• Det settes av 4,7 millioner kroner til videre utbygging av fiskerihavneanlegg i Vartdal i Ørsta.
• Det foreslås å gi tilsagn om tilskudd på tilsammen 4,8 millioner kroner til kommunalt fiskerihavneanlegg i Kristiansund.
• Det settes av 11 millioner kroner til farledsutbedring i Oksebåsen i Giske.
• Fiskeridirektoratets regionkontor for Trøndelag og Møre og Romsdal legges til Ålesund.
• Det er satt av 14,7 millioner kroner til å dekke kostnader med etablering av Kystdirektoratet i Ålesund.
• Det tas sikte på at verneplanen for edelløvskog i Møre og Romsdal og sjøfuglplanen for Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag kan vedtas i 2003.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til refusjon og avsluttende arbeider på E39 Blindheim-Brevika og videre utbedring av E39 Stigedalen (Hjelle - Straumshamn).
• I tillegg er det avsatt i alt 131 millioner kroner i statlige bevilgninger og 150 millioner kroner i bompengemidler og forskudd til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
• Samferdselsdepartementet er innstilt på anleggsstart for Eikesundssambandet i 2003, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
• Det vil neste år bli arbeidet videre med rassikringstiltak på riksveg 650 Dyrkorn - Visettunnelen og riksveg 651 Greifsneset - Løvikneset.
• Arbeidet med å legge fast dekke på riksveger som ennå har grusdekke, vil bli sluttført i 2003.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Molde i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 3,3 millioner kroner.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Molde.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Volda i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 5,4 millioner kroner.
• I sforbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Volda.
• For å styrke undervisninga ved Høgskolen i Ålesund i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 2,9 millioner kroner.
• Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser promillekjøring innføres i Møre og Romsdal.

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Møre og Romsdal

Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en samlet vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon i de frie inntektene på 0,65 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Det er til dels stor variasjon mellom kommunene i Møre og Romsdal når det gjelder hvor stor vekst kommunene vil få i frie inntekter i 2003. Mens Vestnes og Smøla vil få en nominell reduksjon i de frie inntektene på henholdsvis 1,9 og 1,5 prosent, vil Aukra og Rindal få en nominell vekst i de frie inntektene på henholdsvis 7,9 og 8,3 prosent.

Årsaken til at Vestnes og Smøla får en reduksjon i de frie inntektene skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Endring i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en reduksjon i kommunenes rammetilskudd.
• Kommunene anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Kommunene taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Smøla kommune taper på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres i 2003.

Årsaken til at Aukra og Rindal får en høy vekst i de frie inntektene skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en økning i kommunenes rammetilskudd.
• Rindal og Aukra kommune anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Kommuner som har under 3 000 innbyggere og skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet mottar et eget regionaltilskudd gjennom inntektssystemet. For kommunene i Møre og Romsdal utgjør regionaltilskuddet 3,61 millioner kroner. F.o.m. 2003 vil kommuner som mister regionaltilskuddet, som følge av at innbyggertallet overstiger 3 000 innbyggere, få en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år. Aukra kommune mister regionaltilskuddet i 2003 som følge av at innbyggertallet overstiger 3 000 innbyggere. Kommunen vil få en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2001 et netto driftsresultat på 0,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Østfold hadde i gjennomsnitt 20 273 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,13 prosent. Dette er 0,18 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

• Fylkeskommunen tjener på virkningene av sykehusreformen.
• Fylkeskommunen anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Finansielle indikatorer
Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -0,4 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunene hadde i 2001 en netto lånegjeld på 4 317 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.