• Kvitsøy trafikksentral settes i operativ drift fra 1. januar 2003.
• Det etableres et nærmere samarbeid mellom Fiskeriforskning og Norconserv, gjennom opprettelse av et eget forskningsselskap.
• Det foreslås å gi tilsagn om tilskudd på 3,5 millioner kroner til kommunalt fiskerihavneanlegg i Sirevåg i Hå.
• Fiskeridirektoratets regionkontor for Rogaland, Agderfylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold legges til Egersund.
• Frafjordheiene skal etableres som et landskapsvernområde.
• De antikvariske restaureringsarbeidene ved Stavanger Domkirke styrkes.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler som refusjon til stamvegprosjektet Solasplittkrysset på E39.
• I tillegg er det avsatt i alt 144,5 millioner kroner i statlige bevilgninger og 57 millioner kroner i bompengemidler og tilskudd til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
• Det vil neste år bli arbeidet videre med rassikringstiltak på riksveg 13 Iversflaten.
• Til kollektivtransporttiltak i Stavangerområdet forutsettes det å bruke 30 millioner kroner i riksveginvesteringer og bompenger. Midlene skal blant annet gå til terminaler og framkommelighetstiltak som kollektivfelt og signalprioritering.
• 20 millioner kroner er foreslått over Jernbaneverkets budsjett til planlegging av arbeid med å bygge dobbeltspor på strekningen Sandnes - Stavanger, langs dagens jernbanetrase. Bevilgningen gjør det mulig med byggestart i 2004.
• Bevilgningene til kjøp av persontransporttjenester fra NSB øker i 2003, blant annet til innfasing av nye lokaltogsett på Jærbanen.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Stavanger i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 14,6 millioner kroner.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 4 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Stavanger.
• For å styrke undervisningen ved Rogaland Høgskole i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn kroner 620 000.
• For å styrke undervisningen ved Misjonshøgskolen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn kroner 169 000. Departementet ønsker å premiere forskningsresultat ved de private høgskolane og har ut fra en vurdering av vitenskaplige publikasjoner, doktorgradskandidater og tildelte midler fra Norges forskingsråd fordelt 1,1 millioner kroner til Misjonshøgskolen. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Misjonshøgskolen.

Kommuneøkonomien i Rogaland

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i kommuneproposisjonen.

Kommunene i Rogaland

Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,53 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell nedgang på 0,22 prosent. Kommunene i Rogaland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Rogaland får en noe høyere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De fire viktigste er:

• Kommunene i Rogaland tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Kommunene i Rogaland anslås samlet å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i innbyggertall medfører en økning i kommunenes rammetilskudd samlet sett.
• Økt skjønn fra 2002 til 2003 til kommunene i Rogaland samlet sett.

Hjelmeland er den kommunen i Rogaland som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Hjelmeland anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 2,86 prosent. Hovedårsakene til at Hjelmeland kommune får en lav vekst er:

• Hjelmeland taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd.
• Hjelmeland anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Sandnes er den kommunen i Rogaland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Sandnes anslås å få en vekst på 6,88 prosent. Hovedårsaken til at Sandnes får en høy vekst er:

• Sandnes tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Sandnes anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endring i innbyggertall medfører en økning i kommunens rammetilskudd.
• Økt skjønn fra 2002 til 2003 til kommunen.

Stavanger kommune vil motta storbytilskudd i 2003.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Rogaland hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Rogaland hadde i 2001 et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 3 225 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,34 prosent i 2003. Dette er om lag 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til at Rogaland fylkeskommune får en noe lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Fylkeskommunen taper på sykehusreformen
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd

Finansielle indikatorer
Rogaland fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -2,4 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 4 176 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.