• Det er det satt av i alt 131 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger. Innenfor denne rammen prioriteres blant annet igangsetting av arbeidet med å utbedre riksveg 38 innfartsveg til Kragerø.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Telemark i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 10,8 millioner kroner.
• I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Telemark.

Kommuneøkonomien i Telemark

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Telemark

Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,01 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell nedgang på 0,74 prosent. Kommunene i Telemark anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Telemark får en noe lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. Ulike faktorer trekker i ulike retninger for kommunene i Telemark samlet:

• Fra og med 2003 skal innbyggertilskuddet baseres på befolkningstall pr 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr 01.01. året før budsjettåret). Kommunene i Telemark anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall.
• Kommunene i Telemark tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. Imidlertid skjer opptrappingen av skatteandel noe raskere enn forutsatt i beregningene av tap/gevinst på de fire endringene, og dette taper de fleste kommunene i fylket på.
• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en økning i kommunens rammetilskudd samlet sett

Tokke kommune er den kommunen i Telemark som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Tokke anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 3,03 prosent. Hovedårsakene til at Tokke kommune får en lav vekst er:

• Tokke taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Tokke anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd

Kviteseid er den kommunen i Telemark som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Kviteseid anslås å få en vekst på 4,68 prosent. Hovedårsaken til at Kviteseid får en høy vekst er:

• Kviteseid tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Kviteseid anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en økning i kommunens rammetilskudd

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Telemark hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Telemark hadde i 2001 et netto driftsresultat på 0,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 17 919 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Telemark fylkeskommune

Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,85 prosent i 2003. Dette er om lag 1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til at Telemark fylkeskommune får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. Den viktigste årsaken er at fylkeskommunen taper på sykehusreformen.

Finansielle indikatorer
Telemark fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -4,8 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 6 101 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.