• Det foreslås en bevilgning på 184,8 millioner kroner til Høgskolen i Buskerud. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 9,6 millioner kroner. Av dette er 4,9 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Buskerud
• 330 millioner kroner er avsatt til prosjektet Høvik–Frydenhaug på E18 gjennom Drammen. Prosjektet inngår i Vegpakke Drammen og omfatter utvidelse av E18 fra to til fire felt i bru over Drammenselva. Utbyggingen vil bidra til å redusere køkjøringen, og den vil også være med på å redusere gjennomgangstrafikken på det lokale vegnettet i Drammen. Full effekt av den nye motorvegbrua oppnås først når den videre utbyggingen av E18 er gjennomført sørover til Eik. Samferdsdelsdepartementet legger derfor opp til at anleggsarbeidene på strekningen Frydenhaug–Eik skal ta til i 2005/2006, går det fram av budsjettforslaget
• 30 millioner kroner er foreslått bevilget som gjenværende tilbakebetaling til Øvre Eiker kommune og Kongsberg kommune, i forbindelse med at kommunene har forskuttert 90 millioner kroner til prosjektet E134 Hegstad–Damåsen. Prosjektet har en kostnadsbesparelse på om lag 15 millioner kroner, som i hovedsak skal gå til å bygge krysset mellom E134 og tverrforbindelsen til Darbu og den første delen av tverrforbindelsen. I tilknytning til krysset skal det etableres et kollektivknutepunkt
• Det er avsatt i alt 167,6 millioner kroner i statlige bevilgninger til innvesteringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Det er dessuten regnet med at Buskerud vil få stilt til disposisjon 12 millioner kroner i bompenger fra Vegpakke Drammen til bygging av gang- og sykkelveger
• Innenfor denne rammen prioriteres oppfølging av Vegpakke Drammen. Utbedringen av eksisterende gatenett som del av prosjektet E 134 Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, forutsettes fullført i 2004 med en bevilgning på 9,7 millioner kroner. Videre foreslås en bevilgning på 62 millioner kroner til riksveg 283 Kreftingsgate
• Det er foreslått 18 millioner kroner til investeringer i teknisk og sikkerhetsmessig oppgradering av Lieråsen tunnel, på Drammensbanen. Arbeidene ventes å være ferdig i 2005
• Innenfor midler til stasjons- og knutepunktstiltak er det avsatt midler til avsluttende arbeid med opprustning av Kongsberg stasjon som trafikknutepunkt
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Bergensbanen
• Bevilgningen til Norsk Bergverksmuseum økes fra 8,9 millioner kroner til 10,7 millioner kroner
• Restaureringsarbeid ved Flesberg stavkirke Uvdal stavkirke og Rollag stavkirke startes opp. Restaureringsarbeid ved Nore stavkirke videreføres
• Justisdepartementet vil vente med en vurdering av om politidistriktene i Buskerud fylke bør slås sammen til politireformen er gjennomført og evaluert
• Overføringen av tingslysningen fra domstolene til Statens kartverk i Ringerike kommune starter opp i 2004. Dette skjer i et samarbeid mellom Statens kartverk, Domstolsadministrasjonen og Norsk Eiendomsinformasjon AS. Arbeidet ventes å pågå til første kvartal 2007
• Videreføring av tusenårssteder: 1,3 millioner kroner til Hringariki - Veien kulturminnepark
• Det settes av 30 mill. kroner til farledsutbedring i Svelvikstrømmen.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Buskerud

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,7 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,4 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Buskerud tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Buskerud tjener nær 7 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Buskerud taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Flesberg er den kommunen i Buskerud som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en nedgang på 1,1 prosent.

• Hovedårsaken til at Flesberg kommune får en lav vekst er at kommunen ikke blir tildelt regionaltilskudd i 2004 (i 2003 har kommunen fått 3,6 millioner kroner i regionaltilskudd). Flesberg kommune mister regionaltilskuddet som følge av at kommunen i 2002 hadde skatteinntekt over 110 prosent av landsgjennomsnittet.

Gol er den kommunen i Buskerud som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 6,2 prosent.

• En viktig årsak til at Gol får en høy vekst er at kommunen tjener på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Buskerud hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Buskerud hadde i 2002 et netto driftsresultat på –0,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 34 932 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent i 2004. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Buskerud fylkeskommune taper på sykehusreformen, men vinner om lag tilsvarende på summen av oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus og på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Buskerud fylkeskommune taper 1,6 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Buskerud fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på nær 6 millioner kroner.

Finansielle indikatorer
Buskerud fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 1,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 153 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner