• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av stamvegprosjektet Brokelandsheia - Vinterkjær på E18.
• I tillegg er det avsatt i alt 56 millioner kroner i statlige bevilgninger og 63 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.

Kommuneøkonomien i Aust-Agder

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Aust-Agder

Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,26 prosent . Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell nedgang på 1,49 prosent. Kommunene i Aust-Agder anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Aust-Agder får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De to viktigste er:

• Kommunene i Aust-Agder tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. Imidlertid skjer opptrappingen av skatteandel noe raskere enn forutsatt i beregningene av tap/gevinst på de fire endringene, og dette taper de fleste kommunene i fylket på.
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunenes rammetilskudd samlet sett.
• Redusert skjønn til kommunene i Aust-Agder samlet sett.

Bygland er den kommunen i Aust-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Bygland anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 2,13 prosent. Hovedårsakene til at Bygland kommune får en lav vekst er:

• Bygland taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Bygland anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd
• Bygland kommune får en reduksjon i ordinært skjønn fra 2002 til 2003

Birkenes og Gjerstad er de kommunene i Aust-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Birkenes og Gjerstad anslås å få en vekst på henholdsvis 4,54 og 4,51 prosent. Hovedårsaken til at Birkenes og Gjerstad får en høy vekst er:

• Birkenes og Gjerstad tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Gjerstad anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en økning i kommunenes rammetilskudd
• Birkenes kommune får en økning i ordinært skjønn fra 2002 til 2003

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Aust-Agder hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2001 et netto driftsresultat på 4,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 18 147 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Aust-Agder fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,78 prosent i 2003. Dette er om lag 1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til at Aust-Agder fylkeskommune får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Fylkeskommunen taper på overgangsordningen i inntektssystemet.
• Fylkeskommunen anslås å tape på at nyere befolkningstall skal legges til grunn for innbyggertilskuddet.