Spørsmål og svar

Søk i Spørsmål og svar:


Spørsmål fra lesere

  • Ekstra ferieuke 2001/2002 vil ramme politietaten nådeløst i forhold til bemanning. Hvordan har regjeringen tenkt å løse denne problemstillingen? Den nye omstruktueringen i etaten vil ikke hjelpe! Frank Oftedal, oltedal

    Hei Frank

    Regjeringen har igangsatt en omfattende omorganisering av politietaten. Reduksjonen av antall politidistrikter vil føre til frigjøring av omlag 450 årsverk, som vil motvirke den effekten av økt ferie som du peker på. Med omorganiseringen vil Regjeringen oppnå mer effektiv og forebyggende bekjempelse av kriminalitet og bli mer publikumsorientert.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Frank

    Regjeringen har igangsatt en omfattende omorganisering av politietaten. Reduksjonen av antall politidistrikter vil føre til frigjøring av omlag 450 årsverk, som vil motvirke den effekten av økt ferie som du peker på. Med omorganiseringen vil Regjeringen oppnå mer effektiv og forebyggende bekjempelse av kriminalitet og bli mer publikumsorientert.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Eg ser finansministeren er opptatt av att ferjerederiene skal få likeverdige konkuransevilkår. Og då lura eg på kva han har tenkt og gjera med frakteflåten sine konkuranse vilkår Fra: Helge Tysse, Osterøy

    De norske fergene i utenriksfart konkurrerer direkte med ferger registrert i Tyskland, Danmark og Sverige. Som følge av at Tyskland innførte lettelser i beskatningen av de ansatte på fergene, fulgte først Danmark, og deretter Sverige, opp med lettelser. Vi valgte derfor å innføre en ordning hvor vi gir rederiene refusjon som tilsvarer inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for de ansatte ombord på fergene.

    Frakteflåten har i dag fordeler som fergene ikke har. Vi har f eks gitt frakteflåten redusert sats for CO2-avgiften, nettopp for å bedre konkurransesituasjonen. Denne gang var det fergerederiene som ble gitt lettelser.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    De norske fergene i utenriksfart konkurrerer direkte med ferger registrert i Tyskland, Danmark og Sverige. Som følge av at Tyskland innførte lettelser i beskatningen av de ansatte på fergene, fulgte først Danmark, og deretter Sverige, opp med lettelser. Vi valgte derfor å innføre en ordning hvor vi gir rederiene refusjon som tilsvarer inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for de ansatte ombord på fergene.

    Frakteflåten har i dag fordeler som fergene ikke har. Vi har f eks gitt frakteflåten redusert sats for CO2-avgiften, nettopp for å bedre konkurransesituasjonen. Denne gang var det fergerederiene som ble gitt lettelser.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor kan dere ikke øke muligheten for etableringslån slik at to voksne mennesker med utdannelse kan få lov til å kjøpe seg en leilighet i stedet for å betale 8000 kr i måneden til den feite foreldregenerasjonen, uten å kunne trekke fra en krone på skat

    Hei Rune

    Boligsituasjonen for unge mennesker i pressområdene er uholdbar. Regjeringen legger derfor, i år som i fjor, fram en rekke forslag for å bedre situasjonen:

    -Regjeringen utvider lånerammen i Husbanken med 2 milliarder kroner, til 15 milliarder kroner. Det kan dermed tildeles etableringslån til 16 000 husstander neste år, dvs 4 000 flere enn i inneværende år.

    -Botilskuddsrammen øker med 62 millioner kroner, til totalt 703 millioner kroner.

    -Økt bostøtte i storbyene.

    Jeg har forøvrig merket meg at Norske Boligbyggelags Landsforbunds reaksjon i dag er: "Budsjettforslaget signaliserer at regjeringen tar boligutfordringene på alvor. Sylvia Brustads boligbudsjett styrker flere ordninger av betydning for boligsektoren."

    Det er også viktig at Regjeringen holder orden i økonomien. Det er derfor bekymringsfullt hvis noen faller for fristelsen til å bruke mer av oljeinntektene enn det Regjeringen legger opp til, og dermed øker presset på renta.

    Lykke til på boligjakten framover!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Rune

    Boligsituasjonen for unge mennesker i pressområdene er uholdbar. Regjeringen legger derfor, i år som i fjor, fram en rekke forslag for å bedre situasjonen:

    -Regjeringen utvider lånerammen i Husbanken med 2 milliarder kroner, til 15 milliarder kroner. Det kan dermed tildeles etableringslån til 16 000 husstander neste år, dvs 4 000 flere enn i inneværende år.

    -Botilskuddsrammen øker med 62 millioner kroner, til totalt 703 millioner kroner.

    -Økt bostøtte i storbyene.

    Jeg har forøvrig merket meg at Norske Boligbyggelags Landsforbunds reaksjon i dag er: "Budsjettforslaget signaliserer at regjeringen tar boligutfordringene på alvor. Sylvia Brustads boligbudsjett styrker flere ordninger av betydning for boligsektoren."

