Nr.:

66/2002

Dato:

03.10.2002

Kontaktperson:

Kommunikasjonssjef Runar Malkenes , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 952 14 283

Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi

Bruken av oljeinntekter øker med om lag 2 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Utgiftene på statsbudsjettet øker reelt sett med ½ prosent fra 2002 til 2003. Budsjettet inneholder skatte- og avgiftslettelser på 10,6 milliarder kroner. Budsjettforslaget legger et godt grunnlag for redusert press på renten og kronekursen.

 

Anslagene for veksten i norsk økonomi er noe nedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai i år. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 1,7 prosent i år og 1,8 prosent i 2003. Det anslås en viss økning i arbeidsledigheten. Likevel er det mangel på flere typer arbeidskraft, og de høye lønnstilleggene ved årets lønnsoppgjør gjenspeiler at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt.

Budsjettet for 2003 er i tråd med retningslinjene for bruk av petroleumsinntekter som Stortinget har sluttet seg til. Budsjettpolitikken skal sikte mot en jevn og forsiktig opptrapping av bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet. Samtidig skal budsjettet bidra til en stabil økonomisk utvikling.

Regjeringens budsjettforslag gir en vesentlig jevnere innfasing av oljeinntekter i 2003 og 2004 enn ved å følge 4 prosentregelen mekanisk. Dersom en for 2003 skulle legge opp til en bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 prosent av Petroleumsfondet, ville det gitt en nedgang i bruken av oljeinntekter på vel 2 milliarder kroner i forhold til 2002, etterfulgt av en økning på over 6 milliarder kroner i 2004. I stedet foreslår Regjeringen å jevne ut innfasingen av oljeinntekter. For 2003 legger Regjeringen opp til en økning i bruken av oljeinntekter på 2 milliarder kroner fra året før, og en tilsvarende økning fra 2003 til 2004. Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at Regjeringens forslag er å foretrekke, framfor en politikk der innfasingen av oljeinntekter svinger betydelig fra et år til det neste. En slik budsjettpolitikk er i tråd med handlingsregelen, som Stortinget har sluttet seg til.

Dersom en i dagens konjunktursituasjon skulle legge opp til å bruke mer oljepenger enn det som følger av handlingsregelen for budsjettpolitikken, ville resultatet bli en strammere pengepolitikk. Det betyr høyere renter og sannsynligvis en ytterligere styrking av kronekursen. Dette ville forsterke tendensene til en todeling av økonomien, og føre til færre arbeidsplasser i industrien. På lengre sikt ville en slik politikk medføre et behov for enten økte skatter eller kutt i velferdsordningene.

Hovedtrekkene i Regjeringens budsjett for 2003
Bruken av oljeinntekter øker reelt med om lag 2 milliarder kroner målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2003 på 30,7 milliarder kroner.

Statsbudsjettets utgifter viser en reell, underliggende vekst på om lag ½ prosent i forhold til anslag på regnskap for 2002. Ses 2002 og 2003 under ett, kan den reelle utgiftsveksten anslås til 1½ prosent i gjennomsnitt pr. år, dvs. noe lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Det gis lettelser i bokførte skatter og avgifter på om lag 10,6 milliarder kroner. Av dette er om lag 10 milliarder kroner en reduksjon som følge av vedtak i 2002, mens om lag 600 millioner kroner er nye skatteforslag.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås nå til 34,8 milliarder kroner i 2003. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond, og angir dermed hvor mye oljepenger som faktisk brukes over statsbudsjettet i 2003.

Basert på en forutsetning om gjennomsnittlig oljepris i 2003 på 180 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 172,8 milliarder kroner.

Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 138,0 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24,0 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 162,0 milliarder kroner i 2003.

Ved utgangen av 2003 anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond til om lag 846 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2002 anslås til 666 milliarder kroner.

Hovedtall i statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner

 

Saldert budsjett 2002

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Totale inntekter

717,6

709,9

717,6

Inntekter utenom petroleumsvirksomheten

514,4

520,3

528,7

Inntekter fra petroleumsvirksomheten

203,2

189,6

188,9

Totale utgifter

567,7

582,6

579,6

Utgifter utenom petroleumsvirksomheten

551,3

562,6

563,5

Utgifter til petroleumsvirksomheten

16,4

20,0

16,2

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond

149,9

127,3

138,0

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

186,8

169,6

172,8

Oljekorrigert overskudd

-36,9

-42,3

-34,8

Overført fra Statens petroleumsfond

36,9

42,3

34,8

Overskudd i statsbudsjettet

0

0

0

+ Netto avsatt i Statens petroleumsfond

149,9

127,3

138,0

+ Renteinntekter og utbytteinntekter i fondet

23,6

22,3

24,0

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond

173,5

149,6

162,0

Kilde: Finansdepartementet

Nøkkeltall for norsk økonomi

Svakere vekstutsikter for internasjonal økonomi
Utsiktene for veksten i internasjonal økonomi er noe svekket de siste månedene. I USA tyder ny informasjon på at oppgangen er svakere enn tidligere anslått. Også i Europa lar oppgangen vente på seg. Samtidig har sviktende tillit til regnskapsførselen i store amerikanske selskaper bidratt til å forsterke uroen i finans- og valutamarkedene. For Norges viktigste handelspartnere anslås nå BNP-veksten til 1¼ prosent i 2002, som er noe lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002 som ble lagt fram i mai. Det antas at veksten hos handelspartnerne tar seg opp til 2½ prosent i 2003.

