• Det er satt av inntil 2 millioner kroner for å støtte opp om Høgskolen i Bodøs arbeid med avl på kveite.
• Det settes av i alt 43,1 millioner kroner til videre utbygging av fiskerihavneanlegg i Melbu, Lovund, Ballstad og Laukvik, samt opprosentart i Værøy. I tillegg foreslås det å gi tilsagn om tilskudd på tilsammen 6,349 millioner kroner til kommunale fiskerihavneanlegg (Svolvær i Vågan, Steinessjøen i Bø, Sommarøy i Øksnes og Sørvågen i Moskenes).
• Det settes av i alt 16 millioner kroner til videre farledsutbedringer i Hovsund i Vågan og Tjeldsundet i Tjeldsund, samt opprosentart av prosjektet i Hopen i Vågan.
• Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland opprettholdes, med kontorsted Bodø.
• Neste år planlegges opprettelse av en ny nasjonalpark for Møysalen (Indrefjord/Øksfjord) i Lofoten og Regjeringen tar også sikte på å utvide Børgefjell nasjonalpark.
• Nominasjonsarbeid for å få Vega-øyene på UNESCOs verdensarvliste fortsetter.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av E6 Osen - Korgen, samt til fullfinansiering av E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka (Narvik) og E10 Kåkern, Djupfjord bruer og rassikringsprosjektet E6 Ildhøglia..
• I tillegg er det avsatt i alt 117 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
• Det vil neste år bli arbeidet videre med utbedring og rassikringstiltak på Riksveg 76 Tosenvegen.
• når det foreligger planavklaring og ekstern kvalitetssikring av kostandsoverslaget for prosjektet E10 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST), vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget med saken.
• Det er også avsatt 57,3 millioner kroner til prosjektet E12 Umskaret.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Narvik i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 2,1 millioner kroner.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Bodø i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 8 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Bodø.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Nesna i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 2,1 millioner kroner.

Kommuneøkonomien i Nordland

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Nordland

Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,56 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon i de frie inntektene på 1,19 prosent. Kommunene i Nordland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,62 lavere enn landsgjennomsnittet.

Befolkningsnedgang fra 2002 til 2003 medfører en reduksjon i Nord-Norgetilskuddet til kommunene i Nordland. Manglende prisjustering av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet bidrar også til å redusere inntektene til kommunene i Nordland. Kommunene i Nordland taper 46 kroner pr innbygger på at Nord-Norgetilskuddet ikke prisjusteres. Kommunene i Nordland som mottar regionaltilskudd taper 135 000 kroner på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres.

Kommunene i Nordland vinner samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.

Dønna og Træna er de kommunene i Nordland som får lavest vekst i frie inntekter i 2003. Dønna og Træna anslås å få en nominell reduksjon i de frie inntektene på henholdsvis 4,96 og 3,24 prosent. Årsaken til at Dønna og Træna får lav vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Dønna og Træna taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Endring i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en reduksjon i rammetilskuddet til Dønna kommune. Dønna kommune anslås videre å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Træna kommune får reduksjon i ordinært skjønn i 2003.

Tysfjord og Røst er de kommunene i Nordland som får høyest vekst i frie inntekter i 2003. Tysfjord og Røst anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på henholdsvis 5,87 og 8,44 prosent. Årsaken til at Tysfjord og Røst får en høy vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Endring i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en økning i rammetilskuddet til kommunene Tysfjord og Røst.
• Tysfjord tjener på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (Røst taper på endringene).
• Både Tysfjord og Røst kommune anslås å tjene på at innbyggertallet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Nordland hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 103 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Nordland hadde i 2001 et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 22 924 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Nordland fylkeskommune

Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,8 prosent, dette er 3,15 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Hovedårsaken til at Nordland fylkeskommune får lav vekst i frie inntekter i 2003 er at fylkeskommunen ble tildelt 55,6 millioner kroner særskilt i 2002, i forbindelse med ny bru til Sundøya. Videre bidrar virkningene av sykehusreformen og endringene i inntektssystemet til å redusere fylkeskommunens inntekter.

I kommuneproposisjonen for 2001 ble det forutsatt at de tre nordligste fylkeskommunene skulle få full kompensasjon for det de tapte på endringene i inntektssystemet gjennom en økning av Nord-Norgetilskuddet (eventuell gevinst som følge av sykehusreformen skulle komme som et fratrekk på kompensasjonen). Ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet er fulgt opp i statsbudsjettet for 2002. Ordningen med kompensasjon gjennom Nord-Norgetilskuddet videreføres imidlertid ikke til 2003. Det betyr at Nordland fylkeskommune i 2003 vil omfattes av den samme kompensasjonsordningen som landets øvrige fylkeskommuner. I 2003 vil fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen få kompensert tap utover 120 kroner pr innbygger.

Befolkningsnedgang fra 2002 til 2003 medfører en reduksjon i Nord-Norgetilskuddet til Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommune taper videre i underkant av 7 millioner kroner på at Nord-Norgetilskuddet ikke prisjusteres i 2003.

Finansielle indikatorer
Nordland fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -0,8 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 8 113 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.