Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg utarbeidet en ambisiøs gjennomføringsplan. Planen forplikter Norge til økt innsats for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt blir utviklingssamarbeidet det viktigste virkemidlet. Enighet i Johannesburg om nye, tidsbestemte mål på viktige områder som bedring av tilgangen på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold, sikring av biologisk mangfold og utfasing av helsefarlige kjemikalier, vil stille krav til partnerskap med utviklingslandene og økte investeringer i utviklingstiltak. I Johannesburg bekreftet Regjeringen målet om å øke bistanden til 1 pst. av bruttonasjonalinntekten innen 2005. Regjeringen gav også tilsagn om 375 millioner kroner i friske midler over en treårsperiode til oppfølging av gjennomføringsplanen fra Johannesburg på sentrale områder som vann, fornybar energi og biologisk mangfold. Innsatsen vil bli fulgt opp både gjennom det multilaterale og det bilaterale utviklingssamarbeidet. Se også Miljøverndepartementets omtale under kategorien Miljø.

Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg utarbeidet en ambisiøs gjennomføringsplan. Planen forplikter Norge til økt innsats for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt blir utviklingssamarbeidet det viktigste virkemidlet. Enighet i Johannesburg om nye, tidsbestemte mål på viktige områder som bedring av tilgangen på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold, sikring av biologisk mangfold og utfasing av helsefarlige kjemikalier, vil stille krav til partnerskap med utviklingslandene og økte investeringer i utviklingstiltak. I Johannesburg bekreftet Regjeringen målet om å øke bistanden til 1 pst. av bruttonasjonalinntekten innen 2005. Regjeringen gav også tilsagn om 375 millioner kroner i friske midler over en treårsperiode til oppfølging av gjennomføringsplanen fra Johannesburg på sentrale områder som vann, fornybar energi og biologisk mangfold. Innsatsen vil bli fulgt opp både gjennom det multilaterale og det bilaterale utviklingssamarbeidet. Se også Miljøverndepartementets omtale under kategorien Miljø.

Totalt i 2003: 350 millioner kroner

Totalt i 2003: 350 millioner kroner

Ca 20 prosent av bistandsbudsjettet går til humanitær bistand. For 2003 utgjør dette ca 2,75 milliarder kroner.

Ca 20 prosent av bistandsbudsjettet går til humanitær bistand. For 2003 utgjør dette ca 2,75 milliarder kroner.

Det overordnede målet for det norske engasjementet i Midtøsten er å bidra til en endelig fredsløsning. Utviklingssamarbeidet er spesielt rettet inn mot Det palestinske området, og enkelte av nabolandene, blant annet Jordan. Tre mål står sentralt i Norges langsiktige utviklingssamarbeid med de palestinske selvstyremyndighetene: (1) å bekjempe fattigdom og bidra til sosial og økonomisk utvikling; (2) å fortsatt bidra til statsbygging med blant annet vekt på å styrke reformarbeidet, inkludert styrking av demokrati, rettssamfunn, økonomiforvaltningen og det sivile samfunn, fortsatt oppbygging av institusjoner ved bruk av norsk kompetanse; (3) å bidra til å legge grunnlaget for en gjenopptakelse av fredsforhandlingene. Målene består til tross for den negative utviklingen som har preget regionen siden september 2000.

Samlet norsk bistand til hele Midtøsten utgjorde i 2001 656 millioner Dette omfatter støtte til langsiktige utviklingstiltak som utdanning, institusjonsbygging, vann og energi i Det palestinske området, humanitære tiltak, menneskerettighetsarbeid og forsoningsarbeid, tilskudd til frivillige organisasjoner, støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger, samt dekning av utgifter i Norge til flyktninger fra Midtøsten.

Av den samlede bistanden til Midtøsten ble 337 millioner kroner kanalisert til Det palestinske området. Det legges det opp til et fortsatt høyt nivå på utviklingssamarbeidet i Det palestinske området for 2003. Den negative utviklingen i fredsbestrebelsene har gjort det nødvendig å gjøre endringer i flere utviklingsprosjekter, og å omfordele midler til humanitære formål.

Formannskapet i giverkoordineringsmekanismen AHLC gir Norge et særlig ansvar for å bidra til samordning og effektiv utnyttelse av bistanden til Det palestinske området. Norge deltar også i en internasjonal gruppe, Task Force on Palestinian Reform, som arbeider for reform av de palestinske selvstyremyndighetene.

