• Det foreslås en bevilgning på 300,5 millioner kroner til Høgskolen i Hedmark. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 17,1 millioner kroner. Av dette er 9,2 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Hedmark.
• Bevilgningen til Fjellheimen leirskole foreslås videreført på samme nivå som i fjor (prisjustert) med 4,1 millioner kroner.
• Forslaget til total bevilgning til Kompetansesenter for spesialundervisning er 677,8 millioner kroner. Hovedandelen av denne bevilgningen går til Statped. Statped har hoveddelen av administrasjonen lokalisert i Molde, direktøren lokalisert i Bergen og resten lokalisert på Hamar og i Oslo. Tildelingen til Statped blir i hovedsak viderefordelt til kompetansesenter og andre tiltak rundt omkring i hele landet.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på 2209 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet er det foreslått midler til å videreføre utbedringen av Kåterud vegkryss på E6 ved Hamar.
• I tillegg er det avsatt i alt 68,1 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Midlene vil blant annet bli nyttet til fullfinansiering av Flisa bru. Dette prosjektet på riksveg 206 ble åpnet for trafikk i juni i år. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med særlig vekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Det legges ellers opp til anleggsstart i 2004 for prosjektet Nybergsund bru, på riksveg 25.
• Det foreslås i 2004 til sammen 550 millioner kroner til utbygging av togradio av typen GSM-R, blant annet på Rørosbanen. Utbyggingen av GSM-R på denne strekningen skal stå ferdig innen utgangen av 2004.
• KAMPUKS (Utdannings- og kompetansesenter for Hærens kampvåpen) ble etablert i Østerdalen garnison i 2003. Senteret vil videreutvikles i 2004 med etablering av ingeniør- og ABC-kompetanse i senteret.
• Etableringen av Regionfelt Østlandet (RØ) prioriteres, og det er i 2004 avsatt 250 millioner kroner til dette. I tillegg er det avsatt 70 millioner kroner til nytt verkstedsbygg i Østerdal garnison.
• Utvidelse av Gutulia nasjonalpark.
• Virksomheten ved Politihøgskolens kurs og øvingssenter i Nord-Odal flyttes til Stavern. Justisdepartementet arbeider for å finne ny virksomhet til anlegget i Nord-Odal.
• Justisdepartementet skal sette opp et modulfengsel i tilknytning til Kongsvinger fengsel med 15 plasser. Et modulfengsel leveres prefabrikkert med celleinventar og kan demonteres og flyttes til andre steder hvis behovet tilsier det.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,9 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,6 prosent. Kommunene i Hedmark anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Hedmark tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Hedmark taper nær 14 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Hedmark taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004, men vinner på at det innføres egen delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern. I 2004 taper kommunene i Hedmark om lag 1,8 millioner kroner på de to endringene i kostnadsnøkkelene.

Os i Østerdalen er den kommunen i Hedmark som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 1,3 prosent.

• Hovedårsaken til at Os kommune får en lav vekst er at kommunen taper 1,2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av innbyggertilskuddet.

Trysil er den kommunen i Hedmark som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 7,0 prosent.

• Hovedårsaken til at Trysil får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 5,6 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Hedmark hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hedmark hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 49 663 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent i 2004. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere vekst enn landsgjennomsnittet.

• Hedmark fylkeskommune vinner på sykehusreformen, taper på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus og taper også på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen). I 2004 taper Hedmark fylkeskommune om lag 10 millioner kroner på disse systemendringene.
• Hedmark fylkeskommune taper om lag 2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Hedmark fylkeskommune får tildelt om lag samme beløp i ordinære skjønnmidler i 2004 som fylkeskommunen fikk i 2003.

Finansielle indikatorer
Hedmark fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på –2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 187 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.