• Det er for 2003 avsatt 50 millioner kroner til restaurering og tilbygg av sjøkrigsskolen ved Laksevåg.
• Nytt forskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet sluttføres i 2003, med en sluttbevilgning på 55 millioner kroner.
• Prosjektering av Matre havbruksstasjon sluttføres høsten 2002, med sikte på byggestart i 2003.
• Det er igangsatt prosjektering for å avklare utbyggingsbehov ved Austevoll havbruksstasjon.
• Det settes av 2 millioner kroner til videre utbygging av fiskerihavneanlegg i Torangsvåg i Austevoll og det gis tilsagn om tilskudd på 2,055 millioner kroner til Langevåg i Bømlo.
• Ernæringsinstituttet vil fra 1. januar 2003 bli skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre et best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innen tilsyn med sjømat. Instituttet vil fra denne datoen bli etablert som et institutt direkte under Fiskeridepartementet. Ernæringsinstituttets budsjett styrkes med 4 millioner kroner for å dekke kostnader ved utskillingen, og for å øke forskningsinnsatsen knyttet til trygg sjømat of fôr til fisk.
• Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) inngår fra 1. september 2002 som en avdeling i Fiskeriforskning.
• Tilskuddet til Vestnorsk filmsenter øker med 640 000 kroner til 3,4 millioner kroner
• I 2003 vil Regjeringen prioritere fullføring av de pågående restaureringsarbeid på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industristadmuseum i Tyssedal.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av flere prosjekter på stamvegene gjennom Hordaland.
• Regjeringen foreslår blant annet å sette i gang anleggsarbeid på E39 Moberg - Svegatjørn, og E134 Rullestadjuvet. Begge strekningene er flaskehalser på viktige stamvegruter på Vestlandet, og midlene gjør det mulig å åpne anleggene for trafikk i 2005.
• I tillegg er det avsatt i alt 228 millioner kroner i statlige bevilgninger og 271 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Bevilgningen vil blant annet fullfinansiere prosjektet riksveg 580 Midttun - Hop. Det vil også bli avsatt nødvendige ressurser til å framskynde planlegging av Jondalstunnelen.
• Det vil neste år bli satt i gang større rassikringstiltak på riksveg 550 Velureskredene og arbeidet videre med rassikringstiltak på riksveg 13 Oaldskår - Stana.
• Til kollektivtransporttiltak i Bergensområdet forutsettes det å bruke 100 millioner kroner i riksveginvesteringer og bompenger. Midlene skal blant annet gå til framkommelighetstiltak som kollektivfelt og til holdeplasser og terminaler. Det skal i tillegg avsettes midler til sikre framdriften i Bergens kommunes arbeid med planlegging av bybane, med sikte på at prosjektet kan startes opp i 2005.
• 73,8 millioner kroner er foreslått til tiltak for forbedring av tilgjengelighet, informasjon og opphold for publikum på stasjoner og knutepunktterminaler på jernbanen. Innenfor denne rammen er oppgradering av Bergen stasjon prioritert. Det varsles også i statsbudsjettet for 2003 at regjeringen vil utlyse anbudskonkurranse for drift av togtilbudet på Vossabanen, med sikte på trafikkstart i 2004.
• Det bevilges også midler til å ferdigstille profilutvidelser på Bergensbanen som muliggjør transport av semitrailere med tog. Dette vil gjøre det mulig å overføre mer av godstransporten fra veg til bane.
• Det bevilges også midler til rassikring ved Ristesund og Kleven på Bergensbanen.
• For å styrke undervisningen ved Universitetet i Bergen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 63 millioner kroner. I budsjettet for 2002 var budsjettrammen til Universitetet i Bergen økt med 11,4 millioner kroner til strategisk prioritert forskning. Disse midlene er videreført i 2003. Regjeringen foreslår en ytterlegere økning på 17 millioner kroner, totalt 28,4 millioner kroner som en del av den strategiske forskingsbevilgningen. I i forbindelse samband med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 29 nye doktorstipendiatstillinger ved Universitetet i Bergen.
• For å styrke undervisningen ved Norges handelshøyskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 6,8 millioner kroner. I budsjettet for 2002 ble budsjettrammen til Norges handelshøyskole økt med 1,4 millioner kroner til strategisk prioritert forskning. Disse midlene er videreført i 2003. Regjeringen foreslår en ytterligere økning på kroner 500 000, totalt 1,9 millioner kroner som en del av den strategiske forskningsbevilgningen. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Norges handelshøyskole.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Bergen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 11,5 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Bergen.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen Stord/Haugesund i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 5 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen Stord/Haugesund.
• For å styrke undervisningen ved Kunsthøgskolen i Bergen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn kroner 332 000. Budsjettrammen for Kunsthøgskolen i Bergen er økt med 1,5 millioner kroner for å jevne ut forskjellen i bevilgningene mellom de to kunsthøgskolene.
• I tråd med St.meld. nr. 18 (2001-2002) har departementet, sammen med Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, opprettet et stipendprogram for kunstnerlig utviklingsarbeid. For 2002 ble det bevilget midler til 4 stipendiatstillinger, og departementet forslår å bevilge midler til 2 nye stipendiatstillinger i 2003.
• For å styrke undervisningen ved Norsk lærerakademi, Lærerhøgskolen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 524 000 kroner.
• For å styrke undervisningen ved Norsk lærerakademi, Vitenskapelig høyskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 453 000 kroner.
• For å styrke undervisningen ved Betanien Sykepleierhøgskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 349 000 kroner.
• For å styrke undervisningen ved Bergen Arkitekt Skole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 186 000 kroner.
• For å styrke undervisningen ved Diakonissehjemmets Høgskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 352 000 kroner.
• Det planlegges en utvidelse av Bergen fengsel med 90 varetektsplasser. 8 millioner kroner avsettes over Arbeid- og administrasjonsdepartementets budsjett til prosjektering. Det legges opp til prosjektering og deretter en åpen anbudskonkurranse, slik at man får et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere statlig eller privat utbygging.
• I forbindelse med at tinglysingen overføres fra domstolene til Statens kartverk, skal det opprettes et sentralt pantebokregister (arkiv med kopi av de tinglyste dokumentene) i Ullensvang.

Kommuneøkonomien i Hordaland

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i kommuneproposisjonen.

Kommunene i Hordaland

Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,55 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell nedgang på 0,2 prosent. Kommunene i Hordaland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Hordaland får en noe høyere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De fire viktigste er:

• Kommunene i Hordaland anslås samlet å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i innbyggertall medfører en økning i kommunenes rammetilskudd samlet sett.
• Økt skjønn fra 2002 til 2003 til kommunene i Hordaland samlet sett.

Modalen er den kommunen i Hordaland som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Modalen anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 3,95 prosent. Hovedårsakene til at Modalen kommune får en lav vekst er:

• Modalen taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Kommunen anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i innbyggertall medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd.

Øygarden er den kommunen i Hordaland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Øygarden anslås å få en vekst på 6,38 prosent. Hovedårsaken til at Øygarden får en høy vekst, er:

• Øygarden anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endring i innbyggertall og befolkningssammensetning medfører en økning i kommunens rammetilskudd.

Austrheim kommune i Hordaland får en vekst i de frie inntektene på 4,42 prosent i 2003. Hovedårsaken til at Austrheim får en sterk vekst i de frie inntektene er at kommunen vil motta regionaltilskudd i 2003. Kommunen fikk ikke regionaltilskudd i 2002.

Bergen kommune vil motta storbytilskudd i 2003.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Hordaland hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hordaland hadde i 2001 et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 9 121 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Hordaland fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,99 prosent i 2003. Dette er om lag 2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til Hordaland fylkeskommune får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Fylkeskommunen anslås å tape på at nyere befolkningstall skal legges til grunn for innbyggertilskuddet.
• Endring i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i fylkeskommunens rammetilskudd.
• Fylkeskommunen taper på sykehusreformen.

Finansielle indikatorer
Hordaland fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -5,5 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 7 055 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.