Endringene i 2002-budsjettet

Samlet utgjør utgiftsforslagene i det reviderte budsjettet 6 milliarder kroner. De største økningene gjelder går til kommunesektoren og til folketrygden. Regjeringen har tidligere i år foreslått tilleggsbevilgninger på i alt 3,6 milliarder kroner, i hovedsak økte bevilgninger til helseforetakene, forsvaret og sivil beredskap. Budsjettets inntektsside foreslås styrket med netto vel 1,6 milliarder kroner, hvorav økt utbytte fra Statkraft utgjør 950 millioner kroner.

Anslaget for skatte- og avgiftsinntektene m.v. fra Fastlands-Norge er økt med om lag 6,9 milliarder kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett utenom det som har sammenheng med endrede anslag for aktiviteten i økonomien. Kapitalen i Petroleumsfondet ble imidlertid om lag 30 milliarder kroner lavere ved utgangen av 2001 enn lagt til grunn da budsjettet ble vedtatt. Det bidrar til å redusere forventet realavkastning av fondet i år med 1,2 milliarder kroner. Endringene i skatte- og avgiftsanslagene m.v. og i anslaget for forventet avkastning av Statens petroleumsfond gir dermed samlet sett rom for økte utgifter eller reduserte inntekter på 5,7 milliarder kroner i 2002 sammenliknet med saldert budsjett.

Tabellen nedenfor oppsummerer Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet tidligere i år og i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2002. Millioner kroner

Forslag fremmet tidligere i år		3570
Proposisjonen om sykehusøkonomi	1825
Gjennomføringsproposisjon for omlegging av Forsvaret	1043
Norsk militær deltakelse i Afghanistan	557
Sivil beredskap og politiets beredskap	107
Andre forslag	38
Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen		6009
Kompensasjon til fylkeskommunene ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten 1)	2388
Folketrygden (sykepenger, attføring og rehabilitering)	1325
Kommunesektoren, generell styrking	750
Flyktninger og asylsøkere	363
Nettobudsjettering, høyskoler og Forbrukerrådet 1)	210
Fylkeskommuner, betjening av langsiktig gjeld opparb. i 2001	100
Regionale flyplasser	100
Politireformen	92
Flyktningeboliger	75
Toll- og avgiftsetaten	71
Statens vegvesen, rassikring	50
Vern av skog	40
Tilskudd til lærebedrifter	38
Ny opera	35
Statens pensjonskasse	-657
Økt avsetning (inntektsoppgjør)	1024
Andre forslag, netto	5
Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen		1616
Økt utbytte fra Statkraft	950
Tilfeldige inntekter (bl.a. inntekter fra Jahre-boet)	220
Garantipremier statsforetak	122
Andre forslag	324
Skatte- og avgiftslettelse		108
Reduserte tollsatser på industrivarer	100
Andre skatte- og avgiftsforslag	8

1) Disse utgiftene holdes utenfor ved beregning av det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet og den reelle, underliggende utgiftsveksten.
Kilde: Finansdepartementet

En gjennomgang av sluttoppgjøret ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten ut fra ny informasjon innebærer 2 388 millioner kroner i økt bevilgning til fylkeskommunene. Forslag om økte utgifter til kommunesektoren utenom statens overtakelse av ansvaret for sykehusene, er hovedsakelig knyttet til økning av de frie inntektene i kommunene. Nye opplysninger gjør det nødvendig å øke overslagsbevilgningene under regelstyrte ordninger vesentlig. Overslagsbevilgningene under folketrygden foreslås økt med til sammen 1 325 millioner kroner, hvorav 1 100 millioner kroner gjelder sykepenger, mens tilskudd til flyktninger og asylsøkere foreslås økt med 363 millioner kroner fra saldert budsjett. Dette motvirkes noe av at anslått bevilgning til Statens pensjonskasse kan settes ned med 657 millioner kroner. I det reviderte budsjettet fremmes også forslag om økte bevilgninger blant annet til samferdselssektoren, til boligtilskudd, til politireformen, til ny opera, til toll- og avgiftsetaten, til lærebedrifter og til vern av skog.

I Revidert nasjonalbudsjett 2002 er anslaget for årslønnsveksten fra 2001 til 2002 oppjustert med ¾ prosentenhet fra 4 ¼ prosent i tilleggsproposisjonen til 5 prosent eksklusive de særskilte tilleggene til lærerne. Det må derfor påregnes vesentlige merutgifter til lønnsutgifter og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor. En økning i lønnsveksten for statsansatte med ¾ prosentenhet, og en tilsvarende økning i ytelser som er relatert til folketrygdens grunnbeløp, medfører økte utgifter til lønn og trygder på til sammen om lag 1,3 milliarder kroner. Regjeringen finner det på denne bakgrunn nødvendig isolert sett å foreslå en økning av reserven for tilleggsbevilgninger på om lag 1,0 milliarder kroner som en delvis dekning av denne beregnede utgiftsøkningen.