Det overordnede målet for det norske engasjementet i Midtøsten er å bidra til en endelig fredsløsning. Utviklingssamarbeidet er spesielt rettet inn mot Det palestinske området, og enkelte av nabolandene, blant annet Jordan. Tre mål står sentralt i Norges langsiktige utviklingssamarbeid med de palestinske selvstyremyndighetene: (1) å bekjempe fattigdom og bidra til sosial og økonomisk utvikling; (2) å fortsatt bidra til statsbygging med blant annet vekt på å styrke reformarbeidet, inkludert styrking av demokrati, rettssamfunn, økonomiforvaltningen og det sivile samfunn, fortsatt oppbygging av institusjoner ved bruk av norsk kompetanse; (3) å bidra til å legge grunnlaget for en gjenopptakelse av fredsforhandlingene. Målene består til tross for den negative utviklingen som har preget regionen siden september 2000.

Samlet norsk bistand til hele Midtøsten utgjorde i 2001 656 millioner Dette omfatter støtte til langsiktige utviklingstiltak som utdanning, institusjonsbygging, vann og energi i Det palestinske området, humanitære tiltak, menneskerettighetsarbeid og forsoningsarbeid, tilskudd til frivillige organisasjoner, støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger, samt dekning av utgifter i Norge til flyktninger fra Midtøsten.

Av den samlede bistanden til Midtøsten ble 337 millioner kroner kanalisert til Det palestinske området. Det legges det opp til et fortsatt høyt nivå på utviklingssamarbeidet i Det palestinske området for 2003. Den negative utviklingen i fredsbestrebelsene har gjort det nødvendig å gjøre endringer i flere utviklingsprosjekter, og å omfordele midler til humanitære formål.

Formannskapet i giverkoordineringsmekanismen AHLC gir Norge et særlig ansvar for å bidra til samordning og effektiv utnyttelse av bistanden til Det palestinske området. Norge deltar også i en internasjonal gruppe, Task Force on Palestinian Reform, som arbeider for reform av de palestinske selvstyremyndighetene.

Norge har som medlem av FN sluttet seg til tusenårsmålene, og tusenårsmålene er retningsgivende for Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør. Regjeringen legger vekt på at Norge skal være en sterk pådriver for å sikre at tusenårsmålene nås. Hovedsamarbeidslandene og flere samarbeidsland har, bl.a. med utgangspunkt i tusenårsmålene, utarbeidet operative mål i sine fattigdomsstrategier og andre nasjonale plandokumenter. Dette er en viktig referanse for den løpende resultatoppfølgingen av norsk bilateral bistand.

Norge har som medlem av FN sluttet seg til tusenårsmålene, og tusenårsmålene er retningsgivende for Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør. Regjeringen legger vekt på at Norge skal være en sterk pådriver for å sikre at tusenårsmålene nås. Hovedsamarbeidslandene og flere samarbeidsland har, bl.a. med utgangspunkt i tusenårsmålene, utarbeidet operative mål i sine fattigdomsstrategier og andre nasjonale plandokumenter. Dette er en viktig referanse for den løpende resultatoppfølgingen av norsk bilateral bistand.

Tusenårsmålene ble vedtatt av FNs Tusenårsforsamling høsten 2000: Målene er:

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Bl.a. halvere andelen av verdens befolkning som lever på under en dollar om dagen og andelen mennesker som sulter, innen 2015.

2. Sikre full grunnskoleutdanning for alle gutter og jenter innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling. Bl.a. ved å fjerne forskjellene mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole, fortrinnsvis innen 2005, og på alle skoletrinn innen 2015.

4. Redusere dødeligheten blant barn under 5 år med to tredjedeler innen 2015.

5. Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre fjerdedeler innen 2015.

6. Stoppe og reversere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer som truer menneskeheten innen 2015.

7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Bl.a. ved å halvere andelen mennesker uten tilgang på rent drikkevann innen 2015.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling mellom rike og fattige land.

Alle land, FN-systemet, IMF og Verdensbanken har sluttet opp om disse målene. Tusenårsmålene kan bare nås gjennom et utstrakt samarbeid mellom utviklingsland, industrialiserte land og multilaterale organisasjoner, samt ved å utnytte potensialet i det sivile samfunn og næringslivet bedre.

Tusenårsmålene ble vedtatt av FNs Tusenårsforsamling høsten 2000: Målene er:

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Bl.a. halvere andelen av verdens befolkning som lever på under en dollar om dagen og andelen mennesker som sulter, innen 2015.

