• Kristiansand havn er et av pilotprosjektene for å skaffe kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved opprydningsarbeidet i forbindelse med forurensede sedimenter.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til utbygging av stamvegprosjektet Bjørndalssletta - Gartnerløkka på E18. Det vil også bli avsatt midler fra Listerpakken til planlegging, grunnerverv og øvrige kostnader i prosjektet Handeland - Feda på E39, som forutsettes startet opp i 2004 som et OPS-prosjekt.
• I tillegg er det avsatt i alt 72 millioner kroner i statlige bevilgninger og 25 millioner kroner i bompengemidler til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
• Det vil til neste år bli satt i gang større rassikringstiltak på riksveg 43 Aunevik - Bukkesteinen.
• Det skal nyttes om lag 15 millioner kroner i rikveginvesteringer og bompenger til tiltak for kollektivtransporten Kristiansandsområdet. Midlene er i hovedsak forutsatt å gå til utbygging av bussmetro.
• For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Agder i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 14,8 millioner kroner. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 5 nye doktorstipendiatstillinger ved Høgskolen i Agder.
• For å styrke undervisningen ved Mediehøgskolen, Gimlekollen i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn kroner 204 000.

Kommuneøkonomien i Vest-Agder

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliarder kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i Kommuneproposisjonen.

Kommunene i Vest-Agder

Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,98 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell økning på 0,23 prosent. Kommunene i Vest-Agder anslås å få en vekst i de frie inntektene som er omlag 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Vest-Agder får en høyere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Kommunene i Vest-Agder tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Kommunene i Vest-Agder anslås samlet å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning medfører en økning i kommunenes rammetilskudd samlet sett.
• Økt skjønn til kommunene i Vest-Agder samlet sett.

Hægebostad er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Hægebostad anslås å få en nominell nedgang i de frie inntektene på 0,25 prosent. Hovedårsakene til at Hægebostad kommune får en lav vekst er:

• Hægebostad taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
• Hægebostad anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.

Kristiansand er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Kristiansand anslås å få en vekst på 5,86 prosent. Hovedårsaken til at Kristiansand får en høy vekst er:

• Kristiansand kommune vil motta storbytilskudd i 2003.
• Kristiansand tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
• Kristiansand anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en økning i kommunenes rammetilskudd.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Vest-Agder hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2001 et netto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i gjennomsnitt 15 491 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,26 prosent i 2003. Dette er om lag 1,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til at Vest-Agder fylkeskommune får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Fylkeskommunen anslås å tape på at nyere befolkningstall skal legges til grunn for innbyggertilskuddet
• Endringer i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i kommunenes rammetilskudd
• Fylkeskommunen taper på sykehusreformen

Finansielle indikatorer
Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -0,5 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 8 223 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.