    Det er også viktig at Regjeringen holder orden i økonomien. Det er derfor bekymringsfullt hvis noen faller for fristelsen til å bruke mer av oljeinntektene enn det Regjeringen legger opp til, og dermed øker presset på renta.

    Lykke til på boligjakten framover!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Dere tar bort FUNN-ordningen. Hvordan har dere nå tenkt å stimulere bedrifter, særlig nyetablerte og som ikke er i skatteposisjon, til å drive FoU? Fra: Arne Christian Vangdal, Tromsø

    Hei Arne Christian

    Regjeringen foreslår å innføre en ordning med 20 prosent skattefradrag for FOU-utgifter inntil 4 millioner kroner pr bedrift.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Arne Christian

    Regjeringen foreslår å innføre en ordning med 20 prosent skattefradrag for FOU-utgifter inntil 4 millioner kroner pr bedrift.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Spørsmål fra "Den kombinerede Indretning", et medisinsk museum i Stavanger : Er der bevilget penger til et nasjonalt medisinsk museum i Oslo? I så fall, hvor mye ? Solveig Sandvik, Stavanger

    Hei Solveig

    Jeg er kjent med at Teknisk museum utarbeider et forprosjekt for et nasjonalt medisinsk museum. Arbeidet med planlegging er dermed godt i gang, og på Sosial- og helsedepartementets budsjett sies det at man vil komme tilbake til videre framdriftsplan.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Solveig

    Jeg er kjent med at Teknisk museum utarbeider et forprosjekt for et nasjonalt medisinsk museum. Arbeidet med planlegging er dermed godt i gang, og på Sosial- og helsedepartementets budsjett sies det at man vil komme tilbake til videre framdriftsplan.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • For å få ut den siste halvparten av oljen i våre oljefelt, er det behov for ny teknologi - mye mer spennende enn mobiltelefoner og internett. Myten om at fornybare energi-kilder er mer miljøvennlige - er ofte sterkt overdrevne - utslippene flytter seg bar

    Hei Pål

    Regjeringen er enig med deg i at det er nødvendig å forske på energi, og energiforskning er utpekt til en av de fem satsingsområdene innen forskning fremover. I 2002 er det avsatt omlag 240 millioner kroner til energiforskning, dvs en økning på 40 millioner kroner i forhold til 2001. Den brukerstyrte petroleumsforskningen økes med 9 millioner kroner, og det er satt av 20 millioner kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Pål

    Regjeringen er enig med deg i at det er nødvendig å forske på energi, og energiforskning er utpekt til en av de fem satsingsområdene innen forskning fremover. I 2002 er det avsatt omlag 240 millioner kroner til energiforskning, dvs en økning på 40 millioner kroner i forhold til 2001. Den brukerstyrte petroleumsforskningen økes med 9 millioner kroner, og det er satt av 20 millioner kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Har dere beholdt veiavgift på campingvogn? Hvis så, hvordan kan det forsvares at vi med vogn må betale en urimelig avgift og ikke de som har båt? Hilsen Kåre

    Vi har ingen "veiavgift" for campingvogner, men derimot årsavgift, som er en ren fiskal avgift, dvs en avgift som har til hensikt å skaffe penger til finansiering av velferdsordningene våre.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Vi har ingen "veiavgift" for campingvogner, men derimot årsavgift, som er en ren fiskal avgift, dvs en avgift som har til hensikt å skaffe penger til finansiering av velferdsordningene våre.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva er et BUNNFRADRAG? Pål Bærø, Balsfjord

    Hei Pål

    Bunnfradrag er "minstefradraget" og "personfradraget", dvs generelle fradrag som gjelder de fleste skatteyterne og som trekkes fra inntekten før skatt beregnes.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva er saklig begrunnelse for at fribeløpet i toppskatt i klasse 2 er uendret? Tore Kyllevik, Stavanger

    Hei Tore

    Innslagspunktet for skatteklasse 2 er allerede på 342.200 kr. Ved å heve innslagspunktet for skatteklasse 1 til 320.000 kr reduserer vi denne forskjellen mellom skatteklassene for inntektsgrupper som tjener mer enn gjennomsnittet i Norge.

    Støtte til enslige forsørgere ønsker Regjeringen å innrette i større grad mot de som har lavere inntektsgrunnlag gjennom lavere barnehagesatser, gratis leirskoleopphold for grunnskolen, gratis skolebøker i videregående skole, samt videreføring av reglene for overgangsstøtte, med mer.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Tore

    Innslagspunktet for skatteklasse 2 er allerede på 342.200 kr. Ved å heve innslagspunktet for skatteklasse 1 til 320.000 kr reduserer vi denne forskjellen mellom skatteklassene for inntektsgrupper som tjener mer enn gjennomsnittet i Norge.

    Støtte til enslige forsørgere ønsker Regjeringen å innrette i større grad mot de som har lavere inntektsgrunnlag gjennom lavere barnehagesatser, gratis leirskoleopphold for grunnskolen, gratis skolebøker i videregående skole, samt videreføring av reglene for overgangsstøtte, med mer.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva er satsene (øre/km) for beregning av fordel ved bruk av firmabil? Eks.: nybilpris 400 000 Er det unntak for Finmark med store avstander? Fra: Øystein Siggerud

    I dag beregnes fordelen ved bruk av firmabil slik at du anses å kjøre 10 000 km privat, med tillegg av faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Dersom firmabilen har en listepris på over kr 450 000, skal den årlige fordelen tillegges 10 prosent av overskytende listepris.

