• Det foreslås en bevilgning på 111,5 millioner kroner til Høgskolen i Molde. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 6 millioner kroner. Av dette er 3,3 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Molde. Det er lagt inn 4,5 millioner kroner til leie av nybygget for sykepleierutdanningen
• Det foreslås en bevilgning på 178,5 millioner kroner til Høgskolen i Volda. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 11 millioner kroner. Av dette er 5,4 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Volda
• Det foreslås en bevilgning på 115,9 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 9,6 millioner kroner. Av dette er 2,9 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Ålesund
• Det foreslås en totalbevilgning til Kompetansesenter for spesialundervisning på 677,8 millioner kroner. Hovedandelen av denne bevilgningen går til Statped. Statped har hoveddelen av administrasjonen lokalisert i Molde, direktøren lokalisert i Bergen og resten lokalisert på Hamar og i Oslo. Tildelingen til Statped blir i hovedsak viderefordelt til kompetansesenter og andre tiltak rundt omkring i hele landet
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 2209 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet er det foreslått midler til refusjon og avsluttende arbeider på E39 Blindheim-Brevika og videre utbedring av E39 Stigedalen (Hjelle-Straumshamn)
• For stamvegstrekningen E136 Dombås-Ålesund er det for 2004 foreslått en statlig investeringsramme på 10 millioner kroner. Det legges opp til at midlene skal nyttes til anleggsstart på strekningen Hogheimseidet-Sogge bru, på E136 i Romsdalen. Prosjektet vil blant føre til at det på denne strekningen blir fjernet tre trange jernbaneunderganger med mange trafikkulykker
• I tillegg er det avsatt i alt 177,9 millioner kroner i statlige bevilgninger og 204 millioner kroner i bompengemidler og forskudd til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket
• Til Eiksundsambandet på riksveg 653 er det regnet med å bruke 146 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør bompenger og forskudd 131 millioner kroner. Videre legges det opp til å fullføre første byggetrinn for riksveg 661 Ny bru over Straumen i Skodje. Midlene vil i sin helhet bli stilt til disposisjon av bompengeselskapet
• Av rammen for statlige bevilgninger til Møre og Romsdal er til sammen 105 millioner kroner satt av til de to rassikringsprosjektene riksveg 650 Dyrkorn-Visettunnelen (åpnet for trafikk i juni 2003) og riksveg 651 Greifsneset-Løvikneset (åpnes for trafikk i 2004). 60 millioner kroner av dette beløpet gjelder forskutteringer i forbindelse med byggingen
• Det foreslås i 2004 til sammen 550 millioner kroner til utbygging av togradio av typen GSM-R, blant annet på Raumabanen (Åndalsnes-Dombås). Utbyggingen av GSM-R på denne strekningen skal stå ferdig innen utgangen av 2004
• Det foreslås økt oppsyn i Dovre-Sunndalsfjellene nasjonalpark
• Fylkesvis verneplan for Smøla er planlagt etablert i 2004
• I løpet av 2004 er verneplan for Geiranger/Herdal planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
• I løpet av 2004 er verneplan for Ålfotbreen planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
• Restaureringsarbeid forberedes ved Rødven stavkirke
• Det gis i alt 6,010 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegg i Steinshamn og Flatholmen.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,2 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,92 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Møre og Romsdal tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Møre og Romsdal taper på forandringene av kostnadsnøkkelen i 2004 (innføringen av en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og en ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk).

Smøla er den kommunen i Møre og Romsdal som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en tilbakegang på 0,6 prosent.

• Årsaken til at Smøla kommune får en negativ vekst er at kommunen taper de fire endringer i inntektssystemet og på endringene i kostnadsnøkkelen.

Halsa er den kommunen i Møre og Romsdal som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 7,9 prosent.

• Hovedårsaken til at Halsa får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 2,8 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2002 et netto driftsresultat på -2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 56 043 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,3 prosent i 2004. Dette er 0,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Møre og Romsdal fylkeskommune tjener på sykehusreformen.
• Møre og Romsdal fylkeskommune tjener samlet sett noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Møre og Romsdal fylkeskommune taper om lag 20 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus i 2004 (systemvirkningen er om lag 100 millioner kroner).
• Møre og Romsdal fylkeskommune tjener om lag 12 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.

Finansielle indikatorer
Møre og Romdal fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 338 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.