• Det foreslås en bevilgning på 1,8 milliarder kroner til Universitetet i Bergen. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 129,5 millioner kroner. Av dette er 63 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 30 nye stipendiatstillinger ved Universitetet i Bergen. Regjeringen foreslår å bevilge 1,4 millioner kroner til Universitetet i Bergen for oppbygging av teknologioverføringskontor. Universitetet skal samarbeide med høgskolene i regionen om oppfinnelser fra disse institusjonene
• Det foreslås en bevilgning på 233,7 millioner kroner til Norges handelshøgskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 14,7 millioner kroner. Av dette er 6,8 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 3 nye stipendiatstillinger ved Norges handelshøgskole. Budsjettrammen er foreslått økt med 2,1 millioner kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år
• Det foreslås en bevilgning på 417,2 millioner kroner til Høgskolen i Bergen. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 22,5 millioner kroner. Av dette er 11,5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Bergen
• Det foreslås en bevilgning på 190,9 millioner kroner til Høgskolen Stord/Haugesund. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 8,1 millioner kroner. Av dette er 5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen Stord/Haugesund
• Det foreslås en bevilgning på 67,8 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Bergen. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 0,9 millioner kroner. Av dette er 0,3 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. For å jevne ut forskjellen i bevilgning mellom Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo er det lagt inn en økning på 2,7 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Bergen. Budsjettrammen til Kunsthøgskolen i Bergen er økt med 0,5 millioner kroner for å dekke økte utgifter til husleie
• I tråd med St.meld. nr. 18 (2001-2002) har departementet, sammen med Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, opprettet et stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. For 2003 ble det bevilget midler til 4 stipendiatstillinger, og departementet forslår å bevilge midler til 3 nye stipendiatstillinger i 2004
• Fra 1. januar skal det opprettes et nytt senter for internasjonalisering av høyere utdanning ved å utvide Universitets- og høgskolerådets Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) og omgjøre det til et forvaltningsorgan med eget styre. Det foreslås en bevilgning på 13 millioner kroner til det nye senteret. Forslaget innebærer en ytterligere satsing på 5 millioner kroner
• Det foreslås en bevilgning på 36,5 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Lærerhøgskolen. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 1,3 millioner kroner. Av dette er 0,5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003
• Det foreslås en bevilgning på 26,8 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Vitenskapelig høyskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 1,3 millioner kroner. Av dette er 0,5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003
• Det foreslås en bevilgning på 16,3 millioner kroner til Betanien diakonale høgskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 0,8 millioner kroner. Av dette er 0,3 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003
• Det foreslås en bevilgning på 9,6 millioner kroner til Bergen Arkitektskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 0,4 millioner kroner. Av dette er 0,2 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003
• Det foreslås en bevilgning på 16,8 millioner kroner til Diakonissehjemmets Høgskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 0,8 millioner kroner. Av dette er 0,4 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003
• Tilskudd til internatdrifta ved Krokeide yrkesskole foreslått avvikla fra og med høsten 2004. Tiltaket gir en innsparing på 7,3 millioner kroner i 2004
• Til prosjektet Moberg–Svegatjørn på E 39 er det avsatt 130 millioner kroner. Prosjektet omfatter ny omkjøringsveg forbi Os, med bygging av 3 kilometer ny veg, medregnet bru over Ulvenvatnet. Utbyggingen fører til at "Kyststamvegen" E39 blir innkortet med 1,4 kilometer, og Osøyro vil få en betydelig miljøgevinst ved at gjennomgangstrafikken føres utenom sentrum. Anleggsarbeidene tok til i juni 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005
• For å videreføre arbeidet med å utbedre E134 gjennom Rullestadsjuvet er det foreslått å bevilge 50 millioner kroner over statsbudsjettet. I tillegg er det for 2004 regnet med 100 millioner kroner i bompengemidler til dette prosjektet, som fjerner en flaskehals på stamvegruta mellom Drammen og Haugesund
• I tillegg er det avsatt i alt 237,7 millioner kroner i statlige bevilgninger og 156 millioner kroner i bompengemidler og forskudd til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og tiltak for å innfri kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven. I Samferdselsdepartementet legger opp til anleggsstart på riksveg 550 Syreflot–Aga i Ullensvang kommune (Aga-parsellen). Deler av denne strekningen er rasutsatt
