• Det settes av 6 millioner kroner til farledsutbedring i Svelvikstrømmen.
• Restaureringsarbeidet ved Nore stavkirke i Buskerud fortsetter i 2003, og restaureringsarbeid på Rollag stavkirke startes opp.
• Regjeringen kan allerede i høst vedta vern som innebærer en økning av skogvernet i forhold til tidligere plan, bl.a. vern av 40 kvadratkilometer av Trillemarka i Buskerud.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av flere prosjekter på stamveger gjennom Buskerud.
• Regjeringen foreslår blant annet å sette i gang anleggsarbeid på E18 Brakerøya - Frydenhaug på stamvegrute 7 gjennom Drammen, ombygging av det ulykkesutsatte krysset mellom E16 og riksveg 7 på Ve. Det blir også foreslått midler til refusjon og avsluttende arbeider på E134 strekningen Hegstad - Damåsen.
• I tillegg er det avsatt i alt 145 millioner kroner i statlige bevilgninger og 11 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Dette gir blant annet rom for anleggsstart på riksveg 283 Kreftingsgate.
• Det er foreslått 40 millioner kroner til investeringer i teknisk og sikkerhetsmessig oppgradering av Lieråsen tunnel, på Drammensbanen.
• Innenfor Jernbaneverkets budsjett er midler til oppgradering av Kongsberg stasjon som kollektivknutepunkt prioritert.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Buskerud i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 4,9 millioner kroner.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Buskerud.

Kommuneøkonomien i Buskerud

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i kommuneproposisjonen.

Kommunene i Buskerud

Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,41 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon i de frie inntektene på 0,34 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,23 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

Kommunene i Buskerud tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. Kommunene i Buskerud anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Hol kommune, som anslås å få en nominell reduksjon i de frie inntektene på 2,87 prosent, er den kommunene i Buskerud som anslås å få lavest vekst. Hovedårsakene til at Hol kommune får en lav vekst er:

• Hol kommune taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. Hol kommune hadde i 2001 skatteinntekt på 143 prosent av landsgjennomsnittet og får derfor ikke noe kompensasjon for tapet.
• Hol kommune anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd.

Rollag kommune, som anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,66 prosent, er den kommunen i Buskerud som anslås å få høyest vekst. Hovedårsakene til at Rollag kommune får en høy vekst er:

• Rollag kommune tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
• Endringer i befolkningssammensetningen medfører en økning i rammetilskuddet
• Kommunene anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Drammen kommune tildeles et storbytilskudd på om lag 5,2 millioner kroner i 2003.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Buskerud hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Buskerud hadde i 2001 et netto driftsresultat på 0,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 7 552 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,33 prosent i 2003, det er 1,38 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at Buskerud fylkeskommune får en sterkere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• fylkeskommunen tjener på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
• fylkeskommunen anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003

Buskerud fylkeskommune taper på virkningene av sykehusreformen.

Finansielle indikatorer
Buskerud fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -4 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 3 776 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.