    Den eneste endringen vi foreslår her, er å øke den anslåtte private kjøreavstanden fra 10 000 km til 13 000 km. Dette gjør vi fordi det er beregnet at gjennomsnittlig privat kjøring utgjør 13 500 km i året. Det er derfor en skjult fordel når noen (som regel høytlønte personer) kan benytte firmabil privat, og bare beskattes for 10 000 km privat kjøring. Det er ingen endringer i satsen. For en bil med listepris kr 400 000, som du spør om, blir fordelen dermed kr 7 x 13 000. Dette legges til lønnsinntekten og beskattes som personinntekt. Vi har ingen egne regler for Finnmark eller andre steder i Norge med lange avstander.

    I dag beregnes fordelen ved bruk av firmabil slik at du anses å kjøre 10 000 km privat, med tillegg av faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Dersom firmabilen har en listepris på over kr 450 000, skal den årlige fordelen tillegges 10 prosent av overskytende listepris.

    Den eneste endringen vi foreslår her, er å øke den anslåtte private kjøreavstanden fra 10 000 km til 13 000 km. Dette gjør vi fordi det er beregnet at gjennomsnittlig privat kjøring utgjør 13 500 km i året. Det er derfor en skjult fordel når noen (som regel høytlønte personer) kan benytte firmabil privat, og bare beskattes for 10 000 km privat kjøring. Det er ingen endringer i satsen. For en bil med listepris kr 400 000, som du spør om, blir fordelen dermed kr 7 x 13 000. Dette legges til lønnsinntekten og beskattes som personinntekt. Vi har ingen egne regler for Finnmark eller andre steder i Norge med lange avstander.

  • Hva gjøres konkret for å forebygge rusproblematikken? Jarle Iversen, Moss

    Hei Jarle

    Regjeringen foreslår å bevilge omlag 320 millioner kroner til tiltak for rusmiddelmisbrukere og utvikling av sosialtjenesten i 2002. Innsatsen mot rusmiddelproblemer styrkes dermed med 30 millioner kroner. Midlene skal brukes til forebyggende tiltak og styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Jarle

    Regjeringen foreslår å bevilge omlag 320 millioner kroner til tiltak for rusmiddelmisbrukere og utvikling av sosialtjenesten i 2002. Innsatsen mot rusmiddelproblemer styrkes dermed med 30 millioner kroner. Midlene skal brukes til forebyggende tiltak og styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva med egenandeler på medisiner for kronisk syke og uføre. Kjell Kristiansen, Tyssedal

    I årets statsbudsjett legger Regjeringen opp til en sterk skjerming på en rekke områder av kronisk syke. Dette finner du veldig godt redegjort for i Helsedepartementets pressemelding på følgende adresse;

    www.odin.dep.no/bud2002/prm/shd/a.htm#26

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    I årets statsbudsjett legger Regjeringen opp til en sterk skjerming på en rekke områder av kronisk syke. Dette finner du veldig godt redegjort for i Helsedepartementets pressemelding på følgende adresse;

    www.odin.dep.no/bud2002/prm/shd/a.htm#26

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva skjer med rammebetingelsene for den norske frakteflåten? Når kan vi vente oss svenske ordninger? Aud Sævrøy

    Vi har tidligere gitt den norske frakteflåten fordeler for å bedre konkurransesituasjonen. Blant annet har denne flåten lav CO2-avgift. I dette årets budsjett har vi ikke funnet grunn til ytterligere særskilte tiltak for frakteflåten.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Vi har tidligere gitt den norske frakteflåten fordeler for å bedre konkurransesituasjonen. Blant annet har denne flåten lav CO2-avgift. I dette årets budsjett har vi ikke funnet grunn til ytterligere særskilte tiltak for frakteflåten.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor fjerner dere ikke de sære norske avgiftene på biler når importen er på gang ? Dette går ut over miljøet og familie som kan gi dem en sikrere bil. Familier sliter mest av det. Hilsen Nils Harald

    Hei Nils Harald

    Det kan variere fra land til land hvordan avgiftene er utformet, og vi vurderer også fortløpende om avgiftene våre virker etter sin hensikt. Vi har imidlertid det syn at de samlede bilavgiftene bør dekke de kostnader som bilbruken påfører samfunnet, i form av støy, forurensning, kødannelse, slitasje på veiene, og - ikke minst - ulykker!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Nils Harald

    Det kan variere fra land til land hvordan avgiftene er utformet, og vi vurderer også fortløpende om avgiftene våre virker etter sin hensikt. Vi har imidlertid det syn at de samlede bilavgiftene bør dekke de kostnader som bilbruken påfører samfunnet, i form av støy, forurensning, kødannelse, slitasje på veiene, og - ikke minst - ulykker!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva skjer med størrelsen på adopsjonsstøtten, blir det høyere enn det er i år? Tone Berg, Stavern

    Adopsjonsstøtten videreføres på samme nivå som i dag, kr 22 500 pr barn.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Adopsjonsstøtten videreføres på samme nivå som i dag, kr 22 500 pr barn.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hva slags hensyn tar dette Statsbudsjettet til verning av utbygging av store hytte områder, som Gaustad-området? Fra: Fredrik Platou, Asker

    Hei Fredrik

    Regjeringen satser sterkt på arbeidet med vern etter verneloven. Barskogplanarbeidet avsluttes i 2002 med sluttføringen av verneplanen for Øst-Norge. De fylkesvise tematiske verneplanene skal være gjennomført i 2005.

