Norsk økonomi

  • Hvorfor blir ikke Petroleumsfondet investert i Norge?

    Det spesielle ved petroleumsinntektene er at de inneholder en meravkastning utover avkastningen i annen næringsvirksomhet. Denne meravkastningen kan gi grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge enn det vi kunne hatt uten oljevirksomheten. Men hvis vi skal ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av oljeinntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er hensikten med Statens petroleumsfond.

    Det spesielle ved petroleumsinntektene er at de inneholder en meravkastning utover avkastningen i annen næringsvirksomhet. Denne meravkastningen kan gi grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge enn det vi kunne hatt uten oljevirksomheten. Men hvis vi skal ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av oljeinntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er hensikten med Statens petroleumsfond.

  • Hvordan blir Petroleumsfondet investert?

    I utformingen av retningslinjene for Petroleumsfondet er det lagt vekt på å bevare pengenes internasjonale kjøpekraft. Det er også lagt til grunn at fondet har en langsiktig investeringshorisont. Fondets midler skal investeres med sikte på å oppnå en høyest mulig avkastning, innenfor fastsatte grenser for risiko. Retningslinjene for Petroleumsfondet innebærer at midlene investeres spredt, både med hensyn til land og aktivatyper.

    I utformingen av retningslinjene for Petroleumsfondet er det lagt vekt på å bevare pengenes internasjonale kjøpekraft. Det er også lagt til grunn at fondet har en langsiktig investeringshorisont. Fondets midler skal investeres med sikte på å oppnå en høyest mulig avkastning, innenfor fastsatte grenser for risiko. Retningslinjene for Petroleumsfondet innebærer at midlene investeres spredt, både med hensyn til land og aktivatyper.

  • Hva sier de nye retningslinjene for budsjettpolitikken om bruk av oljepenger?

    De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at statens bruk av oljeinntekter om lag skal tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens petroleumsfond. Denne handlingsregelen gir en gradvis opptrapping av bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, samtidig som staten i årene framover opprettholder en betydelig sparing for å kunne dekke framtidige utgifter.

    De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at statens bruk av oljeinntekter om lag skal tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens petroleumsfond. Denne handlingsregelen gir en gradvis opptrapping av bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, samtidig som staten i årene framover opprettholder en betydelig sparing for å kunne dekke framtidige utgifter.

  • Hvor mye oljepenger bruker vi i 2002?

    Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 26 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2002. Dette svarer til en forventet realavkastning på 4 prosent av den anslåtte kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2002. Et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 26 milliarder kroner innebærer en reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 6 milliarder kroner fra 2001 til 2002.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 boks 3.2.

    Pressemelding fra Finansdepartementet.

    Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 26 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2002. Dette svarer til en forventet realavkastning på 4 prosent av den anslåtte kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2002. Et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 26 milliarder kroner innebærer en reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 6 milliarder kroner fra 2001 til 2002.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 boks 3.2.

    Pressemelding fra Finansdepartementet.

  • I hvilken grad vil terrorangrepet mot USA og militæraksjonene i Afghanistan påvirke den økonomiske utviklingen internasjonalt?

    Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 førte til betydelige tap av menneskeliv og store materielle skader. I tillegg til de direkte ødeleggelsene rammes enkeltsektorer som finansnæringen, forsikringsselskaper, flyselskaper og reiselivsnæringen spesielt hardt. Samtidig har angrepet bidratt til økt usikkerhet om den framtidige utviklingen i verdensøkonomien. De økonomiske konsekvensene av angrepet for de kommende kvartalene er vanskelige å vurdere, og vil blant annet avhenge av virkningene på husholdningers og næringslivets forventninger til framtiden.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 boks 2.2.

    Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 førte til betydelige tap av menneskeliv og store materielle skader. I tillegg til de direkte ødeleggelsene rammes enkeltsektorer som finansnæringen, forsikringsselskaper, flyselskaper og reiselivsnæringen spesielt hardt. Samtidig har angrepet bidratt til økt usikkerhet om den framtidige utviklingen i verdensøkonomien. De økonomiske konsekvensene av angrepet for de kommende kvartalene er vanskelige å vurdere, og vil blant annet avhenge av virkningene på husholdningers og næringslivets forventninger til framtiden.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 boks 2.2.

