Skatter og avgifter

De viktigste formålene med skatte- og avgiftssystemet er å finansiere offentlige velferdsordninger, bidra til en rettferdig inntektsfordeling og til at ressursene brukes på en effektiv måte. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftssystemet i størst mulig grad skal bygge på brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Relativt lave skattesatser og brede skattegrunnlag vil redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatningen.

Regjeringen legger opp til å bruke mer oljepenger i årene som kommer - om lag 6 milliarder kroner i året i perioden 2002 til 2005. I 2002 vil Regjeringen bruke drøyt halvparten av det årlige beløpet på å redusere skatte- og avgiftsnivået.

Endringer i påløpte inntekter er den faktiske virkningen av endrede skatte- og avgiftsregler for et gitt budsjettår (1. januar til 31. desember) Hele dette beløpet blir imidlertid ikke betalt inn til statskassen i løpet av dette året, siden deler av de påløpte skattene og avgiftene har innbetalingsfrist året etter. Det beløpet som faktisk blir innbetalt før 31. desember er de bokførte inntektene.

Regjeringen foreslår at det samlede skatte- og avgiftsnivået, utenom endringer i barnetrygden, reduseres med knapt 7,7 milliarder kroner påløpt og om lag 3,5 milliarder kroner bokført fra 2001 til 2002. Barnetrygden holdes nominelt uendret, dvs. at den ikke justeres opp i takt med anslått lønnsvekst.

Regjeringen reduserer skatten på arbeid, slik som varslet i Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen foreslår derfor å øke øvre grense i minstefradraget og innslagspunktet for betaling av toppskatten.

En videreføring av gjeldende skatte- og avgiftsregler vil redusere inntektene med drøyt 2,7 milliarder kroner påløpt og knapt 1,5 milliarder kroner bokført fra 2001 til 2002. Disse lettelsene skyldes i hovedsak endringer som følge av merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. I tillegg følger Regjeringen opp Stortingets vedtak om avvikling av investeringsavgiften, lettelser i boligbeskatningen og å innføre skattefradrag for FoU-kostnader i bedriftene.

Skatte- og avgiftsforslagene vil samlet sett bidra til at husholdningene får økt kjøpekraft. Dette skyldes at skatte- og avgiftsopplegget i gjennomsnitt gir en lettelse på alle inntektsnivå, se tabell.

Beregnede fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsforslaget for 2002 for alle personer. Pr. person). Negative tall betyr redusert skatt og avgift/økt barnetrygd

Inntekts-
klasse*

Gj.sn. bruttoinntekt.
Kroner

Gjennom-
snittsskatt i referanse-
systemet i prosent av brutto-inntekt

Endring i skatter og avgifter. Kroner

Endring i skatter og avgifter i prosent av brutto-
inntekt.

Herav endring i (målt i prosent av bruttoinntekt):

Avgifter

Skatter

Nominell videreføring av barnetrygd og kontant-støtte

1

63 600

-1,4

-300

-0,5

-1

0,1

0,3

2

100 700

8,4

-400

-0,4

-0,7

0,1

0,2

3

126 800

13,2

-500

-0,4

-0,6

0,1

0,2

4

150 500

16,8

-600

-0,4

-0,6

0

0,2

5

172 300

19,1

-800

-0,4

-0,5

-0,1

0,2

6

192 700

21,2

-1 000

-0,5

-0,5

-0,2

0,1

7

214 900

22,8

-1 300

-0,6

-0,4

-0,2

0,1

8

245 300

25,1

-1 400

-0,6

-0,4

-0,2

0,1

9

290 400

27,6

-1 600

-0,5

-0,4

-0,2

0,1

10

477 500

32,7

-1 500

-0,3

-0,2

-0,1

0

I alt

203 500

23,1

-900

-0,5

-0,4

-0,1

0,1

* Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Endringer i skatten for personlige skattytere

  • Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeid ved å øke innslagspunktet i toppskatten til 320 000 kroner i klasse 1. Innslagspunktet holdes nominelt uendret for klasse 2. Se avsnitt 2.2.1 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak Øvre grense i minstefradraget heves til 43 000 kroner. Se avsnitt 2.2.2 i St.prp. nr. 1, Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Lønnsfradraget holdes nominelt uendret. Omleggingen vil redusere marginalskatten for om lag 195 000 personer.
  • Fradraget for fagforeningskontingent og gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 til 1 800 kroner. Se avsnitt 2.2.4 i St.prp. nr. 1, Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
  • Regjeringen foreslår å stramme inn beskatningen av firmabiler ved å øke grensen for privat kjøring med firmabil fra 10 000 til 13 000 km. Samtidig økes fordelsbeskatningen av den private bruken av yrkesbil. Omleggingen vil gi et riktigere nivå på beskatningen av firmabiler og yrkesbiler. Se avsnitt 2.2.8 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak
  • Det foreslås innstramminger i kjøregodtgjørelsen ved at det innføres skatteplikt på differansen mellom statens satser og 2,05 kroner pr. km for kjøregodtgjørelse ut over 4 000 km. Det skal ikke gis fritak for arbeidsgiveravgift for kjøring under 4 000 km. Omleggingen må ses i sammenheng med at dagens regelverk er svært gunstig, bl.a. fordi godtgjørelsen etter dagens satser langt på vei er skattefri. Se avsnitt 2.2.9 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak
  • Utbytteskatten videreføres med en sats på 11 prosent og et bunnfradrag på 10 000 kroner i 2002. Utbytteskatten er en integrert del av nærings- og kapitalbeskatning som vil bli vurdert i den varslede stortingsmeldingen om nærings- og kapitalbeskatning.
  • Regjeringen følger opp vedtak i Stortinget om å innføre en "sikkerhetsventil" i boligtakseringen som innebærer at dagens ligningstakst maksimalt skal utgjøre 30 prosent av boligens markedsverdi. Ligningstaksten på fast eiendom foreslås samtidig økt med 5 prosent, noe som bl.a. må ses i sammenheng med den kraftige prisveksten på boliger de siste årene. Se avsnitt 2.2.14 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak
  • Regjeringen følger opp vedtak i Stortinget om å endre reglene for fastsettelse og beskatning av rehabiliterings- og attføringspenger. Dette innebærer blant annet at disse ytelsene skattlegges på samme måte som dagpenger. De som mottar rehabiliterings- og attføringspenger i dag vil ikke få reduksjon i utbetalt ytelse. Se avsnitt 2.2.12 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak
  • Personfradrag, grensen for skattefrie nettoinntekter for pensjonister og grensen for fradrag for reiser mellom hjem og arbeid økes om lag i takt med den anslåtte lønnsveksten på 4 ¼ prosent fra 2001 til 2002. Særfradrag for alder og uførhet, grensene for å betale formuesskatt samt andre mer spesielle grenser og fradrag holdes nominelt uendret.

