Kommunenes økonomi

Med Regjeringens budsjettforslag får kommunene og fylkeskommunene en samlet inntekt på om lag 189 milliarder kroner i 2002. Da er bevilgninger til spesialisthelsetjenesten holdt utenom siden ansvaret for denne tjenesten overføres til staten fra 2002.

Se større bilde De samlede inntektene til kommunene foreslås økt reelt med om lag 3½ milliarder kroner i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen i vår. Om lag halvparten av denne veksten kommer i form av frie inntekter.

Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2001 er den totale, reelle inntektsveksten for kommunene om lag 1¾ milliarder kroner, eller om lag 1 prosent.

Kommunene har ansvar for en stor del av de tjenestene det norske velferdssamfunnet er avhengig av. Anslagsvis noe i underkant av halvparten av kommunenes driftsutgifter går til helsetjenester, sosiale tjenester, pleie og omsorg, mens i underkant av 30 prosent går til utdanning og barnehager.

Kommunenes inntekter kommer i hovedsak fra tre kilder: skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger, for eksempel foreldrebetaling i barnehager, og vann- og kloakkavgifter. Gjennom overføringene fra staten utjevnes både ulikheter i skatteinntekter mellom kommuner, og ulikheter som er knyttet til at enkelte kommuner er dyrere å drive enn andre pga. befolkningssammensetning, spredt bosetning mv. Kommunene prioriterer selv sine ansvarsområder innenfor de lovene og reglene som gjelder. Fra 1990 til 2001 har kommunenes inntekter, justert for prisstigning, økt med i underkant av 27 prosent. Veksten må ses i sammenheng med de nye oppgavene kommunene har fått de siste årene, blant annet knyttet til grunnskolereformen og eldresatsingen.

Se større bilde I tidsrommet 1990-2001 økte sysselsettingen i kommunesektoren med vel 142 000 personer. Sterkest har sysselsettingsveksten vært innen helse- og omsorgsarbeid. Om lag en firedel av alle sysselsatte, tilsvarende vel 570 000 personer, arbeider nå i kommunesektoren.

Kommunene vil også i årene framover få økte inntekter for å løse viktige oppgaver. Samtidig må inntektene tilpasses den samlede situasjonen i norsk økonomi. Med begrensninger i tilgangen på arbeidskraft er det viktig at kommunene evner å omstille og fornye seg slik at tjenestetilbudet kan vokse raskere enn kostnadene i sektoren.

Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på barnehagesektoren i perioden 2002-2005, og styrker sektoren med 1 milliard kroner i statsbudsjettet for 2002. Bevilgningen skal gi 10 000 nye barnehageplasser, og grunnlag for lavere foreldrebetaling.

Regjeringen ønsker også å ruste opp skoleanlegg. En statlig finansieringsordning skal sette kommunesektoren i stand til å ta opp rentefrie lån på i alt 15 milliarder kroner. Staten dekker rentekostnadene i hele lånets løpetid. I statsbudsjettet for 2002 foreslås en bevilgning på 70 millioner kroner til rentekompensasjon.

Videre trapper Regjeringen opp innsatsen innenfor psykisk helsevern, i tråd med de planene Stortinget har vedtatt.

Eldreomsorgen har vært særlig prioritert i de økonomiske oppleggene for kommunesektoren de siste årene. Regjeringen følger opp dette satsingsområdet i budsjettet også for neste år, og øker bevilgningene til investeringer i eldreomsorgen med i underkant av 500 millioner kroner. Dette gir rom for at det kan gis tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, hvorav inntil 2 000 tilsagn kan gis allerede i 2001.