2. Sikre full grunnskoleutdanning for alle gutter og jenter innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling. Bl.a. ved å fjerne forskjellene mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole, fortrinnsvis innen 2005, og på alle skoletrinn innen 2015.

4. Redusere dødeligheten blant barn under 5 år med to tredjedeler innen 2015.

5. Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre fjerdedeler innen 2015.

6. Stoppe og reversere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer som truer menneskeheten innen 2015.

7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Bl.a. ved å halvere andelen mennesker uten tilgang på rent drikkevann innen 2015.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling mellom rike og fattige land.

Alle land, FN-systemet, IMF og Verdensbanken har sluttet opp om disse målene. Tusenårsmålene kan bare nås gjennom et utstrakt samarbeid mellom utviklingsland, industrialiserte land og multilaterale organisasjoner, samt ved å utnytte potensialet i det sivile samfunn og næringslivet bedre.

Målt i omfang av midler, er frivillige organisasjoner og andre aktører i sivilt samfunn en svært viktig kanal for norsk bilateral bistand. Nærmere 35 prosent. av den samlede bilaterale bistanden kanaliseres gjennom disse aktørene, i hovedsak gjennom norske frivillige organisasjoner. Organisasjonene spiller også en viktig rolle i det langsiktige utviklingssamarbeidet og som kanal for humanitær bistand. Støtten spesielt øremerket til sivilt samfunn foreslås i 2003-budsjettet økt med 20 millioner kroner.

Målt i omfang av midler, er frivillige organisasjoner og andre aktører i sivilt samfunn en svært viktig kanal for norsk bilateral bistand. Nærmere 35 prosent. av den samlede bilaterale bistanden kanaliseres gjennom disse aktørene, i hovedsak gjennom norske frivillige organisasjoner. Organisasjonene spiller også en viktig rolle i det langsiktige utviklingssamarbeidet og som kanal for humanitær bistand. Støtten spesielt øremerket til sivilt samfunn foreslås i 2003-budsjettet økt med 20 millioner kroner.

Norges direkte bilaterale utviklingssamarbeid er konsentrert om en begrenset gruppe av syv hovedsamarbeidsland og 17 andre samarbeidsland. I 2003 har Norge følgende hovedsamarbeidsland: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika og Bangladesh og Nepal i Asia.

I gruppen av andre samarbeidsland er: Angola, Etiopia, Eritrea, Mali, Nigeria, Sør-Afrika og Zimbabwe i Afrika, India, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor i Asia, samt Guatemala og Nicaragua i Mellom Amerika og Det palestinske området.

Samarbeidet med hovedsamarbeidslandene bygger på en bred utviklingspolitisk dialog og et langsiktig arbeid for fattigdomsreduksjon. Samarbeidet skal ta utgangspunkt i landenes egne prioriteringer og bidra til gjennomføringen av deres strategier for fattigdomsreduksjon, såkalte Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP). Fra norsk side vil det bli utarbeidet kortfattede prinsippnotater som klargjør Norges mål og innsatsområder i forhold til den nasjonale fattigdomsstrategien. Programmer og prosjekter som faller utenfor prioriteringene i de nasjonale fattigdomsstrategiene eller som ikke bidrar til gjennomføringen av tusenårsmålene, vil i hovedsak avvikles.

Også i samarbeidet med gruppen andre samarbeidsland vil målet om fattigdomsreduksjon stå sentralt og samarbeidet vil ha et langsiktig perspektiv. Samarbeidet baseres på landenes egne prioriteringer og norsk kompetanse. For gruppen ”andre samarbeidsland” legges et bredere sett av kriterier til grunn for utviklingspolitikken. I disse landene vil det som regel være andre partnere som tar hovedrollen. Norsk innsats begrenses til mer strategiske bidrag knyttet til prioriterte satsningsområder for norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Viktige samarbeidsområder kan være miljø, menneskerettigheter, styrking av sivilt samfunn, godt styresett, handel og næringsutvikling, eller fred og konfliktløsning. Virkemidlene i samarbeidet med andre samarbeidsland vil kunne være de samme som for hovedsamarbeidsland, men stat-til-stat samarbeidet vil ofte ha en mindre omfattende karakter.

Norges direkte bilaterale utviklingssamarbeid er konsentrert om en begrenset gruppe av syv hovedsamarbeidsland og 17 andre samarbeidsland. I 2003 har Norge følgende hovedsamarbeidsland: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika og Bangladesh og Nepal i Asia.

I gruppen av andre samarbeidsland er: Angola, Etiopia, Eritrea, Mali, Nigeria, Sør-Afrika og Zimbabwe i Afrika, India, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor i Asia, samt Guatemala og Nicaragua i Mellom Amerika og Det palestinske området.

