• Det settes av 1,8 millioner kroner til opprosentart av fiskerihavneanlegg i Gunhildsvågen.
• Det settes av 14,1 millioner kroner til videre farledsutbedring i Mortingbåen i Flora.
• Fiskeridirektoratets regionkontor for Sogn og Fjordane og Hordaland legges til Måløy.
• Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet har gått sammen om å foreslå 8 millioner kroner fordelt over en tre års periode til et nytt besøkssenter ved Borgund stavkirke for å avlaste turisttrafikken til dette mye besøkte kulturminnet.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av flere prosjekter på stamvegene gjennom Sogn og Fjordane, blant annet E39 Teigen - Bogen, E39 Stigedalen (Hjelle - Straumshamn) og E16 Voldum - Seltun.
• I tillegg er det avsatt 102 millioner kroner i statlige bevilgninger og 10 millioner kroner i forskudd og tilskudd til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Dette gjør det blant annet mulig med anleggsstart på strekningen Kvalvik - Grov på riksveg 5 mellom Førde og Florø.
• Det vil neste år bli arbeidet videre med rassikringstiltak på riksveg 13 på strekningen Dragsvik - Vetlefjorden, i tillegg til stamvegproskjektene med rassikringseffekt på E16 Voldum - Seltun og E39 Teigen - Bogen og Stigedalen som nevnt over.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Sogn og Fjordane i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 6 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Kommuneøkonomien i Sogn og Fjordane

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,42 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell nedgang på 1,33 prosent. Kommunene i Sogn og Fjordane anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Sogn og Fjordane får en noe lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De fire viktigste er:

• Kommunene i Sogn og Fjordane taper samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i innbyggertall medfører en reduksjon i kommunenes rammetilskudd samlet sett.
• Noe redusert skjønn fra 2002 til 2003 til kommunene i Sogn og Fjordane samlet sett.

Aurland er den kommunen i Sogn og Fjordane som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Aurland anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 3,17 prosent. Hovedårsakene til at Aurland kommune får en lav vekst er:

• Aurland taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Aurland anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Gulen er den kommunen i Sogn og Fjordane som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Gulen anslås å få en vekst på 6,98 prosent. Hovedårsaken til at Gulen får en høy vekst er:

• Gulen anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endring i befolkningssammensetning medfører en økning i kommunens rammetilskudd.
• Økt skjønn fra 2002 til 2003 til kommunen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2001 et netto driftsresultat på -0,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 26 683 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,99 prosent i 2003. Dette er om lag det samme som landsgjennomsnittet. Årsakene til at Sogn og Fjordane fylkeskommune får om lag samme vekst som landsgjennomsnittet skyldes flere forhold.

De viktigste årsakene som trekker i retning av lavere vekst enn landet, er:

• Fylkeskommunen taper på avviklingen av ekstraordinært skjønn
• Fylkeskommunen får redusert ordinært skjønnstilskudd fra 2002 til 2003
• Fylkeskommunen anslås å tape på at nyere befolkningstall skal legges til grunn for innbyggertilskuddet

De viktigste årsakene som trekker i retning av høyere vekst enn landet, er:

• Endring i befolkningssammensetning medfører en økning i fylkeskommunens rammetilskudd
• Fylkeskommunen tjener på sykehusreformen

Samlet gir disse effektene en vekst som er om lag det samme som landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer
Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -1,1 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 7 731 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.