Den økonomiske politikken

Budsjettpolitikken
Hovedformålet med budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd. Budsjettpolitikken skal også bidra til en stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt.

De nye retningslinjene for budsjettpolitikken, som ble lagt fram i vår, innebærer at:

  • Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. For det enkelte budsjettår skal det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet om lag tilsvare forventet realavkastning av Petroleumsfondet.
  • Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Den endelige beslutningen om hvor mye en skal bruke av oljeinntektene for det enkelte budsjettår, fattes med utgangspunkt i en vurdering av den aktuelle konjunktursituasjonen.

Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at statens bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, om lag skal tilsvare forventet realavkastning av Statens petroleumsfond.

Se større bilde Kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til 2002 anslås nå til om lag 650 milliarder kroner, medregnet innbetalingene fra salg av SDØE-andeler til Statoil og Statoilaksjer. Med en forventet realavkastning på 4 prosent gir handlingsregelen i utgangspunktet grunnlag for en bruk av oljeinntekter på om lag 26 milliarder kroner i 2002.

I tråd med retningslinjene må bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet også vurderes i lys av konjunktursituasjonen. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy kapasitetsutnyttelse og et stramt arbeidsmarked. Usikkerheten omkring den internasjonale utviklingen har økt de siste månedene, spesielt etter terroraksjonene i USA 11. september og de etterfølgende militæraksjonene. Selv om den økonomiske utviklingen internasjonalt skulle bli svakere enn lagt til grunn, synes imidlertid faren for et markert tilbakeslag i norsk økonomi liten. Utsiktene for norsk økonomi de nærmeste årene peker i retning av et fortsatt høyt aktivitetsnivå og et stramt arbeidsmarked med mangel på mange typer arbeidskraft. Dette tilsier varsomhet i opptrappingen av bruken av oljeinntekter.

Se større bilde Etter en samlet vurdering har Regjeringen kommet til at budsjettpolitikken i 2002 bør rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigerte budsjettunderskuddet lik forventet realavkastning i Petroleumsfondet på 26 milliarder kroner. Dette innebærer en reell økning i bruken av oljeinntekter fra 2001 til 2002 på om lag 6 milliarder kroner, som er 2 milliarder mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Denne oppjusteringen skyldes først og fremst at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2001 nå anslås 1½ milliarder kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg er anslaget på kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til neste år justert noe opp, blant annet på bakgrunn av inntekter fra salg av SDØE-andeler til Statoil og Statoilaksjer.

Regjeringen legger opp til at vel halvparten av det økte handlingsrommet benyttes til å redusere skatte- og avgiftsnivået. Regjeringen har videre lagt stor vekt på å videreutvikle velferdstilbudet. Regjeringen har også prioritert tiltak som kan bedre produktiviteten og utnyttelsen av ressursene i økonomien, herunder tiltak for å forbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme teknologiutvikling.

Se større bilde

Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 prosent målt ved anslag på regnskap fra 2001 til 2002, tilsvarende vel 9 milliarder kroner i 2001-priser. Av dette utgjør veksten i folketrygdens utgifter alene om lag halvparten.

Skatte- og avgiftspolitikken
De viktigste formålene med skatte- og avgiftssystemet er å finansiere offentlige velferdsordninger, bidra til en rettferdig inntektsfordeling og til at ressursene brukes på en effektiv måte. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet i størst mulig grad skal bygge på brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Relativt lave skattesatser og brede skattegrunnlag vil redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatningen.

Ved utformingen av skatte- og avgiftsforslaget for 2002 har Regjeringen særlig lagt vekt på tiltak som kan stimulere til økt tilgang på arbeidskraft. Regjeringen vil redusere skatten på arbeid. Regjeringens forslag om økning i minstefradraget og heving av innslagspunktet for å betale toppskatt vil redusere marginalskatten for personer med lavere og midlere inntekter. Forslagene innebærer at anslagsvis 195 000 skattytere vil få lavere marginalskatt.

De foreslåtte endringene innebærer en reell reduksjon i innbetale skatter og avgifter på om lag 3,5 milliarder kroner fra 2001 til 2002. I påløpt verdi reduseres skatter og avgifter med knapt 7,7 milliarder kroner.

Pengepolitikken
Samtidig med at Regjeringen la fram nye retningslinjer for budsjettpolitikken, ble det vedtatt nye retningslinjer for pengepolitikken. De nye retningslinjene innebærer at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. Den skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent Det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet. Utøvelsen av pengepolitikken skal være framoverskuende og bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke kan sies å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten. Norges Bank har holdt foliorenten uendret på 7 prosent siden september 2000.

Se større bilde De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer samlet sett en styrking av stabiliseringspolitikken, ved at pengepolitikken klarere enn før vil understøtte budsjettpolitikken i å jevne ut utviklingen i produksjon og sysselsetting. På liknende måte må budsjettpolitikken, strukturpolitikken og sysselsettingspolitikken gjensidig understøtte hverandre for å øke effektiviteten og vekstevnen i norsk økonomi, både i offentlig og privat sektor.

Hovedformålet med inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet har vært å koordinere lønnsdannelsen og dermed bidra til en moderat pris- og lønnsvekst, slik at grunnlaget for en høy sysselsetting og lav arbeidsledighet styrkes. Det legges vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor og fortsatt lav arbeidsledighet.

For nærmere informasjon om hovedelementene den økonomiske politikken, se Nasjonalbudsjettet 2002, kapittel 1.


Hovedtall i Statsbudsjettet 2002

Regjeringen legger opp til å bruke 6 milliarder kroner mer av oljeinntektene i 2002 enn i 2001. Dette er i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken som det er bred enighet i Stortinget om. Vel halvparten av økningen i bruken av oljeinntekter går til å redusere skatter og avgifter.

De nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at statens bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, om lag skal tilsvare forventet realavkastning av Statens petroleumsfond. Dette vil gi en gradvis opptrapping av bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, samtidig som staten i årene framover setter til side en betydelig del av oljeinntektene for å kunne dekke framtidige utgifter.

Hovedtrekkene i Regjeringens budsjett for 2002 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd lik forventet realavkastning i Petroleumsfondet på 26 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet øker reelt med 6 milliarder kroner fra 2001 til 2002, som er 2 milliarder kroner mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Den viktigste årsaken til dette er at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2001 nå er anslått 1½ milliarder kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har innarbeiding av inntektene fra salget av SDØE-andeler til Statoil og av Statoil-aksjer bidratt til at kapitalen i Petroleumsfondet er justert noe opp.
  • Innbetalte skatter og avgifter reduseres med om lag 3,5 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Påløpte skatte- og avgiftsinntekter reduseres med knapt 7,7 milliarder kroner.
  • En reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 prosent fra anslag på regnskap for 2001, tilsvarende en økning på vel 9 milliarder kroner. Av dette utgjør veksten i folketrygdens utgifter alene om lag halvparten.
  • De samlede inntektene til kommunene foreslås økt reelt med om lag 3½ milliarder kroner, tilsvarende knapt 2 prosent, i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen. Overføringene til spesialisthelsetjenesten er da holdt utenom. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2001 er den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter om lag 1¾ milliarder kroner, eller om lag 1 prosent.
  • Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2002 anslås til 36,1 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes inn ved en overføring fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse. Økningen i det oljekorrigerte underskuddet fra 2001 til 2002 må ses i lys av en ekstraordinær nedbetaling av fylkeskommunal gjeld på knapt 19 milliarder kroner i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
  • Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 169,4 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24,0 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås dermed til 193,4 milliarder kroner i 2002.
  • Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås til 210,8 milliarder kroner i 2002, tilsvarende 14,0 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

 

Saldert budsjett 2001

Anslag på regnskap 2001

Anslag på regnskap 2002

Totale inntekter

679,4

746,1

738,3

 

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

206,0

262,0

221,9

 

Inntekter utenom petroleumsinntekter

473,4

484,0

516,4

Totale utgifter

502,4

505,0

568,9

 

Utgifter til petroleumsvirksomhet

17,0

17,2

16,4

 

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

485,4

487,8

552,5

 

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens petroleumsfond

177,0

241,1

169,4

-

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

189,0

244,9

205,5

=

Oljekorrigert overskudd

-12,0

-3,8

-36,1

+

Overført fra Statens petroleumsfond

12,0

3,8

36,1

=

Overskudd på statsbudsjettet

0,0

0,0

0,0

+

Netto avsatt i Statens petroleumsfond

177,0

241,1

169,4

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond

15,2

18,4

24,0

=

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond

192,2

259,5

193,4

Kilde: Finansdepartementet