    Forvaltningsbudsjettet for verneområder foreslås styrket med 2 millioner kroner.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Fredrik

    Regjeringen satser sterkt på arbeidet med vern etter verneloven. Barskogplanarbeidet avsluttes i 2002 med sluttføringen av verneplanen for Øst-Norge. De fylkesvise tematiske verneplanene skal være gjennomført i 2005.

    Forvaltningsbudsjettet for verneområder foreslås styrket med 2 millioner kroner.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvilke satsninger på arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM) legger Regjeringen opp til for 2002? Hvilke beløp blir bevilget hver enkelt av de tre sektorene? Christer Nilsson, Åsnes kommune i Hedmark

    Hei Christer

    Satsingen på kultursektoren er sterk i årets budsjett inklusive på oppfølgingen av ABM-meldingen. Særlig økes støtten til museum. Men dette kan du best lese mye og god informasjon om på Kulturdepartementets nettsider på følgende adresse; www.odin.dep.no/bud2002/prm/kd/

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Christer

    Satsingen på kultursektoren er sterk i årets budsjett inklusive på oppfølgingen av ABM-meldingen. Særlig økes støtten til museum. Men dette kan du best lese mye og god informasjon om på Kulturdepartementets nettsider på følgende adresse; www.odin.dep.no/bud2002/prm/kd/

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvor mye av kommunenes totale inntekter vil være "øremerkede" midler fra staten? Vil staten kreve (nye) planer fra kommunene før øremerkede midler eventuelt deles ut? Hvilke øremerkede tilskudd vil gå til oppvekstsektoren? Halvard N. Sveen, Haugesund

    Regjeringen har som mål å avvikle øremerkede ordninger og det er vi i full gang med. Akkurat andelen kan du se omtalt på denne nettsiden (www.statsbudsjett.dep.no) under kommunaldepartementets sider. Nye planer knyttet til nye øremerkede ordninger er ikke ønskelig. Satsingen innen barnehagesektoren er imidlertid et område hvor vi må nøye vurdere i tiden fremover hvordan vi bør følge opp for å sikre en nedgang i foreldrebetalingen. Dette vil Regjeringen diskutere i konsultasjonsordningen med KS. For øremerkede ordninger til oppvekstsektoren vil jeg henvise deg til Barne- og familiedepartementets budsjett på samme web-siden.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Regjeringen har som mål å avvikle øremerkede ordninger og det er vi i full gang med. Akkurat andelen kan du se omtalt på denne nettsiden (www.statsbudsjett.dep.no) under kommunaldepartementets sider. Nye planer knyttet til nye øremerkede ordninger er ikke ønskelig. Satsingen innen barnehagesektoren er imidlertid et område hvor vi må nøye vurdere i tiden fremover hvordan vi bør følge opp for å sikre en nedgang i foreldrebetalingen. Dette vil Regjeringen diskutere i konsultasjonsordningen med KS. For øremerkede ordninger til oppvekstsektoren vil jeg henvise deg til Barne- og familiedepartementets budsjett på samme web-siden.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor er det bare ansatte i fergerederier som får nettolønnsordning, og ikke alle sjøfolk innen utenriks sjøfart? Vi er nå bare 1500 sjøfolk tilbake, av 70000, og mens AP utreder og utreder forsvinner de siste av oss. Eirik Wiik, Steigen

    Hei Eirik

    Dette skyldes ønsket om å ha konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til våre naboland, som nå gir skattelettelser for ansatte i fergerederiene.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Eirik

    Dette skyldes ønsket om å ha konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til våre naboland, som nå gir skattelettelser for ansatte i fergerederiene.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor gjør ikke statsråden noe som helst med årsavgiften? Den kan jo i det minste - og med enkle grep - gis en profil som gjenspeiler eks. verdi, alder, Co2-utslipp, bruk e.l., og dermed et snev av rettferdighet og forståelse. Fra: Egil O

    Årsavgiften er ment å være en rent fiskal avgift, med andre ord en avgift som bare har til formål å skaffe staten inntekter. En slik avgift bør være enklest mulig. De elementene du nevner - verdi, alder, CO2-utslipp, etc - blir ivaretatt gjennom andre avgifter som engangsavgiften, vektårsavgiften, CO2-avgiften og drivstoffavgiftene. Der er imidlertid grunn til fortløpende å vurdere alle disse avgiftene som er relatert til bilbruk, for å se om de er innrettet slik at de oppfyller de formål avgiftene skal ha. Denne gang har vi ikke funnet grunn til å gjøre endringer her.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Årsavgiften er ment å være en rent fiskal avgift, med andre ord en avgift som bare har til formål å skaffe staten inntekter. En slik avgift bør være enklest mulig. De elementene du nevner - verdi, alder, CO2-utslipp, etc - blir ivaretatt gjennom andre avgifter som engangsavgiften, vektårsavgiften, CO2-avgiften og drivstoffavgiftene. Der er imidlertid grunn til fortløpende å vurdere alle disse avgiftene som er relatert til bilbruk, for å se om de er innrettet slik at de oppfyller de formål avgiftene skal ha. Denne gang har vi ikke funnet grunn til å gjøre endringer her.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor kan ikke de med minst inntekt også nyte godt av maksimalverdien på minstefradrag; det er vel de som trenger det mest? Fra: Tor Egil Roheim, Oslo

    I budsjettet for 2000 fikk vi gjennomslag for innføring av det såkalte "lønnsfradraget", som innebar en betydelig skattelette for personer med de laveste inntektene. I år gir vi personer med midlere inntekter et løft ved å overregulere øvre grense i minstefradraget, men dette må ses i sammenheng! Det har vært viktig for oss å redusere marginalskatten for lave og middels inntekter, for å oppnå at flere velger å arbeide eller å øke arbeidsinnsatsen sin. Det trenger vi!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    I budsjettet for 2000 fikk vi gjennomslag for innføring av det såkalte "lønnsfradraget", som innebar en betydelig skattelette for personer med de laveste inntektene. I år gir vi personer med midlere inntekter et løft ved å overregulere øvre grense i minstefradraget, men dette må ses i sammenheng! Det har vært viktig for oss å redusere marginalskatten for lave og middels inntekter, for å oppnå at flere velger å arbeide eller å øke arbeidsinnsatsen sin. Det trenger vi!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor må Statens Lånekasse drives som en profittmaksimerende bedrift? Hvis man virkelig ønsker å verdsette høyere utdanning, bør man vise dette på en annen måte enn å øke inntektsgrenser osv. Så lenge det er knyttet så høye renter til tilbakebetalingen

    Hei Lars

    Lånekassens vilkår er basert på statens innlånsrente som er meget gunstig pluss et tillegg for administrative kostnader. I tillegg foreslår Regjeringen i statsbudsjettet for neste år å øke stipendandelen til 39 prosent fra dagens 31 prosent - dvs en økning på 1.000 kr pr måned. Dette forutsetter imidlertid at studentene oppnår de vekttall som forutsatt i studieprogresjonen.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Lars

    Lånekassens vilkår er basert på statens innlånsrente som er meget gunstig pluss et tillegg for administrative kostnader. I tillegg foreslår Regjeringen i statsbudsjettet for neste år å øke stipendandelen til 39 prosent fra dagens 31 prosent - dvs en økning på 1.000 kr pr måned. Dette forutsetter imidlertid at studentene oppnår de vekttall som forutsatt i studieprogresjonen.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor skal Norge fortsatt være et annerledesland hva gjelder beskatning av formue? Mange andre OECD-land har ikke formueskatt, og få land lar skatten påløpe ved så små summer. Innslagspunktet er allerede ved 120000 og høyeste formueskattesats (1,1prosen

    Formueskatten må sees i sammenheng med øvrige skatteregler i Norge herunder selskapsskatten på 28 prosent som er lavt internasjonalt samt en meget lav eiendomsbeskatning i internasjonal sammenheng. Det er forøvrig et mål for regjeringens skattepolitikk å behandle ulike investeringsformer/spareformer likt slik at skattereglene ikke bidrar til feil investeringer.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Formueskatten må sees i sammenheng med øvrige skatteregler i Norge herunder selskapsskatten på 28 prosent som er lavt internasjonalt samt en meget lav eiendomsbeskatning i internasjonal sammenheng. Det er forøvrig et mål for regjeringens skattepolitikk å behandle ulike investeringsformer/spareformer likt slik at skattereglene ikke bidrar til feil investeringer.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor skal vi i klasse 2. fortsatt straffes for at vi står på og arbeider da. Det er jo ingen øking der ! Roger larsen, Sarpsborg

    Hei Roger!

    Innslagspunktet for skatteklasse 2 er allerede på 342.200 kr. Ved å heve innslagspunktet for skatteklasse 1 til 320.000 kr reduserer vi denne forskjellen mellom skatteklassene for inntektsgrupper som tjener mer enn gjennomsnittet i Norge. Støtte til enslige forsørgere ønsker Regjeringen å innrette i større grad mot de som har lavere inntektsgrunnlag gjennom lavere barnehagesatser, gratis leirskoleopphold for grunnskolen, gratis skolebøker i videregående skole, samt videreføring av reglene for overgangsstøtte, med mer.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Roger!

