• Det settes av 6 millioner kroner til farledsutbedring i Drøbaksundet.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av stamvegprosjektene Holstadkrysset på E18 og Lunner - Gardermoen på riksveg 35.
• I tillegg er det avsatt i alt 223 millioner kroner i statlige bevilgninger og 311 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
• Til kollektivtransporttiltak i Oslo og Akershus skal det i alt brukes 590 millioner kroner i statlig bevilgninger til riksveginvesteringer og bompenger. Midlene skal blant annet gå til oppfølging av Oslopakke 1 og Oslopakke 2 (plan for framskyndet utbygging av kollektivtransporten i Oslo og Akershus). Samferdselsdepartementet forutsetter at arbeidet med framskyndet planavklaring for økt kollektivsatsing i Akershus gis høy prioritet.
• 900 millioner kroner er bevilget til utbygging av nytt dobbeltspor Sandvika - Asker, på Drammensbanen, mens 25 millioner kroner er foreslått satt av til planlegging og grunnerverv i forbindelse med bygging av ny Lysaker stasjon, på Drammensbanen.
• Det er foreslått 40 millioner kroner til investeringer i teknisk og sikkerhetsmessig oppgradering av Lieråsen tunnel, på Drammensbanen.
• 73,8 millioner kroner er foreslått til tiltak for forbedring av tilgjengelighet, informasjon og opphold for publikum på stasjoner og knutepunktterminaler. Stasjonstiltak i Oslopakke 2 skal prioriteres.
• 20 millioner kroner foreslås til bygging av nytt kryssingsspor på Kongsvingerbanen for å forbedre trafikkavviklingen på banen.
• For å styrke undervisningen ved Norges landbrukshøgskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 6,3 millioner kroner. I budsjettet for 2002 var budsjettrammen til Norges landbrukshøgskole økt med 1,8 millioner kroner til strategisk prioritert forskning. Disse midlene er videreført i 2003. Regjeringen foreslår en ytterligere økning på 4 millioner kroner, totalt 5,9 millioner kroner som en del av den strategiske forskningsbevilgningen. Det er foreslått å bevilge 16,2 millioner kroner til vitenskaplig utstyr ved Norges landbrukshøgskole.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 7 nye doktorstipendiatstillinger ved Norges landbrukshøgskole.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Akershus i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 5,1 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Akershus. Det er inngått kontrakt med ENTRA Eigendom AS om leie av Telenorbygget på Kjeller. På bakgrunn av en kostnadsramme på 371 millioner kroner er Høgskolen i Akershus gitt en bevilgning på 27,9 millioner kroner til utstyr. Videre er høgskolen tildelt 7,3 millioner kroner til leie av lokalene. Bygget vil stå ferdig sommeren 2003.
• For å styrke undervisningen ved Handelshøyskolen BI i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 5,5 millioner kroner. Departementet ønsker å premiere forskningsresultater ved de private høyskolene og har ut fra en vurdering av vitenskaplige publikasjonar, doktorgradskandidater og tildelte midler fra Norges forskingsråd fordelt 6,1 millioner kroner til Handelshøyskolen BI. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 5 nye doktorstipendiatstillinger ved Handelshøyskolen BI.
• For å styrke undervisningen ved Norges informasjonsteknologiske Høyskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 1,5 millioner kroner.
• Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om promillekjøring innføres i Akershus.

Kommuneøkonomien i Akershus

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i kommuneproposisjonen.

Kommunene i Akershus

Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,94 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell vekst på 1,19 prosent. Kommunene i Akershus anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 1,76 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Akershus får en høyere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Kommunene i Akershus anslås å tjene betydelig på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Kommunene i Akershus får en økning i ordinært skjønn i 2003.

Hurdal, som anslås å få en nominell vekst i frie inntekter 1,92 prosent, er den kommunen i Akershus som anslås å få lavest vekst i 2003. Årsaken til at Hurdal kommune får en lav vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Hurdal kommune taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
• Kommunen anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Ullensaker, som anslås å få en nominell vekst i frie inntekter på 8,25 prosent, er den kommunen i Akershus som anslås å få høyest vekst i 2003. Årsaken til at Ullensaker kommune får høy vekst i frie inntekter skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Kommunen anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Kommunen tjener på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Akershus hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 104 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Akershus hadde i 2001 et netto driftsresultat på 3,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt 18 560 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Akershus fylkeskommune

Akershus fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,46 prosent i 2003, det er 1,51 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at Akershus fylkeskommune får en sterkere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• fylkeskommunen tjener på avviklingen av ekstraordinært skjønn og opptrappingen av skatteandelen
• fylkeskommunen anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endring i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en økning i fylkeskommunens rammetilskudd

Akershus fylkeskommune taper på virkningene av sykehusreformen.

Finansielle indikatorer
Akershus fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,5 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 2 788 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.