Se omtale av kommuneøkonomien.

Se omtale av kommuneøkonomien.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken som ble trukket opp i St.meld. nr 29(2000-2001), skal det strukturelle budsjettunderskuddet (lenke) om lag tilsvare 4 prosent av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret. Ved særskilt store endringer i fondskapitalen skal imidlertid en endret innfasing av petroleumsinntekter fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen på fondskapitalen noen år fram i tid.

En meget svak utvikling i aksjemarkedet, betydelig styrking av norske kroner og lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten enn tidligere lagt til grunn har bidratt til at anslaget på kapitalen i Statens Petroleumsfond ved utgangen av 2002 har blitt nedjustert fra 776 milliarder kroner i Revidert nasjonalbudsjett til 666 milliarder kroner nå. Styrkingen av kronen forklarer over halvparten av tapet i fondskapital. I denne situasjonen ville en mekanisk anvendelse av regelen om å bruke 4 prosent av Petroleumsfondet, gitt en reell nedgang i bruken av oljeinntekter fra 2002 til 2003 på om lag 2 milliarder kroner, etter en anslått økning på over 5 milliarder kroner i 2002. Forventet økning i bruken av oljeinntekter i 2004 ville utgjort over 6 milliarder kroner.

Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at en jevn økning av bruken av petroleumsinntekter er å foretrekke framfor en politikk der den ekspansive impulsen svinger betydelig fra år til år. Regjeringen har derfor lagt stor vekt på at budsjettet skal bidra til en jevn økonomisk utvikling innenfor de rammer de budsjettpolitiske retningslinjene setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen en reell økning i bruken av petroleumsinntekter på om lag 2 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Dette vil gi rom for en tilsvarende økning i 2004. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet blir dermed 30,7 milliarder kroner i 2003.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken som ble trukket opp i St.meld. nr 29(2000-2001), skal det strukturelle budsjettunderskuddet (lenke) om lag tilsvare 4 prosent av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret. Ved særskilt store endringer i fondskapitalen skal imidlertid en endret innfasing av petroleumsinntekter fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen på fondskapitalen noen år fram i tid.

En meget svak utvikling i aksjemarkedet, betydelig styrking av norske kroner og lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten enn tidligere lagt til grunn har bidratt til at anslaget på kapitalen i Statens Petroleumsfond ved utgangen av 2002 har blitt nedjustert fra 776 milliarder kroner i Revidert nasjonalbudsjett til 666 milliarder kroner nå. Styrkingen av kronen forklarer over halvparten av tapet i fondskapital. I denne situasjonen ville en mekanisk anvendelse av regelen om å bruke 4 prosent av Petroleumsfondet, gitt en reell nedgang i bruken av oljeinntekter fra 2002 til 2003 på om lag 2 milliarder kroner, etter en anslått økning på over 5 milliarder kroner i 2002. Forventet økning i bruken av oljeinntekter i 2004 ville utgjort over 6 milliarder kroner.

Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at en jevn økning av bruken av petroleumsinntekter er å foretrekke framfor en politikk der den ekspansive impulsen svinger betydelig fra år til år. Regjeringen har derfor lagt stor vekt på at budsjettet skal bidra til en jevn økonomisk utvikling innenfor de rammer de budsjettpolitiske retningslinjene setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen en reell økning i bruken av petroleumsinntekter på om lag 2 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Dette vil gi rom for en tilsvarende økning i 2004. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet blir dermed 30,7 milliarder kroner i 2003.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 30,7 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2003, en reell økning på 2 milliarder kroner i forhold til 2002.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til 34,8 milliarder kroner i 2003. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond, og angir dermed hvor mye oljepenger som faktisk brukes over statsbudsjettet i 2003.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 30,7 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2003, en reell økning på 2 milliarder kroner i forhold til 2002.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til 34,8 milliarder kroner i 2003. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond, og angir dermed hvor mye oljepenger som faktisk brukes over statsbudsjettet i 2003.

Årslønnsveksten fra 2001 til 2002 anslås nå til 5½ prosent, som er noe høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Lønnsveksten har vært særlig sterk i sektorer skjermet fra internasjonal konkurranse. For kommuneansatte og ansatte i helseforetakene ligger det an til en lønnsvekst på om lag 6 prosent i år. I industrien, og andre virksomheter som møter konkurranse fra utlandet, kan lønnsveksten bli lavere, noe som må ses på bakgrunn av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er kraftig svekket. I denne meldingen er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 5 prosent i 2003. Anslagene både for i år og neste år er basert på at lønnsglidningen i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir lavere enn den har vært de siste årene.

Med en årslønnsvekst i år på 5½ prosent og en konsumprisvekst på 1,2 prosent ligger det i 2002 an til den høyeste reallønnsveksten siden midt på 1970-tallet. På 1980-tallet var reallønnsveksten i gjennomsnitt 0,3 prosent årlig. Gjennomsnittlig, årlig reallønnsvekst fra 1996 til 2002 var 2,7 prosent. Anslagene for lønns- og prisvekst i 2003 innebærer en reallønnsvekst i samme størrelsesorden.

Årslønnsveksten fra 2001 til 2002 anslås nå til 5½ prosent, som er noe høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Lønnsveksten har vært særlig sterk i sektorer skjermet fra internasjonal konkurranse. For kommuneansatte og ansatte i helseforetakene ligger det an til en lønnsvekst på om lag 6 prosent i år. I industrien, og andre virksomheter som møter konkurranse fra utlandet, kan lønnsveksten bli lavere, noe som må ses på bakgrunn av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er kraftig svekket. I denne meldingen er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 5 prosent i 2003. Anslagene både for i år og neste år er basert på at lønnsglidningen i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir lavere enn den har vært de siste årene.

Med en årslønnsvekst i år på 5½ prosent og en konsumprisvekst på 1,2 prosent ligger det i 2002 an til den høyeste reallønnsveksten siden midt på 1970-tallet. På 1980-tallet var reallønnsveksten i gjennomsnitt 0,3 prosent årlig. Gjennomsnittlig, årlig reallønnsvekst fra 1996 til 2002 var 2,7 prosent. Anslagene for lønns- og prisvekst i 2003 innebærer en reallønnsvekst i samme størrelsesorden.

Arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) økte fra 3,2 prosent i 1999 til 3,6 prosent som gjennomsnitt for 2001. Etter en oppgang gjennom fjoråret har AKU-ledigheten vært stabil på 3¾ prosent av arbeidsstyrken hittil i år. På årsbasis anslås arbeidsledigheten målt ved AKU til 3,9 prosent i gjennomsnitt i år og til 4 prosent neste år.

Den registrerte ledigheten har tatt seg noe opp hittil i år. Ved utgangen av august var det registrert 15 500 flere helt ledige sammenliknet med samme måned i fjor. En endring av registreringsrutinene har ifølge Aetat bidratt til å øke den registrerte ledigheten med om lag 2000 personer i forhold til samme periode i fjor. Antallet delvis ledige som er registrert ved arbeidskontorene, har derimot vært mer stabil hittil i år, og ved utgangen av august var det registrert 1800 flere arbeidssøkere som ønsket lengre arbeidstid sammenliknet med august i fjor.

Ledigheten har økt innenfor flere yrkesgrupper, og sterkest har økningen vært innenfor yrker tilknyttet tjenesteytende sektorer, som for eksempel konsulentarbeid innen IT, kontorarbeid i tilknytning til salg og markedsføring, reiseliv og blant funksjonærer og ledere i privat næringsvirksomhet. Veksten i arbeidsledigheten har vært særlig sterk på det sentrale østlandsområdet, noe som må ses i sammenheng med at denne regionen har et stort innslag av tjenesteytende virksomheter. I det siste har det også vært tegn til en mer generell økning i den registrerte ledigheten.

Arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) økte fra 3,2 prosent i 1999 til 3,6 prosent som gjennomsnitt for 2001. Etter en oppgang gjennom fjoråret har AKU-ledigheten vært stabil på 3¾ prosent av arbeidsstyrken hittil i år. På årsbasis anslås arbeidsledigheten målt ved AKU til 3,9 prosent i gjennomsnitt i år og til 4 prosent neste år.

Den registrerte ledigheten har tatt seg noe opp hittil i år. Ved utgangen av august var det registrert 15 500 flere helt ledige sammenliknet med samme måned i fjor. En endring av registreringsrutinene har ifølge Aetat bidratt til å øke den registrerte ledigheten med om lag 2000 personer i forhold til samme periode i fjor. Antallet delvis ledige som er registrert ved arbeidskontorene, har derimot vært mer stabil hittil i år, og ved utgangen av august var det registrert 1800 flere arbeidssøkere som ønsket lengre arbeidstid sammenliknet med august i fjor.

Ledigheten har økt innenfor flere yrkesgrupper, og sterkest har økningen vært innenfor yrker tilknyttet tjenesteytende sektorer, som for eksempel konsulentarbeid innen IT, kontorarbeid i tilknytning til salg og markedsføring, reiseliv og blant funksjonærer og ledere i privat næringsvirksomhet. Veksten i arbeidsledigheten har vært særlig sterk på det sentrale østlandsområdet, noe som må ses i sammenheng med at denne regionen har et stort innslag av tjenesteytende virksomheter. I det siste har det også vært tegn til en mer generell økning i den registrerte ledigheten.

Flere år med høy lønnsvekst og en markert styrking av kronekursen har svekket inntjeningen i næringer som er utsatt for konkurranse fra utlandet. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler.

De relative timelønnskostnadene for norsk industri, definert som forholdet mellom lønnsveksten i Norge og hos handelspartnerne, har økt med anslagsvis 13 prosent siden 1997, regnet i nasjonal valuta. Fram til 2000 bidro svekkelsen av kronekursen til å utlikne effekten av sterkere lønnsvekst i norsk industri. De to siste årene har imidlertid kronen styrket seg med over 13 prosent.

Det kraftige tapet i kostnadsmessig konkurranseevne de siste årene har trolig bidratt til at norske eksportører har tapt markedsandeler de siste årene. Markedsandelene for tradisjonelle norske eksportprodukter falt betydelig fra 1997 til 2000. For tradisjonelle industrivarer var nedgangen på 18 prosent, som er mer enn økningen i markedsandelene fra 1988 til 1996. Fallet i markedsandeler må bl.a. ses i sammenheng med at kapasitetsutnyttelsen i norsk industri var høy, og potensialet for produksjonsøkning lite. I fjor økte norske markedsandeler igjen, men dette skjedde da volumet i verdenshandelen var om lag uendret fra året før.

Flere år med høy lønnsvekst og en markert styrking av kronekursen har svekket inntjeningen i næringer som er utsatt for konkurranse fra utlandet. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler.

De relative timelønnskostnadene for norsk industri, definert som forholdet mellom lønnsveksten i Norge og hos handelspartnerne, har økt med anslagsvis 13 prosent siden 1997, regnet i nasjonal valuta. Fram til 2000 bidro svekkelsen av kronekursen til å utlikne effekten av sterkere lønnsvekst i norsk industri. De to siste årene har imidlertid kronen styrket seg med over 13 prosent.

Det kraftige tapet i kostnadsmessig konkurranseevne de siste årene har trolig bidratt til at norske eksportører har tapt markedsandeler de siste årene. Markedsandelene for tradisjonelle norske eksportprodukter falt betydelig fra 1997 til 2000. For tradisjonelle industrivarer var nedgangen på 18 prosent, som er mer enn økningen i markedsandelene fra 1988 til 1996. Fallet i markedsandeler må bl.a. ses i sammenheng med at kapasitetsutnyttelsen i norsk industri var høy, og potensialet for produksjonsøkning lite. I fjor økte norske markedsandeler igjen, men dette skjedde da volumet i verdenshandelen var om lag uendret fra året før.

I Nasjonalbudsjettet 2003 er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene.

Som en teknisk forutsetning er det i Nasjonalbudsjettet 2003 lagt til grunn at industriens effektive kronekurs i framskrivingsperioden er lik gjennomsnittskursen for de siste seks månedene.

I Nasjonalbudsjettet 2003 er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene.

Som en teknisk forutsetning er det i Nasjonalbudsjettet 2003 lagt til grunn at industriens effektive kronekurs i framskrivingsperioden er lik gjennomsnittskursen for de siste seks månedene.

Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd på statsbudsjettet på om lag av 2 milliarder kroner i 1995. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2002 605 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2002/2003 anslås fondet å øke til 666 milliarder kroner. Anslaget er imidlertid usikkert og avhenger bl.a. av utviklingen i internasjonale finansmarkeder.

Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd på statsbudsjettet på om lag av 2 milliarder kroner i 1995. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2002 605 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2002/2003 anslås fondet å øke til 666 milliarder kroner. Anslaget er imidlertid usikkert og avhenger bl.a. av utviklingen i internasjonale finansmarkeder.

Det spesielle ved petroleumsinntektene er at de inneholder en meravkastning utover avkastningen i annen næringsvirksomhet. Denne meravkastningen kan gi grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge enn det vi ville hatt uten oljevirksomheten. Hvis vi skal ha glede av oljeinntektene på varig basis, må imidlertid bruken av oljeinntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er et hovedformål med Statens petroleumsfond.

For å skjerme den innenlandske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Petroleumsfondet i sin helhet plassert i utlandet, i finansielle verdipapirer. Ved å investere Petroleumsfondet direkte i utlandet, bidrar staten til den kapitalutgangen som motsvarer overskuddet på driftsbalansen. Dette skjermer økonomien for virkninger på valutakurs og renter.

Ved å begrense bruken av petroleumsinntekter innenlands til forventet realavkastning av fondet bygges samtidig opp finansielle reserver som kommer framtidige generasjoner til gode. En slik forsiktig bruk av oljeinntekter bidrar også til å sikre en differensiert næringsstruktur som kan opprettholdes når oljeinntektene avtar, det vil si at en unngår såkalt ”Hollandsk syke”.