Avgiftsendringer

  • Investeringsavgiften er en avgift med mange fritak. Avgiften har blitt ytterligere uthulet ved at virksomheter som ble avgiftspliktige som følge av merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001 ble fritatt fra investeringsavgiften. Regjeringen ser det derfor som viktig at investeringsavgiften blir fjernet. For at det samlede skatte- og avgiftsopplegget skal holdes innenfor en ansvarlig budsjettramme, har Regjeringen kommet til at den vil tilrå å utsette avviklingen med et halvt år til 1. oktober 2002. Se avsnitt 3.2.2 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.
  • Se større bildeRegjeringen har allerede foreslått å redusere el-avgiften med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001, jf. St. prp. nr. 100 (2000-2001). Produsentprisene på kraft har steget mye det siste året, og ligger nå på et høyt nivå. For å redusere den økonomiske belastningen av høye kraftpriser for husholdningene, foreslår Regjeringen å redusere el-avgiften med ytterligere 1 øre fra 1. juli 2002. Se avsnitt 3.7 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.
  • Det er bred enighet om at industritoll ikke er egnet som virkemiddel i næringspolitikken. I Langtidsprogrammet 2002-2005 varslet Regjeringen en gradvis avvikling av industritollen. Fjerning av tollsatser på industrivarer vil være et bidrag til arbeidet med å forenkle offentlig sektor, gi enklere rammebetingelser for næringslivet og frigjøre ressurser i næringslivet og i toll- og avgiftsetaten. Regjeringen foreslår betydelige forenklinger i tollen for industrivarer ved å fjerne tollsatsene for om lag 500 varenumre i tolltariffen fra 2002. Se avsnitt 4.4.2 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.
  • Regjeringen foreslår også å avvikle ordningen med avgiftsfrie flyttebiler, blant annet fordi den er administrativt svært kostbar og det er bare et fåtall som har mulighet til å nyte godt av fritaket. Ordningen som foreslås avviklet, innebærer at nordmenn etter et utenlandsopphold på mer enn fem år og andre som flytter til Norge, kan ta med en bruktbil fra utlandet uten å betale engangsavgift i Norge. Se avsnitt 3.5.2 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.
  • Videre foreslår Regjeringen å stramme inn engangsavgiften på kombinerte biler. Satsen foreslås økt fra 55 til 60 prosent av avgiften på personbil. I dag er kombinerte biler med totalvekt over 5 000 kg fritatt for avgift. Regjeringen foreslår å heve grensen for avgiftsplikt fra 5 000 til 6 000 kg. Bakgrunnen er at det nå selges kombinerte biler med totalvekt like over 5 000 kg som har egenskaper som personbil. Det blir samtidig foreslått å øke årsavgiften for kombinerte biler med vekt over 3 500 kg til nivået for personbiler. Se avsnitt 3.5.2 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.
  • Regjeringen foreslår at avgiftene på drikkevarer holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002, noe som innebærer en reell reduksjon i statens avgiftsinntekter.
  • Regjeringen foreslår enkelte mindre endringer i merverdiavgiften som innebærer fritak for merverdiavgift for formidling av helse- og sosialtjenester og undervisning. I tillegg foreslås fritak for formidling av billetter til kultur- og idrettsarrangementer. Se kapittel 9 i Ot. prp. nr. 1, skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer.

Fjerning av toll på industrivarer
Regjeringen har tidligere varslet en gradvis avvikling i tollsatsene på industrivarer. En avvikling av industritollen vil bl.a. gi følgende fordeler:

  • Lavere priser på varer til konsumentene og innsatsvarer til næringslivet, og økt realinntektsnivå for landet som helhet.
  • Enklere regler for næringslivet.
  • Frigjøring av administrative ressurser i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten.

Dagens struktur på tollavgiftene er komplisert og uoversiktlig og gir mange vilkårlige utslag . Her er en del eksempler på dette:

  • Ovner er tollbelagte, mens radiatorer er tollfrie.
  • Briller er tollbelagte, mens brilleinnfatninger er tollfrie.
  • Hårklippemaskiner er tollbelagte, mens barbermaskiner er tollfrie.
  • Orgler er tollbelagte, mens pianoer er tollfrie.
  • Blyanter er tollbelagte, mens kulepenner er tollfrie.
  • Knapper er tollbelagte, mens glidelåser er tollfrie.
  • Linoleum med tekstilbunn er tollbelagt, men ellers tollfri.
  • Fargestoffer for detaljsalg er tollbelagte, men ellers tollfrie.
  • Ellers er følgende varegrupper dels tollbelagt, dels tollfrie: Gummiprodukter, glassvarer, metallvarer, batterier, kabler, osv.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2002 å gjennomføre forenklinger i tollregimet for industrivarer ved å redusere industritollen tilsvarende 90 millioner kroner årlig. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt innenfor samme inntektsramme, foreslås det i første rekke å fjerne tollsatser på varegrupper som gir moderate tollinntekter. Det er også lagt vekt på å fjerne tollsatser på varer som benyttes som innsatsvarer i næringslivet.

Endringer i næringsbeskatningen

  • Enkelte av avskrivningssatsene er blitt for lave ift. faktisk økonomisk verdifall. Det foreslås derfor å øke avskrivningssatsene for kontormaskiner o.l., anlegg for overføring av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, bygg og anlegg, hoteller mv. og forretningsbygg. Se kapittel 3 i Ot.prp. nr. 1, skatte og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer
  • Regjeringen følger opp vedtak i Stortinget om å innføre en ordning med ekstra skattefradrag for utgifter til forskning i bedriftene. Regjeringen foreslår at ordningen avgrenses til små og mellomstore bedrifter (SMB-virksomheter), der tiltakene ventes å ha størst betydning. Etter Regjeringens vurdering vil det både være teknisk enklere og en bedre ivaretakelse av Stortingets intensjoner dersom dette utformes som en tilskuddsordning enn som en skattefradragsordning. Regjeringen ber derfor Stortinget overveie en tilskuddsordning . Se avsnitt 2.3.2 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.

En fullstendig oversikt over de foreslåtte skatte- og avgiftssatsene finnes i St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak Se tabell 2.1 og 3.1 i St. prp. nr 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatning
I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001 ble det enighet om at det skal legges fram et forslag til en omlegging nærings- og kapitalbeskatningen, og at:

"(…) denne skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:

  • en mer rettferdig fordeling
  • nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings og virksomhetsformer
  • en effektiv beskatning av kapitalinntekter
  • en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed kan avvikles.

Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet for 2002."

Departementet arbeider på denne bakgrunn med sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen, fortrinnsvis i løpet av høsten.

Fordelingsvirkninger
Tabellen foran i teksten viser fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002. Alle inntektsklasser vil i gjennomsnitt få lavere skatte- og avgiftsnivå i 2002 målt i forhold til referansesystemet for 2002. I gjennomsnitt blir skatte- og avgiftslettelsen om lag 900 kroner pr. person, dvs. om lag 0,5 prosent av gjennomsnittlig bruttoinntekt. Se avsnitt 5.1 og 5.2 i St. prp. nr. 1, skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Se større bilde Figuren viser fordelingen av ulike skattetyper som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 33 prosent av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, om lag 34 prosent er inntektsskatt på personer, mens om lag 28 prosent utgjør trygde- og arbeidsgiveravgift. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 prosent av samlede direkte skatter.



Samlede skatter og avgifter etter mottaker
De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til vel 660 milliarder kroner i 2001. Av dette tilfaller om lag 84 prosent staten, 11 prosent kommunene og 5 prosent fylkeskommunene. Størsteparten av skatteinntektene til kommunene og fylkeskommunene kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere, jfr. tabellen nedenfor.

Tabellen viser at om lag 35 prosent av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter. Drøyt 21 prosent kommer fra inntekts- og formuesskatt og trygdeavgift fra personlige skattytere. Drøyt 20 prosent er inntektsskatt og arbeidsgiveravgift fra Fastlands-Norge og knapt 21 prosent av statens inntekter i 2001 kommer fra petroleumssektoren.

 

Stat

Kommune

Fylke

I alt

Personlige skattytere

118,1

68,5

35,7

222,3

 

Skatt på alminnelig inntekt

45,7

63,2

35,7

144,6

 

Toppskatt

16,4

-

-

16,4

 

Trygdeavgift

53,8

-

-

53,8

 

Formuesskatt

2,2

5,3

-

7,5

Bedrifter (etterskuddspliktige)

38,8

1,2

0,2

40,2

 

Inntektsskatt (medregnet kraftverk)

38,6

1,2

0,2

40

 

Formuesskatt

0,2

-

-

0,2

Eiendomsskatt

-

2,5

-

2,5

Arbeidsgiveravgift

75,2

-

-

75,2

Avgifter

194,4

-

-

194,4

 

Merverdi- og investeringsavgift

126,3

-

-

126,3

 

Særavgifter og toll

68,1

-

-

68,1

Petroleum

116,1

-

-

116,1

 

Skatt på inntekt

110,1

-

-

110,1

 

Avgift på utvinning mv.

6,0

-

-

6,0

 

 

 

 

 

 

Andre skatter og avgifter

12,5

0,6

-

13,1

 

Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper

7,9

-

-

7,9

 

Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

0,7

-

-

0,7

 

Andre skatter og avgifter

3,9

0,6

-

4,5

Samlede skatter og avgifter

555,1

72,8

36,0

663,8

Kilde: Finansdepartementet

Skatter og avgifter som andel av BNP
Tabellen viser skattenivået i Norge målt som andel av BNP sammenliknet med andre nordiske land og EU-gjennomsnittet i 1999. Norge har et lavere skattenivå enn de andre nordiske landene, men høyere enn gjennomsnittet for EU. Det er særlig skatt på inntekt og overskudd som er høyere i Sverige og Danmark enn i Norge. På den annen side har Norge et relativt høyt avgiftsnivå på varer og tjenester.