• Innenfor den fylkesfordelte rammen er det satt av 89 millioner kroner til Bergen kommune. I tillegg er det forutsatt at det blir stilt til disposisjon 146 millioner kroner i bompenger til tiltak innenfor Bergensprogrammet. Midlene vil gå til mindre investeringstiltak som støyskjerming, kollektivtrafikktiltak, trafikksikkerhetstiltak, bygging av gang- og sykkelveger og planlegging av blant annet Bybanen og Ringveg vest
• Til den nyopprettede belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår regjeringen til sammen 100 millioner kroner i 2004. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten
• Etter invitasjon fra Samferdselsdepartementet vil det i Bergen bli gjennomført alternativ organisering av transportsektoren i 2004. Hensikten med forsøket er å oppnå bedre samordnet transport- og arealpolitikk i byområdene, og bedre samlet offentlig ressursbruk på tvers av forvaltningsområdene for veg og kollektivtransport
• Samferdselsdepartementet vil i 2004 kunngjøre konkurranse om drift av persontrafikk på prøvestrekningen Vossabanen
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Bergensbanen
• I løpet av 2004 er verneplan for Folgefonna planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
• Økt bevilgning til Bryggen i Bergen med 2 millioner kroner fra 6,3 til 8,3 millioner kroner.
• Det pågående restaureringsarbeid på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industristadmuseum i Tyssedal fullføres.
• Nytt nasjonalparksenter Rosendal opprettes
• Justisdepartementet skal sette opp et modulfengsel i tilknytning til Bergen fengsel med 15 plasser. Et modulfengsel leveres prefabrikkert med celleinventar og kan demonteres og flyttes til andre steder hvis behovet tilsier det. Ordningen med dublering av 21 plasser i Bergen fengsel føres videre. Prosjektet med utvidelse av varetekstkapasiteten er forsinket
• Vestnorsk filmsenter får et tilskudd på 3,5 millioner kroner
• Forslaget til total bevilgning til Kompetansesenter for spesialundervisning er 677,8 millioner kroner. Hovedandelen av denne bevilgningen går til Statped. Statped har hoveddelen av administrasjonen lokalisert i Molde, direktøren lokalisert i Bergen og resten lokalisert på Hamar og i Oslo. Tildelingen til Statped blir i hovedsak viderefordelt til kompetansesenter og andre tiltak rundt omkring i hele landet
• Til videreføring av bygging av nytt studentsenter i Bergen er det foreslått 10 millioner kroner
• Prosjektering av utbygging av Austevoll og Matre havbruksstasjoner sluttføres i 2004
• Det settes av 4,5 millioner kroner over UFDs budsjett til IKT-infrastruktur til Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning. Den nye forskningsprogramvaren (Laboratory Informatiuon Management System – LIMS) vil gjøre det mulig å samordne all laboratorievirksomhet ved instituttet, og vil gi forskere, næringsliv og forvaltning mer effektiv tilgang til analyseresultatene
• Det er gis 2,055 millioner kroner til fiskerihavneanlegg i Langevåg (Bømlo kommune)
• Det er satt av 2 millioner kroner til farledsutbedring i Fedje.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,3 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,02 prosent. Kommunene i Hordaland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,1 prosent Lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Hordaland taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Hordaland tjener om lag 3 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Hordaland tjener på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Jondal er den kommunen i Hordaland som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en tilbakegang på 2,6 prosent.

• Årsaken til at Jondal kommune får en negativ vekst er at kommunen taper på alle endringer i inntektssystemet (forandringer i kostnadsnøkkel og de fire endringer). I tillegg taper Jondal kommune på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskudd.

Fedje er den kommunen i Hordaland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 9,6 prosent.

• Hovedårsaken til at Fedje får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Hordaland hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hordaland hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 38 609 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent i 2004. Dette er 1,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Hordaland fylkeskommune taper på sykehusreformen.
• Hordaland fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Hordaland fylkeskommune tjener om lag 20 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus i 2004 (systemvirkningen er om lag 95 millioner kroner).
• Hordaland fylkeskommune taper om lag 37 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Hordaland fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 700 tusen kroner.

Finansielle indikatorer
Hordaland fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på –1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 695 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.