    Innslagspunktet for skatteklasse 2 er allerede på 342.200 kr. Ved å heve innslagspunktet for skatteklasse 1 til 320.000 kr reduserer vi denne forskjellen mellom skatteklassene for inntektsgrupper som tjener mer enn gjennomsnittet i Norge. Støtte til enslige forsørgere ønsker Regjeringen å innrette i større grad mot de som har lavere inntektsgrunnlag gjennom lavere barnehagesatser, gratis leirskoleopphold for grunnskolen, gratis skolebøker i videregående skole, samt videreføring av reglene for overgangsstøtte, med mer.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Hvorfor øker ikke sjømannsfradraget i takt med minstefradraget? Fra: Kenneth Karlsen, Sandnessjøen

    Hei Kenneth

    Det har vært vanlig praksis at de mer særskilte fradragene som bare gjelder enkelte grupper, som f eks sjømannsfradraget, ikke automatisk justeres i takt med lønnsveksten. Mer generelle fradrag som gjelder de fleste skattyterne, slik som personfradraget og minstefradraget, er det derimot vanlig å justere hvert år. I år har Regjeringen funnet det mest viktig å gi minstefradraget et betydelig løft, for å senke marginalskatten for de midlere inntektene, for på denne måten å stimulere flest mulig til å gå ut i arbeid eller øke arbeidsandelen sin.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Kenneth

    Det har vært vanlig praksis at de mer særskilte fradragene som bare gjelder enkelte grupper, som f eks sjømannsfradraget, ikke automatisk justeres i takt med lønnsveksten. Mer generelle fradrag som gjelder de fleste skattyterne, slik som personfradraget og minstefradraget, er det derimot vanlig å justere hvert år. I år har Regjeringen funnet det mest viktig å gi minstefradraget et betydelig løft, for å senke marginalskatten for de midlere inntektene, for på denne måten å stimulere flest mulig til å gå ut i arbeid eller øke arbeidsandelen sin.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Jeg er en student som interesserer meg for den nye studiestøttemoddelen. Jeg bor billig og har en studiejobb ved siden av studiet, derfor har jeg valgt å ikke ta opp studielån. Jeg vil gjerne ta del i den økte stipendandelen. Er da nødt til å ta opp lån f

    Hei Terje

    Du er ikke nødt til å ta opp lån for å få stipend, men hvis du ikke avlegger vektall som forventet vil du kunne få omgjort deler av stipendet til lån.

    Lykke til med eksamen!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Terje

    Du er ikke nødt til å ta opp lån for å få stipend, men hvis du ikke avlegger vektall som forventet vil du kunne få omgjort deler av stipendet til lån.

    Lykke til med eksamen!

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Jeg er generalsekretær i en frivillig organiasjon. Hva gjøres i budsjettet med driftsstøte til oss som er ungdomsorganisasjon, momsfritak eller kompensasjon og skattefritak for gaver til organisasjonen Er det andre godbiter for organisasjoner i budsjettet

    Hei Kåre Rune

    Regjeringens budsjettforslag kommer også det frivillige arbeidet til gode, og la meg nevne noe av det som angår dere:

    -Frivillige organisasjoner blir kompensert for merutgifter som følge av momsreformen.

    -Fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner blir doblet, fra 900 til 1800 kroner.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Kåre Rune

    Regjeringens budsjettforslag kommer også det frivillige arbeidet til gode, og la meg nevne noe av det som angår dere:

    -Frivillige organisasjoner blir kompensert for merutgifter som følge av momsreformen.

    -Fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner blir doblet, fra 900 til 1800 kroner.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Planlegges incitamenter/tiltak for å gjøre det litt mer spennende og utfordrende for oss over 50 å fortsette i yrkeslivet? Hva gjøres for å lette det økonomiske trykket for voksne, enslige med inntekt over fattigdomsgrensen? Turid Nyhagen, Fredrikstad

    Det er et viktig mål for Regjeringen å holde de som er over femti år i yrkesaktivitet frem til pensjonsalder og for øvrig så lenge som de måtte ønske det. Derfor har Regjeringen startet et omfattende arbeid med å utarbeide en seniorpolitikk som tar høyde for dette. Herunder reduserer vi arbeidsgiveravgiften for de over 62 år med 4 prosent fra 1 juli neste år. For øvrig økes bunnfradraget til 43.000 kroner noe som kommer de med inntekt over 191.000 kroner til gode gjennom lavere skatt.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Det er et viktig mål for Regjeringen å holde de som er over femti år i yrkesaktivitet frem til pensjonsalder og for øvrig så lenge som de måtte ønske det. Derfor har Regjeringen startet et omfattende arbeid med å utarbeide en seniorpolitikk som tar høyde for dette. Herunder reduserer vi arbeidsgiveravgiften for de over 62 år med 4 prosent fra 1 juli neste år. For øvrig økes bunnfradraget til 43.000 kroner noe som kommer de med inntekt over 191.000 kroner til gode gjennom lavere skatt.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Synes finansministeren det er rettferdig ovenfor oss som prøver å drive næring i distrikts-Norge utenom jordbruk, at beskatningen av bilbruk økes? Fra: Øystein Mengkrog, Løten

    Hei Øystein

    Det er riktig at det foreslås en viss innstramming i kjøregodtgjørelsene og firmabilbeskatningen. Dette blir imidlertid mer enn oppveid av forslagene om redusert skatt på arbeid, blant annet økning i minstefradraget og oppjusteringen av innslagspunktet for toppskatt. Jeg minner også om at bensinavgiftene er senket to ganger i løpet av inneværende år, noe som er svært viktig for næringsdrivende i distriktene som er avhengig av å bruke bil.