Moderat vekst i norsk økonomi
Norsk økonomi påvirkes av uroen internasjonalt, blant annet gjennom svak markedsvekst for norske eksportprodukter, fallende aksjekurser og økt usikkerhet om utviklingen framover. Samtidig har høy lønnsvekst og sterk kronekurs gitt en svekkelse av næringslivets konkurranseevne. Samlet har dette ført til at eksporten av tradisjonelle varer har falt den siste tiden. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringen. Boligprisene viser tegn til å flate ut, og veksten i privat konsum har vært moderat siden mars. På den annen side tilsier sterk inntektsvekst at forbruket vil ta seg opp framover. Samtidig ser oljeinvesteringene ut til bli noe høyere enn tidligere anslått, både i år og neste år. Dette har trolig medvirket til at den samlede industriproduksjonen har tatt seg opp de siste månedene, til tross for nedgangen i de utekonkurrerende næringene. I tillegg tyder investeringstellingen på en betydelig vekst i investeringene innenfor industri og elektrisitetsforsyning i år.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 1,7 prosent i år og 1,8 prosent neste år, mot en vekst på 1,2 prosent i 2001. Anslagene er noe lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Nedjusteringene skyldes blant annet lavere bruttoinvesteringer i fastlandsbedriftene og svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer. På den annen side er oljeinvesteringene noe oppjustert både i år og neste år. Som følge av sterkere vekst i petroleumsproduksjonen, anslås veksten i BNP i alt til 2,0 prosent i 2002 og 1,9 prosent i 2003.

Arbeidsmarkedet
Arbeidsmarkedet har svekket seg noe det siste året, men det er fortsatt betydelig mangel på arbeidskraft i flere næringer, bl.a. i byggenæringen og i helse- og omsorgssektoren. I enkelte tjenesteytende næringer, og særlig innenfor IKT-sektoren, har ledigheten økt. Sysselsettingen har vært relativt stabil så langt i år, og lå i 2. kvartal i år 8 000 personer over samme kvartal i fjor. Det er fortsatt sterk sysselsettingsvekst innenfor helse og sosial tjenesteyting. Det anslås nå en vekst i den samlede sysselsettingen på 12 000 personer i år og 10 000 personer neste år.

I 2001 utgjorde arbeidsledigheten 3,6 prosent av arbeidsstyrken, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). I de syv første månedene i år lå AKU-ledigheten på 3¾ prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten anslås å øke til 4 prosent neste år.

Prisstigning og lønnsvekst
Konsumprisveksten har de to siste årene vært sterkt preget av avgiftsendringer og store variasjoner i energiprisene. Lavere strømpriser, halveringen av matmomsen fra 1. juli i fjor, lavere avgifter på drikkevarer og elektrisitet fra årsskiftet og fjerningen av flypassasjeravgiften fra 1. april forklarer den lave prisveksten i første halvår i år. Styrkingen av kronen gjennom de siste par årene vil kunne bidra til lav prisvekst på importerte konsumvarer framover. Konsumprisveksten anslås til 1¼ prosent i år og 2¼ prosent neste år. Korrigert for utviklingen i energipriser og virkningene av avgiftsendringer anslås veksten i konsumprisene til 2½ prosent i 2002 og 2¼ prosent i 2003.

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til 5½ prosent i 2002 og 5 prosent i 2003. Lønnsveksten i år ligger an til å bli særlig sterk i områder som er skjermet fra konkurranse fra utlandet. Disse anslagene er blant annet basert på at de lokale lønnstilleggene i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir lavere enn i de siste årene.

Oljepriser og utenriksøkonomi
Gjennomsnittlig oljepris så langt i år er 24 dollar, eller 197 kroner, per fat. Siden juli har oljeprisen vært mellom 25 og 28 dollar per fat. Situasjonen i Irak, lave amerikanske råoljelagre og urolighetene i Midt-Østen har holdt prisene oppe den siste tiden. I budsjettet legges det for 2002 til grunn en oljepris på 200 kroner per fat, mens anslaget for 2003 er 180 kroner pr. fat.

Høye oljeinntekter bidrar til store overskudd i handelen med utlandet. Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås til om lag 206 milliarder kroner i 2002, mens det neste år anslås et driftsoverskudd på om lag 180 milliarder kroner. Nedgangen i overskuddet fra 2002 til 2003 skyldes i hovedsak at det er lagt til grunn en lavere oljepris.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

 

2001

2002

2003

Produksjon og etterspørsel, faste priser

 

 

 

   Privat konsum

2,5

3,1

3,5

   Offentlig konsum

2,0

1,7

0,5

   Påløpte oljeinvesteringer

-4,6

-0,2

3,2

   Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge

-1,3

-3,8

-1,0

   Boliginvesteringer

5,1

-1,5

2,2

   Investeringer i offentlig forvaltning

-4,3

6,0

0,3

   Eksport

4,2

1,3

0,8

     Av dette: Tradisjonelle varer

4,0

1,5

2,7

   Import

0,0

0,9

2,9

     Av dette: Tradisjonelle varer

4,0

2,1

3,2

   Bruttonasjonalprodukt

1,4

2,0

1,9

     Av dette: Fastlands-Norge

1,2

1,7

1,8

Arbeidsmarkedet

 

 

 

   Antall sysselsatte personer

0,5

0,5

0,4

   Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå

3,6

3,9

4,0

Priser og lønninger

 

 

 

   Årslønn

4,8

5

   Konsumprisindeksen

3,0

Utenriksøkonomi

 

 

 

   Driftsbalansen overfor utlandet, milliarder kroner

233

206

179

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Statsbudsjettets reelle, underliggende
utgiftsvekst og vekst i BNP for
Fastlands-Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Bruttonasjonalprodukt (BNP) for
Fastlands-Norge.
Prosentvis endring fra året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Arbeidsledighet. Sesongjustert.
Prosent av arbeidsstyrken

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Konsumpriser. Prosentvis endring fra
samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

På Finansdepartementets sider på Odin er det mer informasjon om handlingsregelen. Les her.