• KAMPUKS skal være etablert i Østerdal garnison fra 1. januar 2003. Det vil være en prioritert oppgave for Hæren i 2003 å videreutvikle KAMPUKS. Hæren etablerer en felles befalsskole for Hærens kampvåpen i Østerdal garnison.
• Det er for 2003 avsatt 103 millioner til nye befalsforlegninger og 71 millioner til et flerbruksbygg på Rena
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til å starte utbygging av stamvegprosjektet Kåterud kryss/forbikjøringsfelt på E6.
• I tillegg er det avsatt i alt 70,1 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Dette vil blant annet gi rom for bygging av ny Flisa bru på riksveg 206.
• 20 millioner kroner foreslås til bygging av nytt kryssingsspor på Kongsvingerbanen for å forbedre trafikkavviklingen på banen.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Hedmark i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 9,2 millioner kroner.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Hedmark.
• Nye Kongsvinger fengsel utvides til 110 soningsplasser. (Tallet inkluderer plassene i gamle Kongsvinger fengsel).

Kommuneøkonomien i Hedmark

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Hedmark

Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,99 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon på 0,76 prosent. Kommunene i Hedmark anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,19 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Hedmark får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold, bl.a. en reduksjon i ordinært skjønn fra 2002 til 2003. Videre taper kommunene i Hedmark som mottar regionaltilskudd på manglede prisjustering av regionaltilskuddet.

Folldal, Tolga og Engerdal får en nominell reduksjon i de frie inntektene i 2003, på henholdsvis 2,13, 0,14, og 0,09 prosent i 2003. Årsaken til at disse kommunene får en lav vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Kommunene taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Kommunene anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Tolga kommune får en reduksjon i ordinært skjønn.

Elverum og Åsnes, som anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på henholdsvis 4,40 og 4,44 prosent, er de kommunene i Hedmark som anslås å få høyest vekst. Årsaken til at disse kommunene får en høy vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Kommunene anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Elverum tjener på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en økning i rammetilskuddet til Åsnes kommune.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Hedmark hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 92 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hedmark hadde i 2001 et netto driftsresultat på 2,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 18 964 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent i 2003, dette er om lag 1,45 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at Hedmark fylkeskommune får en svakere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• fylkeskommunen taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
• fylkeskommunen får en reduksjon i ordinært skjønn
• fylkeskommunen anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Hedmark fylkeskommune tjener på virkningene av sykehusreformen.

Finansielle indikatorer
Hedmark fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -4,0 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 5 050 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.