    Hei Øystein

    Det er riktig at det foreslås en viss innstramming i kjøregodtgjørelsene og firmabilbeskatningen. Dette blir imidlertid mer enn oppveid av forslagene om redusert skatt på arbeid, blant annet økning i minstefradraget og oppjusteringen av innslagspunktet for toppskatt. Jeg minner også om at bensinavgiftene er senket to ganger i løpet av inneværende år, noe som er svært viktig for næringsdrivende i distriktene som er avhengig av å bruke bil.

  • Vedrørende Handlingsplan for eldreomsorgen, Stortingsmelding nr. 50, kommunenes planer. Hva gjøres i forhold reelle innmeldte behov fra kommunene og bevilgede midler fra staten, ut fra det en ser blir det et gap her. Dette er svært frustrerende da Staten

    Hei Lis Berit

    Under handlingsplanen for eldreomsorg er det allerede blitt bevilget omlag 34 milliarder kroner. For neste år foreslår vi ytterligere 3,4 milliarder kroner. Før handlingsplanen avsluttes vil det ha blitt bygd 33 000 nye omsorgsplasser og sykehjemsplasser, og bemanningen styrket med 12 000 nye årsverk. I tillegg legger vi til rette for at ytterligere 5 500 nye årsverk fram til 2007 kan bli finansiert gjennom inntektssystemet.

    Utbygging av eldreomsorgen har altså hatt svært stor prioritet for Arbeiderpartiet de siste årene, og satsingen har gitt gode resultater rundt i kommunene. Vi vil selvsagt også i tiden framover ha nødvendig fokus på eldreomsorgstilbudet. Hvis det viser seg at det har utviklet seg urettferdigheter mellom kommunene eller at tilbudet fortsatt ikke er tilfredsstillende, må vi selvsagt se på det.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Lis Berit

    Under handlingsplanen for eldreomsorg er det allerede blitt bevilget omlag 34 milliarder kroner. For neste år foreslår vi ytterligere 3,4 milliarder kroner. Før handlingsplanen avsluttes vil det ha blitt bygd 33 000 nye omsorgsplasser og sykehjemsplasser, og bemanningen styrket med 12 000 nye årsverk. I tillegg legger vi til rette for at ytterligere 5 500 nye årsverk fram til 2007 kan bli finansiert gjennom inntektssystemet.

    Utbygging av eldreomsorgen har altså hatt svært stor prioritet for Arbeiderpartiet de siste årene, og satsingen har gitt gode resultater rundt i kommunene. Vi vil selvsagt også i tiden framover ha nødvendig fokus på eldreomsorgstilbudet. Hvis det viser seg at det har utviklet seg urettferdigheter mellom kommunene eller at tilbudet fortsatt ikke er tilfredsstillende, må vi selvsagt se på det.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Vedrørende hvordan unge kan skaffe seg bolig, svares det: Det kreves derfor en solidarisk boligpolitikk, og Regjeringen har lagt dette til grunn for forslaget til Statsbudsjett for 2002. Hvor i budsjettet har regjeringen gitt uttrykk for dette, og hvilke

    Hei JF

    Boligpolitikken er viktig for Arbeiderpartiet. Derfor satser regjeringen mye på økt boligbygging. Dette gis en bred omtale i budsjettdokumentet til Kommunal- og regionaldepartementet. Men også i dokumentet som heter Statsbudsjettet medregnet folketrygden finner du en summarisk omtale av alle forslagene på side 33. Her fremgår det at vi øker etableringslånene og boligtilskuddene i Husbanken, vi øker lånerammene i Husbanken med 2 milliarder, øker bostøtten i de fire største byene, fortsette storbysatsingen mot uverdige boforhold, med mer. Men særlig viktig for unge mennesker som ønsker å etablere seg er kommunenes evne til å sette av nok tomter og aktivt engasjere seg i utbyggingen av rimelige boliger. Også Regjeringens evne til å sikre en stabil økonomisk utvikling som ikke øker presset på renten, er viktig.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei JF

    Boligpolitikken er viktig for Arbeiderpartiet. Derfor satser regjeringen mye på økt boligbygging. Dette gis en bred omtale i budsjettdokumentet til Kommunal- og regionaldepartementet. Men også i dokumentet som heter Statsbudsjettet medregnet folketrygden finner du en summarisk omtale av alle forslagene på side 33. Her fremgår det at vi øker etableringslånene og boligtilskuddene i Husbanken, vi øker lånerammene i Husbanken med 2 milliarder, øker bostøtten i de fire største byene, fortsette storbysatsingen mot uverdige boforhold, med mer. Men særlig viktig for unge mennesker som ønsker å etablere seg er kommunenes evne til å sette av nok tomter og aktivt engasjere seg i utbyggingen av rimelige boliger. Også Regjeringens evne til å sikre en stabil økonomisk utvikling som ikke øker presset på renten, er viktig.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Vedtatt fjerning av Investeringsavgift pr. 01.04.02 skal utsettes til 1.oktober. Hvorfor ikke heller nedtrappe avgiften med f.eks. 3prosent fra 01.04 og resterende 4 prosent i 2003. Stabile rammevilkår er som kjent viktig for næringslivet. Stein Erik