  • Hvordan påvirker nedgangen i internasjonal økonomi situasjonen i Norge?

    Et mer markert tilbakeslag i internasjonal økonomi vil føre til svakere utvikling i eksportindustrien og i andre konkurranseutsatte næringer. Dette vil kunne få ringvirkninger for utviklingen i innenlandsk etterspørsel og aktivitetsnivå. Selv om utviklingen internasjonalt skulle bli svakere enn lagt til grunn, synes imidlertid faren for et markert økonomisk tilbakeslag i Norge fortsatt liten. Norsk økonomi er i god balanse. I motsetning til situasjonen etter oppgangen midt på 1980-tallet er husholdningenes finansielle posisjon solid. Husholdningene sett under ett vil derfor ikke på samme måte som den gangen ha behov for en kraftig finansiell konsolidering, dersom konjunkturene svekkes. Den høye aktiviteten i Nordsjøen vil i første omgang ikke i nevneverdig grad bli påvirket av et internasjonalt konjunkturomslag, med mindre oljeprisen skulle legge seg på et klart lavere nivå.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 kapittel 2.2.

    Et mer markert tilbakeslag i internasjonal økonomi vil føre til svakere utvikling i eksportindustrien og i andre konkurranseutsatte næringer. Dette vil kunne få ringvirkninger for utviklingen i innenlandsk etterspørsel og aktivitetsnivå. Selv om utviklingen internasjonalt skulle bli svakere enn lagt til grunn, synes imidlertid faren for et markert økonomisk tilbakeslag i Norge fortsatt liten. Norsk økonomi er i god balanse. I motsetning til situasjonen etter oppgangen midt på 1980-tallet er husholdningenes finansielle posisjon solid. Husholdningene sett under ett vil derfor ikke på samme måte som den gangen ha behov for en kraftig finansiell konsolidering, dersom konjunkturene svekkes. Den høye aktiviteten i Nordsjøen vil i første omgang ikke i nevneverdig grad bli påvirket av et internasjonalt konjunkturomslag, med mindre oljeprisen skulle legge seg på et klart lavere nivå.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 kapittel 2.2.

  • Hvor stort er Petroleumsfondet, og hva er utviklingen siden opprettelsen?

    Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd på statsbudsjettet på om lag av 2 milliarder kroner i 1995. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2001 523 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2001/2002 anslås fondet å øke til 650 milliarder kroner. Uroen på finansmarkedene bidrar til å gjøre anslaget usikkert.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 kapittel kapittel 3.5.

    Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd på statsbudsjettet på om lag av 2 milliarder kroner i 1995. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2001 523 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2001/2002 anslås fondet å øke til 650 milliarder kroner. Uroen på finansmarkedene bidrar til å gjøre anslaget usikkert.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 kapittel kapittel 3.5.

  • Hva er kommuneøkonomi?

    Kommunesektorens inntekter kommer i all hovedsak fra tre kilder: skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger, for eksempel foreldrebetaling i barnehager og vann- og kloakkavgifter. Samlede inntekter til kommunesektoren anslås for 2002 til om lag 189 milliarder kroner. Av dette beløpet utgjør skatteinntektene om lag 91 milliarder kroner, overføringer fra staten om lag 66 milliarder kroner og gebyrinntekter om lag 28,5 milliarder kroner.

    Kommunesektorens inntekter kommer i all hovedsak fra tre kilder: skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger, for eksempel foreldrebetaling i barnehager og vann- og kloakkavgifter. Samlede inntekter til kommunesektoren anslås for 2002 til om lag 189 milliarder kroner. Av dette beløpet utgjør skatteinntektene om lag 91 milliarder kroner, overføringer fra staten om lag 66 milliarder kroner og gebyrinntekter om lag 28,5 milliarder kroner.

  • Hva gjøres for distriktene?

    Regjeringen Stoltenberg har høye, men realistiske ambisjoner for distrikts- og regionalpolitikken. Hovedmålet er fortsatt å sikre en regional utvikling som tar alle deler av landet i bruk. Regjeringen legger derfor til rette for utvikling av arbeids-, bo- og serviceregioner i distriktene. Det skal blant annet skje ved å styrke fylkeskommunens muligheter til å legge bedre til rette for næringsutvikling. Hoveddelen av bevilgningen til regionale samordningstiltak for eneste år blir disponert av fylkeskommunen. Dessuten økes tilskuddet til tilrettelegging for næringsutvikling med 42 millioner kroner. Om lag halvparten av tilskuddet øremerkes til særskilt innsats overfor småsamfunn som har stor nedgang i folketallet og lang avstand til regionale sentra.

