• Det foreslås en bevilgning på 321,6 millioner kroner til Høgskolen i Bodø. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 15,9 millioner kroner. Av dette er 8 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bodø. Høgskolen i Bodø er tildelt 13 millioner kroner til husleie på Mørkved. Budsjettrammen er foreslått økt med 0,7 millioner kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år
• Det foreslås en bevilgning på 136,8 millioner kroner til Høgskolen i Narvik. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 4,2 millioner kroner. Av dette er 2,1 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Narvik
• Det foreslås en bevilgning på 89,7 millioner kroner til Høgskolen i Nesna. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 4,2 millioner kroner. Av dette er 2,1 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Nesna
• Bevilgningen til Nordland kunst- og filmskole foreslås videreført på samme nivå som i fjor med 2,2 millioner kroner
• 100 millioner kroner er avsatt til prosjektet Osen-Korgen. Prosjektet omfatter bygging av 13 kilometer ny veg. 8,5 kilometer av den nye vegen går i tunnel gjennom Korgfjellet. Utbyggingen betyr at Korgfjellet fjernes som flaskehals på stamvegnettet, og at E6 innkortes med om lag 4 kilometer. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2005. Den nye vegen vil bedre framkommeligheten og regulariteten på E6 mellom Mosjøen og Mo i Rana, særlig vinterstid
• 190 millioner kroner er avsatt til prosjektet Lofotens fastlandsforbindelse. Anleggsarbeidene startet i august 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007
• 15 millioner kroner er avsatt til å dekke kostnadsøkninger på prosjektet E6 Beisfjord bru-Sjømannskirka i Narvik. Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003
• Regjeringen går i budsjettforslaget for 2004 inn for anleggsstart på E12 Umskaret. Prosjektet er beregnet å koste i alt 255 millioner kroner. Det er beregnet om lag 70 millioner til prosjektet i 2004, og beløpet dekkes i sin helhet av overførte midler fra tidligere år
• I tillegg er det avsatt i alt 139 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen videreføres arbeidene med utbedring av riksveg 76 Tosenvegen og utskifting av ferjekaiene i sambandet Flostad-Søvik på riksveg 828 i Herøy og Alstadhaug kommuner. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. I tråd med tidligere handlingsprogram er det avsatt midler som tilskudd til rassikring av fylkesveg 751 Beisfjordvegen i Narvik kommune
• Det foreslås bevilget midler til videreføring av sikringsanlegg og DATC (forenklet automatisk trafikkstopp) på strekningen mellom Grong og Mosjøen, på Nordlandsbanen
• Utbygging av togradio av typen GSM-R vil neste år skje på blant annet Nordlandsbanen, på strekningen Rognan - Trondheim. Utbyggingen av GSM-R på denne strekningen skal stå ferdig innen utgangen av 2004. Utbyggingen av GSM-R på strekningen Bodø-Rognan skal stå ferdig innen utgangen av 2003
• Det foreslås avsatt 43,2 millioner kroner i 2004 for å gjennomføre flytting av Luftfartstilsynet til Bodø
• Det er for 2004 avsatt 130 millioner kroner til miljøtiltak på og rundt Bodø hovedflystasjon. Samtidig er det avsatt 36 millioner kroner for å avslutte restaurering av vann- og avløpsanlegget på flystasjonen
• Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik foreslås støttet med 310000 kroner. Museet formidler historien om kampene rundt Narvik i 1940 og okkupasjonstiden i byen under den annen verdenskrig
• Økt bevilgning til Helgeland Museum fra 2,4 til 5,8 millioner kroner
• Økt bevilgning til Museum Nord fra 2,3 til 3,6 millioner kroner
• Økt bevilgning til Salten Museum fra 3,4 til 4,7 millioner kroner
• Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetter i Nordland
• Nytt nasjonalparksenter i Saltdal
• Det er foreslått en byggebevilgning på 100 millioner kroner til videreføring av byggeprosjekt ved Høgskolen i Bodø, Mørkved
• Det er foreslått en byggebevilgning på 40 millioner kroner til nybygg for Høgskolen i Nesna
• Det settes av 45 millioner kroner til utbygging av fiskerihavneanlegg i Lovund, og det satt av til sammen 997 000 kroner til permanent merking av fiskerihavnene i Reine og Ballstad
• I tillegg kommer i alt 6,423 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegg i Bleik, Dverberg, Brønnøysund, Sørarnøy, Svolvær, Laukvik, , Ballstad og Melbu
• Det settes av 20 millioner kroner til farledsutbedring i Tjeldsundet
• Kystverket og Forsvaret inngår en samarbeidsavtale som betyr at det vil være et fartøy med slepebåtkapasitet i beredskap utenfor Vesterålen og Sør-Troms.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,1 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell nedgang på 0,1 prosent. Kommunene i Nordland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 1,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Nordland tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Nordland taper om lag 28,5 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Nordland taper ca. 10 millioner kroner på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004 (systemvirkningen er om lag 53 millioner kr).

Vevelstad er den kommunen i Nordland som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en nedgang på 2,9 prosent

• I utgangspunktet taper Vevelstad kommune noe på bruk av nyere befolkningsdata og innføring av nye kostnadsnøkkel for rus og psykiatri. I tillegg taper kommunene på de fire endringene som ble påbegynt i 2002.

Bodø kommune er den kommunene i Nordland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004 med på 5,8 prosent

• Hovedårsaken til at Bodø får en høy vekst er virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002. I tillegg tjener kommunen på ny kostnadsnøkkel for rus og psykiatri. Kommunen taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Nordland hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 101 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Nordland hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 55 447 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent i 2004. Dette er en vekst som er 0,9 prosentpoeng lavere enn veksten for landsgjennomsnittet.

• Nordland fylkeskommune taper både på sykehusreformen og på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Nordland fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Nordland fylkeskommune tjener om lag 15 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Nordland fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 20 millioner kroner.

Finansielle indikatorer
Nordland fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 756 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 019 kroner