Samarbeidet med hovedsamarbeidslandene bygger på en bred utviklingspolitisk dialog og et langsiktig arbeid for fattigdomsreduksjon. Samarbeidet skal ta utgangspunkt i landenes egne prioriteringer og bidra til gjennomføringen av deres strategier for fattigdomsreduksjon, såkalte Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP). Fra norsk side vil det bli utarbeidet kortfattede prinsippnotater som klargjør Norges mål og innsatsområder i forhold til den nasjonale fattigdomsstrategien. Programmer og prosjekter som faller utenfor prioriteringene i de nasjonale fattigdomsstrategiene eller som ikke bidrar til gjennomføringen av tusenårsmålene, vil i hovedsak avvikles.

Også i samarbeidet med gruppen andre samarbeidsland vil målet om fattigdomsreduksjon stå sentralt og samarbeidet vil ha et langsiktig perspektiv. Samarbeidet baseres på landenes egne prioriteringer og norsk kompetanse. For gruppen ”andre samarbeidsland” legges et bredere sett av kriterier til grunn for utviklingspolitikken. I disse landene vil det som regel være andre partnere som tar hovedrollen. Norsk innsats begrenses til mer strategiske bidrag knyttet til prioriterte satsningsområder for norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Viktige samarbeidsområder kan være miljø, menneskerettigheter, styrking av sivilt samfunn, godt styresett, handel og næringsutvikling, eller fred og konfliktløsning. Virkemidlene i samarbeidet med andre samarbeidsland vil kunne være de samme som for hovedsamarbeidsland, men stat-til-stat samarbeidet vil ofte ha en mindre omfattende karakter.

Hovedmålet for norsk bistand å bidra til å bekjempe fattigdom i sør. Med utgangspunkt i tusenårsmålene og norsk politikk blant annet når det gjelder viktigheten av utviklingslandenes eierskap til utviklingen og kampen mot fattigdommen i egne land, har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør. Styrking av samarbeidet med de minst utviklede landene står sentralt for norsk utviklingspolitikk. Støtten til utdanning og landbruk vil bli trappet opp i 2003. Satsingen på utdanning vil økes med 200 millioner kroner. I forbindelse med toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg forpliktet Regjeringen seg til over en treårsperiode å bidra med 375 millioner kroner i friske midler innenfor områdene vann, fornybar energi og biologisk mangfold. Regjeringen ønsker også å videreføre den sterke innsatsen innenfor helse og for å bekjempe hiv/aids. Næringsutvikling og handel, godt styresett, fredsbygging og humanitær innsats er andre sentrale satsingsområder.

Hovedmålet for norsk bistand å bidra til å bekjempe fattigdom i sør. Med utgangspunkt i tusenårsmålene og norsk politikk blant annet når det gjelder viktigheten av utviklingslandenes eierskap til utviklingen og kampen mot fattigdommen i egne land, har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør. Styrking av samarbeidet med de minst utviklede landene står sentralt for norsk utviklingspolitikk. Støtten til utdanning og landbruk vil bli trappet opp i 2003. Satsingen på utdanning vil økes med 200 millioner kroner. I forbindelse med toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg forpliktet Regjeringen seg til over en treårsperiode å bidra med 375 millioner kroner i friske midler innenfor områdene vann, fornybar energi og biologisk mangfold. Regjeringen ønsker også å videreføre den sterke innsatsen innenfor helse og for å bekjempe hiv/aids. Næringsutvikling og handel, godt styresett, fredsbygging og humanitær innsats er andre sentrale satsingsområder.

Det foreslås bevilget 14 392,2 millioner kroner til offisiell utviklingsbistand i 2003, en økning på 856 millioner kroner (6 prosent.) fra 2002. Denne økningen skjer samtidig som at nivået på BNI er betydelig oppjustert. Bistanden er beregnet å utgjøre 0,93 prosent av anslag for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2003, en opptrapping fra 0,92 prosent i 2002. Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 prosent av BNI innen 2005.

Det foreslås bevilget 14 392,2 millioner kroner til offisiell utviklingsbistand i 2003, en økning på 856 millioner kroner (6 prosent.) fra 2002. Denne økningen skjer samtidig som at nivået på BNI er betydelig oppjustert. Bistanden er beregnet å utgjøre 0,93 prosent av anslag for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2003, en opptrapping fra 0,92 prosent i 2002. Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 prosent av BNI innen 2005.