    Regjeringen Stoltenberg har høye, men realistiske ambisjoner for distrikts- og regionalpolitikken. Hovedmålet er fortsatt å sikre en regional utvikling som tar alle deler av landet i bruk. Regjeringen legger derfor til rette for utvikling av arbeids-, bo- og serviceregioner i distriktene. Det skal blant annet skje ved å styrke fylkeskommunens muligheter til å legge bedre til rette for næringsutvikling. Hoveddelen av bevilgningen til regionale samordningstiltak for eneste år blir disponert av fylkeskommunen. Dessuten økes tilskuddet til tilrettelegging for næringsutvikling med 42 millioner kroner. Om lag halvparten av tilskuddet øremerkes til særskilt innsats overfor småsamfunn som har stor nedgang i folketallet og lang avstand til regionale sentra.

  • Vil Regjeringen tvinge kommunene til å slå seg sammen?

    Nei. Stortingsvedtaket av 1. juni 1995 om at alle kommunesammenslåinger skal skje frivillig, understreker prinsippet om at kommunalt selvstyre og lokal handlefrihet skal ligge til grunn for den statlige styringen av kommunesektoren. Regjeringen Stoltenberg mener at kommuner og fylkeskommuner på selvstendig grunnlag må vurdere om dagens inndeling er tjenlig for de oppgavene de skal løse.

    Nei. Stortingsvedtaket av 1. juni 1995 om at alle kommunesammenslåinger skal skje frivillig, understreker prinsippet om at kommunalt selvstyre og lokal handlefrihet skal ligge til grunn for den statlige styringen av kommunesektoren. Regjeringen Stoltenberg mener at kommuner og fylkeskommuner på selvstendig grunnlag må vurdere om dagens inndeling er tjenlig for de oppgavene de skal løse.

  • Hva er oljeprisforutsetningene i Nasjonalbudsjettet?

    I Nasjonalbudsjett 2002 er det forutsatt at oljeprisen blir 230 kroner pr. fat i 2001 og 200 kroner pr. fat i 2002.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002, kap 2.5

    I Nasjonalbudsjett 2002 er det forutsatt at oljeprisen blir 230 kroner pr. fat i 2001 og 200 kroner pr. fat i 2002.

    Se nærmere St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002, kap 2.5

  • Vil kommunenes ugifter til pensjonskassene svekke kommuneøkonomien?

    Det er fortsatt ikke klart hvordan dette vil slå ut. Regjeringen vil derfor at det vurderes på nytt i mai.

    Det er fortsatt ikke klart hvordan dette vil slå ut. Regjeringen vil derfor at det vurderes på nytt i mai.

  • Hva er virkningen av sykehusreformen for budsjettet i 2002?

    Sykehusreformen innebærer at ansvaret for spesialisthelsetjenesten overføres fra fylkeskommunene til statlig eide helseforetak. I den forbindelse overføres om lag 26 milliarder kroner fra fylkeskommunenes frie inntekter til helseforetakene.

    Sykehusreformen innebærer at ansvaret for spesialisthelsetjenesten overføres fra fylkeskommunene til statlig eide helseforetak. I den forbindelse overføres om lag 26 milliarder kroner fra fylkeskommunenes frie inntekter til helseforetakene.

  • Hvorfor øremerke bevilgninger til kommunene?

    Øremerkede tilskudd er et sterkt statlig virkemiddel for at kommunene skal prioritere bestemte tjenester. Bruken må derfor begrunnes i viktige nasjonale hensyn.

  • Blir kommunene økonomisk i stand til å satse på skoler og andre viktige velferdsoppgaver?

    Det er opp til den enkelte kommune å bestemme konkret hva den ønsker å bruke økte bevilgninger til. Men regjeringen Stoltenberg legger opp til økte rammer på følgende måte:

    Det er opp til den enkelte kommune å bestemme konkret hva den ønsker å bruke økte bevilgninger til. Men regjeringen Stoltenberg legger opp til økte rammer på følgende måte: