Registrering i småbåtregisteret er i dag obligatorisk for eiere av småbåter som omfattes av regelverket. Dette følger av lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Regjeringen foreslår endringer i fritids- og småbåtloven, som medfører at registreringsplikten avvikles. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2003.

Forslaget innebærer at registrering av småbåter ikke lenger skal være en lovpålagt plikt for eiere av båter som omfattes av regelverket. Regjeringen foreslår likevel at registrering i småbåtregisteret opprettholdes som et frivillig tilbud til småbåteiere. Toll- og avgiftsetatens registerenhet i Fredrikstad videreføres derfor inntil videre. Dagens gebyr på 300 kroner for registrering i småbåtregisteret foreslås opprettholdt under den frivillige registreringsordningen.

Regjeringen ønsker at forvaltningen av det frivillige registeret for småbåter på sikt kan konkurranseutsettes, og Finansdepartementet vil arbeide videre med spørsmål rundt den fremtidige organiseringen av registeret.

For en nærmere omtale av disse spørsmålene vises det til : Ot.prp. nr. 1 (2002-2003)

Registrering i småbåtregisteret er i dag obligatorisk for eiere av småbåter som omfattes av regelverket. Dette følger av lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Regjeringen foreslår endringer i fritids- og småbåtloven, som medfører at registreringsplikten avvikles. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2003.

Forslaget innebærer at registrering av småbåter ikke lenger skal være en lovpålagt plikt for eiere av båter som omfattes av regelverket. Regjeringen foreslår likevel at registrering i småbåtregisteret opprettholdes som et frivillig tilbud til småbåteiere. Toll- og avgiftsetatens registerenhet i Fredrikstad videreføres derfor inntil videre. Dagens gebyr på 300 kroner for registrering i småbåtregisteret foreslås opprettholdt under den frivillige registreringsordningen.

Regjeringen ønsker at forvaltningen av det frivillige registeret for småbåter på sikt kan konkurranseutsettes, og Finansdepartementet vil arbeide videre med spørsmål rundt den fremtidige organiseringen av registeret.

For en nærmere omtale av disse spørsmålene vises det til : Ot.prp. nr. 1 (2002-2003)

Organisasjoner og stiftelser må godkjennes av ligningsmyndighetene for at gaven skal være fradragsberettiget. Det utarbeides en liste over de organisasjonene som er godkjent. Denne listen blir tatt inn i Lignings-ABCen. Du kan kontakte ditt lokale ligningskontor for en oversikt over hvilke organisasjoner som er godkjent.

Dagens regler gir rett til et fradrag på inntil 900 kroner for betalt fagforeningskontingent og gaver til frivillige organisasjoner. Det betyr at dersom du får et fradrag på 900 kroner for betalt fagforeningskontingent, kan du ikke i tillegg kreve fradag for gaver til frivillige organisasjoner. Det nye lovforslaget innebærer at det ikke lenger skal skje en samordning av de to fradragene. Du kan kreve fradrag for gaver til frivillige organisasjoner uavhengig av om du mottar fradrag for betalt fagforeningskontingent. Fradraget for fagforeningskontingent foreslås økt til 1 100 kroner, mens maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt til 6 000 kroner.

Organisasjoner og stiftelser må godkjennes av ligningsmyndighetene for at gaven skal være fradragsberettiget. Det utarbeides en liste over de organisasjonene som er godkjent. Denne listen blir tatt inn i Lignings-ABCen. Du kan kontakte ditt lokale ligningskontor for en oversikt over hvilke organisasjoner som er godkjent.

Dagens regler gir rett til et fradrag på inntil 900 kroner for betalt fagforeningskontingent og gaver til frivillige organisasjoner. Det betyr at dersom du får et fradrag på 900 kroner for betalt fagforeningskontingent, kan du ikke i tillegg kreve fradag for gaver til frivillige organisasjoner. Det nye lovforslaget innebærer at det ikke lenger skal skje en samordning av de to fradragene. Du kan kreve fradrag for gaver til frivillige organisasjoner uavhengig av om du mottar fradrag for betalt fagforeningskontingent. Fradraget for fagforeningskontingent foreslås økt til 1 100 kroner, mens maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt til 6 000 kroner.

I 2002 ble det innført en skattefradragsordning for FoU-kostnader i mindre bedrifter. Regjeringen foreslår å utvide ordningen fra og med inntektsåret 2003, slik at alle bedrifter som driver egen forskning og utvikling eller som kjøper FoU-tjenester av universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner, skal kunne søke om det særskilte skattefradraget. Norges Forskningsråd har ansvaret for å godkjenne forskningsinnholdet i prosjektene det søkes skattefradrag for.

Fradraget beregnes ut fra en kostnadsramme på 4 millioner kroner for bedriftsinterne FoU-utgifter, og trekkes fra i utlignet skatt. Kostnadsrammen utvides til 8 millioner kroner ved innkjøp av FoU-tjenester.

Alle virksomheter som kommer inn under ESAs definisjon av SMB, skal fra 2003 kunne trekke fra 20 pst. av godkjente FoU-kostnader innenfor kostnadsrammen. Vilkårene for å bli regnet som SMB etter ESAs definisjon, er at virksomheten har en omsetning lavere enn om lag 320 millioner kroner, balansesum lavere enn om lag 216 millioner kroner og færre enn 250 ansatte. I tillegg må virksomheten tilfredsstille et krav om uavhengighet, dvs. at mindre enn 25 pst. av kapitalen må være eid av foretak som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

For at støtteintensiteten i ordningen ikke skal bli for høy iht. ESAs retningslinjer for statsstøtte, settes fradragssatsen til 18 pst. for bedrifter som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

Dersom virksomheten ikke betaler tilstrekkelig i skatt til at det dekker fradraget, utbetales det overskytende ved skatteoppgjøret.

I 2002 ble det innført en skattefradragsordning for FoU-kostnader i mindre bedrifter. Regjeringen foreslår å utvide ordningen fra og med inntektsåret 2003, slik at alle bedrifter som driver egen forskning og utvikling eller som kjøper FoU-tjenester av universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner, skal kunne søke om det særskilte skattefradraget. Norges Forskningsråd har ansvaret for å godkjenne forskningsinnholdet i prosjektene det søkes skattefradrag for.

Fradraget beregnes ut fra en kostnadsramme på 4 millioner kroner for bedriftsinterne FoU-utgifter, og trekkes fra i utlignet skatt. Kostnadsrammen utvides til 8 millioner kroner ved innkjøp av FoU-tjenester.

Alle virksomheter som kommer inn under ESAs definisjon av SMB, skal fra 2003 kunne trekke fra 20 pst. av godkjente FoU-kostnader innenfor kostnadsrammen. Vilkårene for å bli regnet som SMB etter ESAs definisjon, er at virksomheten har en omsetning lavere enn om lag 320 millioner kroner, balansesum lavere enn om lag 216 millioner kroner og færre enn 250 ansatte. I tillegg må virksomheten tilfredsstille et krav om uavhengighet, dvs. at mindre enn 25 pst. av kapitalen må være eid av foretak som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

For at støtteintensiteten i ordningen ikke skal bli for høy iht. ESAs retningslinjer for statsstøtte, settes fradragssatsen til 18 pst. for bedrifter som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

Dersom virksomheten ikke betaler tilstrekkelig i skatt til at det dekker fradraget, utbetales det overskytende ved skatteoppgjøret.

Prisene på drivstoff varierer en del avhengig av blant annet internasjonal etterspørsel og tilbud av produktene, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold. Den 16. september var veiledende pris på blyfri bensin 9,21 kroner pr. liter medregnet merverdiavgift ifølge Norsk Petroleumsinstitutt. Avgiftene på bensin er i 2003 foreslått til 3,89 kroner pr. liter. Med foreslått CO2-avgift på 75 øre pr. liter utgjør avgiftene til staten inklusive merverdiavgift om lag 70 prosent av utsalgsprisen på bensin.

Avgiftene på autodiesel er for 2003 foreslått til 3,33 kroner pr. liter, hvorav CO2-avgiften utgjør 0,50 kr. pr. liter. Med en veiledende utsalgspris på 8,49 kroner pr. liter den 10. september ifølge Norsk Petroleumsinstitutt, vil avgifter inklusive merverdiavgift utgjøre om lag 60 prosent av veiledende pris.

Prisene på drivstoff varierer en del avhengig av blant annet internasjonal etterspørsel og tilbud av produktene, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold. Den 16. september var veiledende pris på blyfri bensin 9,21 kroner pr. liter medregnet merverdiavgift ifølge Norsk Petroleumsinstitutt. Avgiftene på bensin er i 2003 foreslått til 3,89 kroner pr. liter. Med foreslått CO2-avgift på 75 øre pr. liter utgjør avgiftene til staten inklusive merverdiavgift om lag 70 prosent av utsalgsprisen på bensin.

Avgiftene på autodiesel er for 2003 foreslått til 3,33 kroner pr. liter, hvorav CO2-avgiften utgjør 0,50 kr. pr. liter. Med en veiledende utsalgspris på 8,49 kroner pr. liter den 10. september ifølge Norsk Petroleumsinstitutt, vil avgifter inklusive merverdiavgift utgjøre om lag 60 prosent av veiledende pris.

Tabellen nedenfor viser skatte- og avgiftsnivået i Norge målt som andel av BNP sammenliknet med gjennomsnittet for henholdsvis Norden, EU og OECD i 1999. Norge har et lavere nivå enn de andre nordiske landene, men noe høyere enn gjennomsnittet for EU og gjennomsnittet for OECD. Det er særlig skatt på inntekt og overskudd som er høyere i de andre nordiske landene enn i Norge. På den annen side har Norge et relativt høyt avgiftsnivå på varer og tjenester.

Skatt som andel av BNP har imidlertid en rekke svakheter som mål på skattebyrden i det enkelte land og som grunnlag for sammenlikninger mellom land. Det har også vært diskusjon om hvorvidt skatteandelen for Norge bør regnes med eller uten petroleumssektoren i slike sammenlikninger. Departementet har utviklet en metode for å korrigere for petroleumssektoren. Den oljekorrigerte skatteandelen gjenspeiler skatten på den normale verdiskapingen, og er etter departementets vurdering mer sammenlignbar med andre land. Tabellen viser at skatteandelen for Norge korrigert for petroleumssektoren er noe høyere enn den tilsvarende andelen for hele økonomien, medregnet petroleumssektoren.

Skatter og avgifter i Norge, Finland, Sverige, Danmark og EU i 1999. Ulike skatter i prosent av samlede skatte- og avgiftsinntekter, og samlede skatter og avgifter i prosent av BNP.

¹Veid gjennomsnitt.

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

Ytterligere informasjon i boks 1.1 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Tabellen nedenfor viser skatte- og avgiftsnivået i Norge målt som andel av BNP sammenliknet med gjennomsnittet for henholdsvis Norden, EU og OECD i 1999. Norge har et lavere nivå enn de andre nordiske landene, men noe høyere enn gjennomsnittet for EU og gjennomsnittet for OECD. Det er særlig skatt på inntekt og overskudd som er høyere i de andre nordiske landene enn i Norge. På den annen side har Norge et relativt høyt avgiftsnivå på varer og tjenester.

Skatt som andel av BNP har imidlertid en rekke svakheter som mål på skattebyrden i det enkelte land og som grunnlag for sammenlikninger mellom land. Det har også vært diskusjon om hvorvidt skatteandelen for Norge bør regnes med eller uten petroleumssektoren i slike sammenlikninger. Departementet har utviklet en metode for å korrigere for petroleumssektoren. Den oljekorrigerte skatteandelen gjenspeiler skatten på den normale verdiskapingen, og er etter departementets vurdering mer sammenlignbar med andre land. Tabellen viser at skatteandelen for Norge korrigert for petroleumssektoren er noe høyere enn den tilsvarende andelen for hele økonomien, medregnet petroleumssektoren.

Skatter og avgifter i Norge, Finland, Sverige, Danmark og EU i 1999. Ulike skatter i prosent av samlede skatte- og avgiftsinntekter, og samlede skatter og avgifter i prosent av BNP.

¹Veid gjennomsnitt.

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

Ytterligere informasjon i boks 1.1 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter. I tillegg har de en helsemessig begrunnelse.

Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig det laveste totale registrerte alkoholforbruket. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.

Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland og i forhold til utviklingen i det uregistrerte forbruket av alkohol. I dag er trolig halvparten av brennevinsforbruket og om lag 1/3 av vinforbruket uregistrert. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i budsjettet for 2002 foreslo, og fikk flertall for, å sette ned avgiften på brennevin med 15 prosent og øvrige drikkevarer med 5 prosent. Det uregistrerte forbruket av øl er svært lavt. Det totale omfanget av uregistrert forbruk av tobakk er ukjent.

Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 3.3.

Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter. I tillegg har de en helsemessig begrunnelse.

Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig det laveste totale registrerte alkoholforbruket. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.

Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland og i forhold til utviklingen i det uregistrerte forbruket av alkohol. I dag er trolig halvparten av brennevinsforbruket og om lag 1/3 av vinforbruket uregistrert. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i budsjettet for 2002 foreslo, og fikk flertall for, å sette ned avgiften på brennevin med 15 prosent og øvrige drikkevarer med 5 prosent. Det uregistrerte forbruket av øl er svært lavt. Det totale omfanget av uregistrert forbruk av tobakk er ukjent.

Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 3.3.

I Norge har vi valgt å ha et godt offentlig velferdstilbud til alle, blant annet innen helse-, eldre-, og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette. Videre har Norge lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk. Samtidig er det klart at skatte- og avgiftsnivået i Norge er høyt, og Regjeringen vil gjennomføre skatte- og avgiftslettelser på 31 milliarder kroner i perioden.

I Norge har vi valgt å ha et godt offentlig velferdstilbud til alle, blant annet innen helse-, eldre-, og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette. Videre har Norge lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk. Samtidig er det klart at skatte- og avgiftsnivået i Norge er høyt, og Regjeringen vil gjennomføre skatte- og avgiftslettelser på 31 milliarder kroner i perioden.