• For prosjektet E18 Brokelandsheia–Vinterkjær er det avsatt i alt 130 millioner kroner, fordelt med 105 millioner kroner over statsbudsjettet og 25 millioner i bompengemidler. Prosjektet omfatter bygging av 12,5 kilometer ny motorveg. Anleggsarbeidene tok til 2002. Det er ventet kostnadsbesparelser for prosjektet, og Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn at det vil være mulig å åpne prosjektet for trafikk i november 2004, uten at det blir nødvendig å utvide bompenselskapets låneopptak. Samferdselsdepartementet legger også til grunn at besparelsene kan benyttes til å sikre raskere igangsetting av ny firefelts veg på strekningen Øygardsdalen–Dyreparken.
• Det er avsatt i alt 59,3 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Det er dessuten regnet med at Aust-Agder får stilt til disposisjon 52 millioner kroner i bompenger, som vil bli fordelt med 37 millioner kroner til tiltak innenfor Aust-Agderpakken og 15 millioner kroner til tiltak på riksveg 9 i Setesdalen. Utbyggingen av riksveg 9 gjennom Setesdalen følges opp, blant annet gjennom videreføring av rassikringen i Flåstrondi i Valle kommune.
• Aust-Agder-pakken følges opp, blant annet gjennom bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende E18.
• Etter invitasjon fra Samferdselsdepartementet vil det i Kristiansands-regionen (i samarbeid med Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner) bli gjennomført forsøk med alternativ organisering av kollektivtransporten fra og med 2004.
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Sørlandsbanen.
• Det foreslås 15,2 millioner kroner i 2004 for å gjennomføre flytting av Post- og teletilsynet til Lillesand.
• På grunn av behov for opprusting av de tekniske anlegg ved Gimlemoen, foreslås det at Forsvarsstiftelsen støttes med et engangsbeløp på to millioner kroner.
• Nedenes, Holt og Sand tingretter slås sammen og etableres som Aust-Agder tingrett i Arendal. To av kommunene som i dag sokner til Sand, vil i stedet knyttes til Kristiansand tingrett.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Aust-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,2 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,9 prosent. Kommunene i Aust-Agder anslås å få om lag samme nivå på de frie inntektene som landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Aust-Agder tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Aust-Agder tjener om lag 5 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Aust-Agder taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Åmli er den kommunen i Aust-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 1,5 prosent.

• Hovedårsaken til at Åmli kommune får den laveste veksten er at kommunen taper på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002, samt at kommunen taper på de nye kriterier med rus og psykiatri.

Bykle kommune er den kommunene i Aust-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004 med på 6 prosent.

• Hovedårsaken til at Bykle får en noe høyere vekst enn fylkes- og landsgjennomsnittet er at kommunen tjener mer på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002 enn de taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Aust-Agder hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 54 983 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Aust-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent i 2004. Dette er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Aust-Agder fylkeskommune taper på sykehusreformen, men tjener på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus og endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Aust-Agder fylkeskommune taper om lag 2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Aust-Agder fylkeskommune får om lag samme nivået på skjønn for 2004 som for 2003.

Finansielle indikatorer
Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på -2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 852 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.