Skatt som andel av BNP har imidlertid en rekke svakheter som mål på skattebyrden og som grunnlag for sammenlikninger mellom land. Det har også vært diskusjon om skatteandelen for Norge bør regnes med eller uten petroleumssektoren i slike sammenlikninger. Departementet har utviklet en ny metode for å korrigere for petroleumssektoren. Den oljekorrigerte skatteandelen gjenspeiler skatten på den normale verdiskapingen, og er etter departementets vurdering mer sammenlignbar med andre land. Tabellen viser at skatteandelen for Norge korrigert for petroleumsrenten er noe høyere enn den tilsvarende andelen for hele økonomien, medregnet petroleumssektoren. Se NB avsnitt 4.6.

Skatter og avgifter i Norge, Finland, Sverige, Danmark og EU i 1999. Ulike skatter i prosent av samlede skatte- og avgiftsinntekter, og samlede skatter og avgifter i prosent av BNP

 

Norge

Finland

Sverige

Danmark

EU

Skatt på inntekt og overskudd

35,8

41,1

41,6

58,9

34,9

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

24,5

25,5

32,8

4,8

28,7

Eiendomsskatt

2,4

2,4

3,7

3,5

4,9

Avgifter på varer og tjenester

37,2

31

21,4

32,5

30,4

Annet

0

0,1

0,1

0

0,8

Skatt som andel av BNP

43,5

46,2

52,2

50,4

41,6

Korrigert for grunnrenten i petroleumssektoren

45,7

 

 

 

 

Kilder: OECD og Finansdepartementet

Endringene i statens inntekter
Endring i offentlige inntekter som følge av forslag til skatter og avgifter for 2002 ift. referansesystemet. Millioner kroner

 

Påløpt

Bokført

Redusert skatt på arbeid

-2 660

-2 115

Økt innslagspunkt i toppskatten til 320 000 kroner

-1 880

-1 500

Økt øvre grense i minstefradraget til 43 000 kroner

-500

-390

Økt fradrag for fagforeningskontingent mv. til 1 800 kroner

-280

-225

Grunnlagsendringer skatt mv.

-165

870

Firmabilbeskatning

820

720

Kjøregodtgjørelse

495

405

Lettelser i reglene for utenlandsopphold

-80

-65

Øke avskrivningssatsene

-1 500

-80

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper

-20

-20

Skattemessig behandling av fondsobligasjoner

-200

-50

Endret beskatning av fast eiendom

320

-40

Nominell videreføring av satsene i barnetrygden

635

635

Andre endringer i skatter

115

375

Skattefradrag for FoU-investeringer

-400

-35

Nominell videreføring av beløpsgrenser i personbeskatningen og samspillseffekter

515

410

Fjerning av investeringsavgiften fra 1.10.2002

-1 500

-500

Grunnlagsendringer og forenklinger avgifter

130

120

Endring i engangsavgiften for kombinerte biler

60

55

Fjerning av flyttebilordningen

150

135

Økt årsavgift for kombinerte biler over 3500 kg

10

10

Redusert industritoll

-90

-80

Nominell videreføring av avgifter på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer

-110

-100

Utvidelse av taxfree-ordningen

-25

-20

Miljø- og energirelaterte avgifter

-690

-655

Redusert el-avgift med 1 øre/kWh fra 2. juli 2001

-265

-400

Redusert el-avgift med1 øre/kWh fra 1. juli 2002

-375

-210

Fjerning av svovelavgift på raffinerier, kull og koks.

-50

-45

Endringer i merverdiavgiften

-20

-16

Fritak for mva for formidling av helse-, sosial- og undervisningstjenester

-10

-8

Fritak for mva. for formidling av billetter til kultur og idrett

-10

-8

Videreføring av gjeldende skatte- og avgiftsregler (merverdiavgiftsreformen mv.)

-2 739

-1 454

Samlede skatter og avgifter medregnet barnetrygd

-7 029

-2 860

Samlede skatter og avgifter utenom barnetrygd

-7 664

-3 495

Kilde: Finansdepartementet

ANDRE KILDER FOR INFORMASJON:
Pressemelding om skatte- og avgiftsforslagene
Ot. Prp. nr. 1. Skatteopplegget - Lovendringer
St. prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak