Nøkkeltall for norsk økonomi

Se større bilde Økt usikkerhet internasjonalt
Internasjonalt har den økonomiske veksten avtatt markert det siste året, og utsiktene framover synes nå mer usikre enn på lenge. Terroraksjonen i USA og de etterfølgende militæraksjonene har forsterket dette bildet. Veksten i verdensøkonomien i 2001 ligger an til å bli den svakeste siden begynnelsen av 1990-tallet. Svakere vekst internasjonalt kan bidra til lavere norsk eksportvekst. Også på andre områder i norsk økonomi har det de siste månedene vært enkelte tegn til svakere utvikling. Hovedbildet er likevel et fortsatt høyt aktivitetsnivå i økonomien. Arbeidsmarkedet er stramt, med mangel på flere typer arbeidskraft.

Selv om utviklingen internasjonalt skulle bli svakere enn lagt til grunn synes faren for et markert økonomisk tilbakeslag i Norge liten. Norsk økonomi er i god balanse. I motsetning til situasjonen etter oppgangen midt på 1980-tallet er husholdningenes finansielle posisjon solid. Økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet innebærer en stimulans til innenlandsk etterspørsel. I tillegg vil den høye aktiviteten i Nordsjøen i første omgang ikke i nevneverdig grad bli påvirket av et internasjonalt konjunkturomslag, med mindre oljeprisen skulle legge seg på et klart lavere nivå.

Se større bilde Verdiskapingen (BNP)
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til henholdsvis 1,2 og 1,9 prosent i 2001 og 2002, mot en vekst på 1,8 prosent i fjor. Anslaget for i år må ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsproduksjonen. Som følge av store nedbørsmengder økte elektrisitetsproduksjonen til et svært høyt nivå i 2000. I år har produksjonen falt tilbake mot et mer normalt nivå, noe som bidrar til å dempe veksten i fastlandsøkonomien. Utenom elektrisitetsforsyning anslås veksten i fastlandsøkonomien å ta seg opp. Som følge av økt råoljeproduksjon anslås veksten i BNP i alt til 1¾ prosent i 2001 og 3¼ prosent i 2002.



Arbeidsmarkedet
Til tross for en relativt moderat vekst i fastlandsøkonomien de siste par årene er arbeidsmarkedet fortsatt stramt. Både sysselsettingen og arbeidsstyrken vokser moderat. På årsbasis anslås det nå en sysselsettingsvekst på 10 000 personer i 2001 og 15 000 personer i 2002.

I 2000 utgjorde arbeidsledigheten 3,4 prosent av arbeidsstyrken, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. AKU-ledigheten lå stabilt på 3,4 prosent av arbeidsstyrken i både 1. og 2. kvartal i år, men økte til 3,6 prosent i juli og august. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til de sesongjusterte månedstallene fra AKU. Også den registrerte ledigheten har økt noe sesongjustert de siste par månedene, og lå ved utgangen av september på om lag samme nivå som ved årsskiftet. AKU-ledigheten anslås å holde seg på 3,4 prosent av arbeidsstyrken både i 2001 og 2002.

Det stramme arbeidsmarkedet gjenspeiles også i Aetats bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen tyder på at bedriftene i alt mangler 43 000 arbeidstakere, som er en økning på 4000 fra i fjor. Mangelen på arbeidskraft er særlig stor blant håndverkere. I tillegg rapporteres det om problemer med å rekruttere arbeidskraft til både privat og offentlig tjenesteyting.


Se større bilde Prisstigning og lønnsvekst
Utviklingen i konsumprisene har hittil i år vært preget av avgiftsendringer og økte elektrisitetspriser. Selv om avgiftsendringene for inneværende år kun i liten grad påvirker den gjennomsnittlige prisveksten fra 2000 til 2001, påvirkes forløpet gjennom året i betydelig grad. Økningen av den generelle momssatsen i januar i år bidro til å trekke opp den gjennomsnittlige prisveksten i første halvår til hele 3,8 prosent. Halveringen av matmomsen fra 1. juli bidrar derimot til at tolvmånedersveksten i konsumprisene vil gå markert ned i andre halvår. Konsumprisene anslås nå å øke med 3,1 prosent fra 2000 til 2001. Neste år anslås prisstigningen å komme ned i underkant av 2 prosent. Korrigert for utviklingen i energipriser og virkningene av avgiftsendringer anslås veksten i konsumprisene til 2½ prosent både i 2001 og i 2002.

Lønnsveksten har avtatt noe de siste par årene. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til henholdsvis 4½ og 4¼ prosent i 2001 og 2002. Utvidelsen av den tariffestede ferien i år og neste år har medført økte avsetninger til betaling av feriepenger. Dette bidrar til at bedriftenes lønnskostnader anslås å øke med 5¼ prosent fra 2000 til 2001.

Se større bilde Oljepriser og utenriksøkonomi
Det har vært betydelige svingninger i oljeprisen så langt i år. Stadig svakere økonomisk vekst internasjonalt har i den siste tiden bidratt til å trekke oljeprisen ned. I gjennomsnitt har oljeprisen hittil i år ligget på 236 kroner pr. fat, mot 251 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. I budsjettet er det lagt til grunn en oljepris på 230 kroner pr. fat for 2001, og 200 kroner pr. fat for 2002. Etter terroraksjonene i USA 11. september har oljeprisen falt ned mot 20 USD, tilsvarende om lag 180 kroner, pr. fat. Erfaringsmessig fører lavere vekst i verdensøkonomien til lavere oljepriser. Den siste tids utvikling understreker den store usikkerheten i oljemarkedet.

Høye oljeinntekter har bidratt til store overskudd i handelen med utlandet. Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås til om lag 196 milliarder kroner i 2001, mens det neste år anslås et driftsoverskudd på om lag 180 milliarder kroner. Nedgangen fra 2001 til 2002 kan i hovedsak tilskrives at det er lagt til grunn en lavere oljepris og at det ventes en viss svekkelse av handelsbalansen med tradisjonelle varer.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Produksjon og etterspørsel, faste priser

2000

2001

2002

Privat konsum

2,4

2,0

2,7

Offentlig konsum

1,4

2,1

1,5

Påløpte oljeinvesteringer

-17,1

-5,9

-5,0

Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge

1,8

-2,5

2,8

Boliginvesteringer

12,2

7,6

0,8

Investeringer i offentlig forvaltning

-7,9

-1,6

4,8

Eksport

2,7

4,4

5,4

  Av dette: Tradisjonelle varer

2,1

4,0

3,6

Import

2,5

3,3

3,0

  Av dette: Tradisjonelle varer

1,3

4,5

3,4

Bruttonasjonalprodukt

2,3

1,7

3,2

  Av dette: Fastlands-Norge

1,8

1,2

1,9

Arbeidsmarkedet

Antallet sysselsatte personer

0,5

0,5

0,6

Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå

3,4

3,4

3,4

Priser og lønninger

Årslønn

4,4

Konsumprisindeksen

3,1

3,1

1,9

Utenriksøkonomi

Driftsbalanse ovenfor utlandet, milliarder kroner

203,6

196,3

180,7

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet