• Det er avsatt i alt 73,7 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket.
• Et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for "nullvisjonen" (ingen drepte eller alvorlig skadde trafikken) vil bli gjennomført i området Lillehammer-Øyer. Prosjektet omfatter tiltak som gjelder både trafikant, kjøretøy og veg, både på E6 og tilstøtende veger. Prosjektet er planlagt å koste 100 millioner kroner og skal stå ferdig i 2005.
• Det foreslås i 2004 til sammen 550 millioner kroner til utbygging av togradio av typen GSM-R, blant annet på blant annet Raumabanen (Dombås–Åndalsnes). Utbyggingen av GSM-R på denne strekningen skal stå ferdig innen utgangen av 2004.
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Dovrebanen.
• Samferdselsdepartementet vil i 2004 kunngjøre konkurranse om drift av persontrafikk på prøvestrekningen Gjøvikbanen.
• Restaureringsarbeid ved Hegge stavkirke forberedes.
• I løpet av 2004 er verneplan for Reinheimen planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
• Justisdepartementet vil vente med en vurdering av om de to politidistriktene i Oppland fylke bør slås sammen til politireformen er gjennomført og evaluert.
• Bevilgningen til Per Gynt-stemnet økes fra 0,2 millioner kroner til 1,2 millioner kroner.
• Bevilgningen til Randsfjordmuseene økes fra 2,5 millioner kroner til 3,6 millioner kroner.
• Valdres sommersymfoni foreslås støttet med 400000 kroner.
• Videreføring av tusenårssteder: 0,8 millioner kroner til Hundorp.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,2 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,0 prosent. Kommunene i Oppland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Oppland tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Det at nyere kriteriedata legges til grunn betyr lite for innbyggertilskuddet til kommunene i Oppland sett under ett.
• Kommunene i Oppland taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004, men vinner på at det innføres egen delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern. I 2004 taper kommunene i Oppland om lag 1,3 millioner kroner på de to endringene i kostnadsnøkkelene.

Etnedal er den kommunen i Oppland som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 1,3 prosent.

• Det er flere relativt små endringer som til sammen forklarer at Etnedal kommune får en lav vekst. Kommunen taper på at satsene for regionaltilskuddet reduseres, på innføring av en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og kommunen tildeles noe mindre skjønnsmidler i 2004.

Skjåk er den kommunen i Oppland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 6,5 prosent.

• Hovedårsaken til at Skjåk får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 1,8 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Oppland hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Oppland hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 48 746 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent i 2004. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Oppland fylkeskommune taper på sykehusreformen, oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus, og også på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen). Disse endringene medfører at Oppland fylkeskommune i alt taper nær 34 millioner kroner fra 2003 til 2004.
• Oppland fylkeskommune tjener på om lag 0,5 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Oppland fylkeskommune får en økning i ordinært skjønn på nær 19 millioner kroner.

Finansielle indikatorer
Oppland fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 968 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 .