• Restaureringsarbeidet ved Høre og Hegge stavkirker vil bli startet opp.
• Det er avsatt i alt 64,2 millioner kroner i statlige bevilgninger og 37 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Dette vil blant annet gi rom for å starte omleggingen av riksveg 4, forbi Raufoss.
• Statens vegvesen blir også bedt om å vurdere særskilt behovet for sette i gang utbedringstiltak på E16 gjennom Valdres.
• Det varsles også i statsbudsjettet for 2003 at regjeringen vil utlyse anbudskonkurranse for drift av togtilbudet på Gjøvikbanen høsten 2002, med sikte på at anbudsperioden kan starte opp i 2004.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Lillehammer i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 4,6 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Lillehammer.
• For å styrke undervisninga ved Høgskolen i Gjøvik i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 3,4 millioner kroner.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Gjøvik.
• Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om promillekjøring innføres i Oppland.

Kommuneøkonomien i Oppland

Frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Oppland

Anslag på vekst i frie inntekter
Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,32 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell reduksjon på 0,43 prosent. Kommunene i Oppland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,14 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

I vedlagte tabell som viser anslag på vekst i frie inntekter for den enkelte kommune i Oppland er tallene for Østre Toten og Vestre Toten misvisende, da det i grunnlagstallene ikke er korrigert for en grenseregulering mellom kommunene.

Kommunene i Opplan tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. Kommunene anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003. Kommunene får en reduksjon i ordinært skjønn fra 2002 til 2003.

Vang kommune, som får en nominell reduksjon i de frie inntektene på 0,26 prosent, er den kommunen i Oppland som får lavest vekst i frie inntekter. Årsaken til at Vang kommune får en lav vekst i frie inntekter skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en reduksjon i kommunenes inntekter
• Kommunen taper på at regionaltilskuddet ikke prisjusteres

En økning i ordinært skjønn fra 2002 til 2003 bidrar isolert sett til å øke kommunens inntekter.

Jevnaker og Øyer, som anslås å få en vekst i de frie inntektene på henholdsvis 6,66 og 6,99 prosent, er de kommunene i Oppland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter. Årsaken til at Jevnaker og Øyer får en høy vekst skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Kommunene tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
• Kommunene anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003
• Jevnaker kommune får en økning i ordinært skjønn i 2003

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Oppland hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 93 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Oppland hadde i 2001 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 15 204 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Oppland fylkeskommune

Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 3,95 prosent. Veksten kommer i tillegg til oppjusteringene av fylkeskommunenes skatteinntekter med 135 millioner kroner i 2002.

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,02 prosent i 2003, dette er 1,93 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at Oppland fylkeskommune får en svakere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• fylkeskommunen taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006
• fylkeskommunen taper på virkningene av sykehusreformen

Oppland fylkeskommune får en økning i ordinært skjønn i 2003.

Finansielle indikatorer
Oppland fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,1 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 5 050 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4 567 kroner pr innbygger.