Nr.:

21/2017

Dato:

11.05.2017

Kontakt:  

Finansdepartementets pressetelefon , Telefon +47 22 24 44 11

 PDF versjon for utskrift

Revidert nasjonalbudsjett 2017:

Flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag

Det økonomiske opplegget som ble lagt i Nasjonalbudsjettet 2017 treffer godt. I Revidert nasjonalbudsjett 2017 viderefører regjeringen derfor prioriteringene som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.  

– Ledigheten er på vei ned og veksten i økonomien er på vei opp. Det viser at regjeringens politikk virker og svarer godt på de utfordringene norsk økonomi står overfor både på kort og lang sikt. Med dette budsjettet legger vi godt til rette for nødvendig omstilling, for nye arbeidsplasser og videre vekst, sier finansminister Siv Jensen (FrP). 

Veksten tar seg opp, understøttet av kraftfull økonomisk politikk
Det er tegn til bedring i norsk økonomi. Veksten er på vei opp, på linje med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2017, og arbeidsledigheten har gått ned. Oppgangen er understøttet av lav rente og ekspansiv finanspolitikk. Svak kronekurs har bidratt til en betydelig bedring av konkurranseevnen. 

– I denne regjeringsperioden har vi lagt frem budsjetter som har fremmet arbeid, aktivitet og omstilling. Et av våre viktigste mål er at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til. Vi ser at politikken virker, men det er fremdeles behov for drahjelp fra den økonomiske politikken. Mange føler fortsatt utrygghet og er redde for å miste jobben sin, særlig på Sør- og Vestlandet. Tiltakspakken på 4 milliarder kroner, som ble vedtatt i fjor høst, støtter opp om sysselsetting der oljeprisfallet rammet hardest. Nå styrker vi også innsatsen for oppfølging av unge ledige og langtidsledige, sier finansministeren. 

Regjeringen legger til rette for omstilling og vekst
Samtidig er det viktig at finanspolitikken støtter opp om omstilling og vekst i norsk økonomi. Pengene må brukes riktig, og finanspolitikken må legge til rette for at andre deler av den økonomiske politikken kan virke. 

– Vi må unngå å tråkke så hardt på gasspedalen at vi setter konkurranseevnen og svak krone på spill. Vi kan heller ikke erstatte arbeidsplassene i oljeindustrien med en storstilt utbygging av offentlig sektor. For å lykkes med nødvendig omstilling, må vi prioritere tiltak som øker vekstevnen i økonomien over tid og styrker privat næringsliv, sier finansminister Siv Jensen. 

I budsjettet for 2017 forsterker regjeringen satsingen på innovasjon, kunnskap og infrastruktur. Skattenivået er på vei ned. Disse prioriteringene kan styrke vekstevnen i fastlandsøkonomien. Store omstillingsprosesser er igangsatt for å gjøre offentlig forvaltning bedre og mer effektiv.

– Regjeringens politikk er utformet både for å støtte opp under aktiviteten på kort sikt og for å bidra til omstilling og nyskaping, sier finansministeren. 

Hovedtallene i budsjettrevisjonen 2017
I Revidert nasjonalbudsjett oppdateres budsjettet med ny informasjon, og det foreslås nødvendige endringer i utgifter og inntekter.

Bruken av olje- og fondsinntekter anslås nå til 220,9 milliarder kroner i 2017, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte under­skuddet. Det er 4,7 milliarder kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017 i fjor høst. Bruken anslås å tilsvare 2,9 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot 3,0 prosent i Nasjonalbudsjettet 2017.

Endringen skyldes først og fremst lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel.

Samtidig foreslår regjeringen å øke utgiftene på noen områder. Forslagene innebærer:

  • Styrket innsats mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkeds­tiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.
  • Øke kapasiteten i helse- og omsorgssektoren ved å etablere flere heldøgns omsorgsplasser. Forslaget gir rom for å gi tilsagn til bygging eller rehabilitering av ytterligere 1 300 plasser i 2017.
  • Bedre forholdene for enslige, mindreårige barn i mottak gjennom raskere bosetting. Dette øker utgiftene til bosetting, men reduserer utgiftene til asylmottak og omsorgssentre. Samtidig er dette god integreringspolitikk.

Sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2017 er anslaget for den finanspolitiske impulsen i 2016 og 2017 sett under ett redusert fra 1,4 prosent til 1,2 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Anslaget for bruken av fondsinntekter er justert mer ned i 2016 enn i 2017. Det gjør at den finanspolitiske impulsen i 2017 nå anslås til 0,5 prosent av BNP for Fastlands-Norge, litt høyere enn anslått i fjor høst. Impulsen måler endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP Fastlands-Norge, og er et enkelt mål for hvordan budsjettet bidrar til samlet etterspørsel i økonomien.

– Revisjonen av budsjettet gir en nedgang i bruken av oljepenger på 4,7 milliarder kroner sammenliknet med det budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Budsjettet gir likevel et betydelig bidrag til økt etterspørsel i fastlandsøkonomien. Det trekker opp aktiviteten i økonomien og motvirker arbeidsledighet, sier finansminister Siv Jensen. 

Endringer i skatte- og avgiftsreglene
Regjeringen foreslår noen nye lettelser på til sammen 1 750 millioner kroner på årsbasis.

  • For å stimulere til privat pensjonssparing foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon, samt å utvide dagens ordning for skattefavorisert pensjons­sparing for selvstendig næringsdrivende. 
  • Regjeringen foreslår lettelse til pensjonister gjennom økt minstefradrag for pensjon.
  • For å gjøre nyetableringer mer lønnsomme foreslår regjeringen en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap.
  • Regjeringen følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget om å legge om engangsavgiften for motorsykler i miljøvennlig retning og rapportere om prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av et CO2-fond.  

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet en utvidelse av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for friskoler.