Det spesielle ved petroleumsinntektene er at de inneholder en meravkastning utover avkastningen i annen næringsvirksomhet. Denne meravkastningen kan gi grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge enn det vi ville hatt uten oljevirksomheten. Hvis vi skal ha glede av oljeinntektene på varig basis, må imidlertid bruken av oljeinntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er et hovedformål med Statens petroleumsfond.

For å skjerme den innenlandske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Petroleumsfondet i sin helhet plassert i utlandet, i finansielle verdipapirer. Ved å investere Petroleumsfondet direkte i utlandet, bidrar staten til den kapitalutgangen som motsvarer overskuddet på driftsbalansen. Dette skjermer økonomien for virkninger på valutakurs og renter.

Ved å begrense bruken av petroleumsinntekter innenlands til forventet realavkastning av fondet bygges samtidig opp finansielle reserver som kommer framtidige generasjoner til gode. En slik forsiktig bruk av oljeinntekter bidrar også til å sikre en differensiert næringsstruktur som kan opprettholdes når oljeinntektene avtar, det vil si at en unngår såkalt ”Hollandsk syke”.

Retningslinjene for investering av Petroleumsfondet er fastsatt med sikte på å bevare pengenes internasjonale kjøpekraft på lang sikt. Fondet er investert med sikte på å oppnå en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Midlene investeres spredt, både med hensyn til land og ulike aksjer og obligasjoner.

Petroleumsfondets midler er i sin helhet investert i utlandet. Om lag 40 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 60 prosent er investert i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. Investeringene i obligasjoner er fordelt med 55 prosent i Europa, 35 prosent i Nord-Amerika og 10 prosent i Asia og Oceania. Investeringene i aksjer foreslås i Nasjonalbudsjettet 2003 fordelt med 50 prosent Europa og 50 prosent Amerika og Asia/Oceania samlet. Se kapittel 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2003 (lenke).

Petroleumsfondet kan plasseres i obligasjoner i 22 land og i aksjer i 28 land. Aksjeplasseringene er spredt på over 2000 selskaper. Det er et krav om at finansmarkedene i landene der fondet skal investere, er velfungerende og likvide, med betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

For å sikre at Petroleumsfondets investeringer ikke vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser ble den såkalte uttrekksmekanismen etablert i 2001. Norges folkerettslige forpliktelser følger blant annet av konvensjoner Norge er part i. I Revidert nasjonalbudsjett 2002 varslet Finansdepartementet at en ville undersøke porteføljen systematisk med sikte på å identifisere selskaper der det er særlig sannsynlig at det vil kunne innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser hvis fondet investerer. Finansdepartementet er nå i ferd med å gjennomføre en anbudskonkurranse for denne tjenesten, og en tar sikte på å gjennomgå porteføljen for første gang ved årsskiftet.

Retningslinjene for investering av Petroleumsfondet er fastsatt med sikte på å bevare pengenes internasjonale kjøpekraft på lang sikt. Fondet er investert med sikte på å oppnå en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Midlene investeres spredt, både med hensyn til land og ulike aksjer og obligasjoner.

Petroleumsfondets midler er i sin helhet investert i utlandet. Om lag 40 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 60 prosent er investert i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. Investeringene i obligasjoner er fordelt med 55 prosent i Europa, 35 prosent i Nord-Amerika og 10 prosent i Asia og Oceania. Investeringene i aksjer foreslås i Nasjonalbudsjettet 2003 fordelt med 50 prosent Europa og 50 prosent Amerika og Asia/Oceania samlet. Se kapittel 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2003 (lenke).

Petroleumsfondet kan plasseres i obligasjoner i 22 land og i aksjer i 28 land. Aksjeplasseringene er spredt på over 2000 selskaper. Det er et krav om at finansmarkedene i landene der fondet skal investere, er velfungerende og likvide, med betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

For å sikre at Petroleumsfondets investeringer ikke vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser ble den såkalte uttrekksmekanismen etablert i 2001. Norges folkerettslige forpliktelser følger blant annet av konvensjoner Norge er part i. I Revidert nasjonalbudsjett 2002 varslet Finansdepartementet at en ville undersøke porteføljen systematisk med sikte på å identifisere selskaper der det er særlig sannsynlig at det vil kunne innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser hvis fondet investerer. Finansdepartementet er nå i ferd med å gjennomføre en anbudskonkurranse for denne tjenesten, og en tar sikte på å gjennomgå porteføljen for første gang ved årsskiftet.