    Investeringsavgiften inndrar 6 milliarder kroner hvert år. Avgiften er imidlertid full av unntak og svært krevende å administrere. Arbeiderpartiet foreslo derfor allerede i 1992 å avvikle den, men fikk ikke gjennomslag for det den gangen. Nå foreslår vi å avvikle den som vedtatt i Stortinget men utsatt med ett halvt år. En avgiftslettelse av et slikt omfang må finansieres enten over noe mer tid som du selv antyder i ditt svar, eller ved økning av andre skatter og avgifter for næringslivet. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til å bruke noe mer tid på denne avviklingen og prioritert - i dagens situasjon - å gi lettelser i skatten på arbeid. En gradvis nedtrapping av investeringsavgiften hadde ikke hjulpet på den administrative og kompliserte byrden, og vi foretrekker derfor heller en fullstendig avvikling 1 oktober.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Investeringsavgiften inndrar 6 milliarder kroner hvert år. Avgiften er imidlertid full av unntak og svært krevende å administrere. Arbeiderpartiet foreslo derfor allerede i 1992 å avvikle den, men fikk ikke gjennomslag for det den gangen. Nå foreslår vi å avvikle den som vedtatt i Stortinget men utsatt med ett halvt år. En avgiftslettelse av et slikt omfang må finansieres enten over noe mer tid som du selv antyder i ditt svar, eller ved økning av andre skatter og avgifter for næringslivet. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til å bruke noe mer tid på denne avviklingen og prioritert - i dagens situasjon - å gi lettelser i skatten på arbeid. En gradvis nedtrapping av investeringsavgiften hadde ikke hjulpet på den administrative og kompliserte byrden, og vi foretrekker derfor heller en fullstendig avvikling 1 oktober.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Som fylkestingsrepresentat fra Østfold fylkeskommune har vi spesielt de siste 2 år merket nedgang i inntektene pga skatteomlegging, økte utgifter til KLP og reduserte inntekter i DRG-systemet. Vi har etter at sykehusene forsvinner et tilpassningsbehov på

    Hei Anne

    Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2002 på om lag 3,5 milliarder kroner. Realveksten på 3,5 milliarder kroner fordeles om lag likt på frie inntekter og øremerkede tilskudd. Veksten i frie inntekter på 1,775 milliarder kroner fordeles med 0,525 milliarder kroner på fylkeskommunene og 1,250 milliarder kroner på kommunene. Dette gir en noe sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene.

    I budsjettet øker bevilgningene til sykehusdrift med 1,5 milliarder kroner. Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene, og staten overtar samtidig fylkeskommunenes gjeldsforpliktelser.

    Budsjettforslaget vil derfor bety både at pasientbehandlingen i Østfold kan bli bedre og at Østfold fylkeskommunes økonomi kan bedres.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Anne

    Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2002 på om lag 3,5 milliarder kroner. Realveksten på 3,5 milliarder kroner fordeles om lag likt på frie inntekter og øremerkede tilskudd. Veksten i frie inntekter på 1,775 milliarder kroner fordeles med 0,525 milliarder kroner på fylkeskommunene og 1,250 milliarder kroner på kommunene. Dette gir en noe sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene.

    I budsjettet øker bevilgningene til sykehusdrift med 1,5 milliarder kroner. Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene, og staten overtar samtidig fylkeskommunenes gjeldsforpliktelser.

    Budsjettforslaget vil derfor bety både at pasientbehandlingen i Østfold kan bli bedre og at Østfold fylkeskommunes økonomi kan bedres.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Vil barnebidragsytere få en skatteskjerpning på minst 28 prosent av pålagt bidragsbeløp fra 2002. Blir dette i så fall kompansert på noen måte. Fra: Birger Eriksrud, Akershus

    Hei Birger

    Som du da har registrert så vedtok Stortinget i våres ny bidragsordning. Men denne omleggingen vil ikke skje neste år men først om tre til fire år frem i tid, fordi Rikstrygdeverket trenger tid til å legge om sine system. Dermed er svaret nei på ditt spørsmål - det blir ikke skatt på bidragsyters hånd men fortsatt på bidragmottagers hånd.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Hei Birger

    Som du da har registrert så vedtok Stortinget i våres ny bidragsordning. Men denne omleggingen vil ikke skje neste år men først om tre til fire år frem i tid, fordi Rikstrygdeverket trenger tid til å legge om sine system. Dermed er svaret nei på ditt spørsmål - det blir ikke skatt på bidragsyters hånd men fortsatt på bidragmottagers hånd.

    Vennlig hilsen

    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen