Nr.:

44/2004

Dato:

11.05.2004

Kontaktperson:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886

Økt vekst i norsk økonomi – bedring i arbeidsmarkedet

Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg opp, og situasjonen i arbeidsmarkedet er i ferd med å bedres. Lave renter gir nå kraftige stimulanser til innenlandsk etterspørsel, og det er tegn til økende vekst i internasjonal økonomi.

- Utviklingen i norsk økonomi viser at Regjeringens økonomiske politikk virker, sier finansminister Per-Kristian Foss. - I forslaget til revisjon av budsjettet for 2004 holder Regjeringen fast ved en innretning av budsjettpolitikken som virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Budsjettet støtter opp under en balansert utvikling i norsk økonomi fremover. Samtidig har sterk vekst i trygdeutgiftene medført vanskelige prioriteringer i budsjettarbeidet og gjort det nødvendig med kutt på enkelte områder, sier finansministeren.

Etter salderingen av budsjettet for 2004 har det kommet nye tall som innebærer at skatteinngangen i 2003 og 2004 blir mindre enn tidligere lagt til grunn. I tillegg anslås veksten i utgiftene knyttet til folketrygden å bli høyere enn lagt til grunn ved salderingen av budsjettet. Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2004 innebærer at anslagsendringer knyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag til økte utgifter er dekket inn. Det reviderte budsjettforslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 55,2 milliarder kroner i 2004, som er en økning på om lag 5¾ milliarder 2004-kroner fra regnskapet for 2003.

Regjeringen legger opp til følgende hovedlinjer for revisjonen av budsjettet for 2004:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 55,2 milliarder kroner i 2004. Dette er vel 21 milliarder kroner over forventet realavkastning av Petroleumsfondet ved inngangen til året, mens denne forsjellen var anslått til om lag 16 ½ milliarder kroner i Nasjonalbudsjettet 2004. Økningen må ses i sammenheng med nedjusteringen av skatteanslagene mv. For 2003 anslås avviket mellom det strukturelle underskuddet og forventet realavkastning av Petroleumsfondet nå til knapt 25 milliarder kroner.
  • Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2003 til 2004. I Nasjonalbudsjettet 2004 var den tilsvarende endringen anslått til 0,6 prosentpoeng.
  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2¼ prosent sammenliknet med regnskap for 2003.
  • Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2004 anslås til 68 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.
  • Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2004 anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 159,9 milliarder kroner. Dette er 16,5 milliarder kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004, noe som i hovedsak skyldes at oljeprisanslaget for inneværende år er oppjustert med 30 kroner pr. fat.
  • Medregnet renter og utbytte mv. i Statens petroleumsfond anslås et samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond i 2004 på 123,4 milliarder kroner. Kapitalen i fondet ved utgangen av 2004 anslås til 1016 milliarder kroner.
  • Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2003 til 2004 på i overkant av 7¼ milliarder kroner, eller 3¾ prosent, regnet i forhold til anslag på regnskap i 2003.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Sterkere vekst internasjonalt

I USA og Japan tok den økonomiske veksten seg klart opp mot slutten av fjoråret. Også i Storbritannia er økonomien i god vekst, mens utviklingen i enkelte store EU-land som Tyskland og Italia bidrar til å bremse veksten i euroområdet. Oppsvinget i amerikansk økonomi og sterk vekst i Kina og andre land i Asia vil kunne gi stimulanser til høyere vekst også i euroområdet fremover. Samlet sett anslås BNP-veksten hos Norges handelspartnere å ta seg opp fra 1¼ prosent i fjor til 2½ prosent i år, om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004.

Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp

Oppgangen i norsk økonomi har kommet raskere enn antatt da budsjettet for 2004 ble lagt frem i fjor høst. Lave renter stimulerer innenlandsk etterspørsel, og spesielt det private konsumet viser sterk vekst. En reduksjon av renteforskjellen overfor utlandet på vel 4 prosentpoeng siden desember 2002 bidro til at kronen svekket seg mot andre lands valutaer gjennom 2003. Sammen med sterkere vekst internasjonalt innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene fremstår som bedre enn for ett år siden.

BNP-veksten i Fastlands-Norge ventes å ta seg opp fra 0,7 prosent i fjor til 3¼ prosent i år. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2004 er anslaget for inneværende år oppjustert med vel ½ prosentpoeng.

Bedring i arbeidsmarkedet

Omslaget i fastlandsøkonomien reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Antallet sysselsatte personer har vært relativt stabilt de siste tre kvartalene, etter å ha vist nedgang frem til 2. kvartal i fjor. Etter en markert økning gjennom første halvår i fjor, stabiliserte arbeidsledigheten seg tidligere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, der den gjennomsnittlige (AKU-)ledigheten i år ble anslått til 4,7 prosent. På årsbasis anslås nå en sysselsettingsvekst på 5000 personer i 2004 og en AKU-ledighet på 4,3 prosent. Ledigheten forventes å avta ytterligere i 2005.

Lønnsvekst og prisstigning

Årslønnsveksten anslås nå til 3¾ prosent i 2004, ¼ prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004. Til sammenlikning er lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslått til rundt 3½ prosent.

Konsumprisveksten har vært lav så langt i år, og klart lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Prisveksten er imidlertid ventet å ta seg opp etter hvert som effektene av den sterke kronekursen i 2002 på importprisutviklingen avtar. I tillegg vil virkningen av at elektrisitetsprisene så langt i år har vært lavere enn i fjor vinter falle bort. Veksten i konsumprisene i alt anslås nå til ½ prosent i år og 2 prosent neste år. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE) anslås prisveksten å ta seg opp fra ¾ prosent i 2004 til 2¼ prosent i 2005.

Renter og kronekurs

Siden desember 2002 har Norges Bank satt ned foliorenten med til sammen 5¼ prosentpoeng, til 1,75 prosent. Rentedifferansen i forhold til utlandet har blitt kraftig redusert. Dette har bidratt til at kronekursen, målt ved industriens effektive kronekurs, har svekket seg med om lag 8 prosent siden desember 2002. I anslagene i Revidert nasjonalbudsjett er det som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den effektive kronekursen vil holde seg om lag uendret fra gjennomsnittsnivået i april gjennom både 2004 og 2005. Dette er i tråd med markedets forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminvalutakursene midt i april.

Oljeprisanslaget oppjustert

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det lagt til grunn en oljepris på 170 kroner pr. fat i 2004. Oljeprisen har de siste månedene ligget vesentlig høyere enn dette. På bakgrunn av ny informasjon er oljeprisanslaget for 2004 oppjustert til 200 kroner pr. fat.


Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før1)

Milliarder kroner
2003



2003



2004



2005

Faste priser:

   Privat konsum

721,9

3,7

4,5

3,7

   Offentlig konsum

352,6

1,3

1,8

1,3

   Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt

264,9

-2,5

4,9

5,0

      Oljeutvinning og rørtransport2)

63,3

15,8

11,0

7,1

      Utenriks sjøfart

5,5

-18,2

-4,4

10,7

      Bedrifter i Fastlands-Norge

95,5

-8,3

3,5

5,1

         Industri og bergverk

17,3

-16,6

-0,2

8,3

      Boliger

54,2

-4,3

4,0

5,5

      Offentlig forvaltning

44,6

2,9

3,5

0,1

   Samlet innenlandsk etterspørsel3)

1355,9

0,9

3,7

3,3

   Eksport

646,7

0,1

1,6

3,0

      Herav:

      Råolje og naturgass

287,6

-0,5

-0,4

2,1

      Tradisjonelle varer

188,7

2,5

4,8

5,6

   Import

432,3

1,8

4,7

4,2

     Herav:

      Tradisjonelle varer

281,6

4,1

5,1

4,1

   Bruttonasjonalprodukt

1570,3

0,3

2,4

2,9

   Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge

1247,3

0,7

3,2

3,1

Memo:

   Sysselsetting, personer

-0,6

0,2

0,8

   Arbeidsledighetsprosent (AKU)

4,5

4,3

4,1

   Konsumprisindeksen

2,5

½

2

   Konsumprisindeksen justert for
   avgiftsendringer og
   energipriser (KPI-JAE)

1,1

¾

   Årslønn

4

   Husholdningenes sparerate,
   prosent av disponibel inntekt

7,5

6,3

5,7

   Driftsbalanse overfor utlandet (milliarder kr)

 

202,7

181,1

165,4

1) Beregnet i faste 2001-priser.
2) Inkluderer ikke tjenester.
3) Inklusive lagerendring.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

Regnskap

Anslag på
regnskap

 

2002

2003

2004

Totale inntekter

691,1

700,2

714,6

   Inntekter fra petroleumsvirksomhet

185,3

191,2

180,7

      Skatter og avgifter

89,7

101,4

94,6

      Andre petroleumsinntekter

95,6

89,8

86,1

   Inntekter utenom petroleumsinntekter

505,8

509,0

533,8

      Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

459,8

461,3

492,4

      Andre inntekter

46,0

47,7

41,4

Totale utgifter

584,2

592,7

622,7

   Utgifter til petroleumsvirksomhet

16,1

17,6

20,8

   Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

568,2

575,1

601,9

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens petroleumsfond

106,8

107,5

91,9

-    Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

169,2

173,7

159,9

=   Oljekorrigert overskudd

-62,4

-66,1

-68,0

   Overført fra Statens petroleumsfond

53,4

62,8

68,0

=   Overskudd på statsbudsjettet

-9,0

-3,3

0,0

   Netto avsatt i Statens petroleumsfond

115,8

110,8

91,9

   Rente- og utbytteinntekter mv. i
     Statens petroleumsfond

22,6

25,8

31,5

=   Samlet overskudd på statsbudsjettet
     og i Statens petroleumsfond

129,4

133,3

123,4

Memo:
Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12. målt
til markedsverdi

604,6

847,1

1016,2

   Prosent av BNP

39,7

53,9

62,5

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.