• Det foreslås en bevilgning på 318,9 millioner kroner til Høgskolen i Østfold. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 13,8 millioner kroner. Av dette er 4,5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Østfold. Det foreslås 15 millioner kroner i utstyrsbevilgning knyttet til nytt bygg.
• Der er avsatt 163,3 millioner kroner til arbeidet med ny, statlig kontrollstasjon ved Svinesund. Den nye kontrollstasjonen skal stå klar til åpningen av ny Svinesundbru med tilhørende ny veistrekning 7. juni 2005.
• Til utbygging av E6 på strekningen Riksgrensen/Svinesund–Oslo til firefelts veg er det for 2004 foreslått en statlig investeringsramme på 415 millioner kroner. I tillegg er det regnet med 170 millioner kroner i bompenger, i all hovedsak innenfor Østfoldpakka. Innenfor en slik samlet ramme er det avsatt 180 millioner kroner til anleggsstart på strekningen Åsgård–Halmstad, med sikte på åpning for trafikk i 2005. Med bevilgningene i 2004 følger regjeringen opp ambisjonene om å fullføre utbyggingen av firefeltsveg fra Akershus grense til Åsgård i løpet av 2005. 1125 millioner kroner er oppført til prosjektet Halmstad–Patterød, mens 23 millioner kroner skal nyttes til restarbeider på strekningen Patterød-Akershus grense, som åpnes for trafikk i november 2003.
• Til arbeidet med prosjektet E6 Ny Svinesundforbindelse blir det foreslått bevilget 260 millioner kroner i statslån til bompengeselskapet som står for finansieringen av den norske delen av prosjektet. Prosjektet omfatter blant annet bygging av ny E6 mellom "Nordby trafikplats" i Sverige og Svinesund i Norge og ny bru over Iddefjorden/Ringdalsfjorden og riksgrensen ved Svinesund. Prosjektet skal åpnes for trafikk i 2005.
• Til anleggsarbeid på E18 gjennom Østfold er det regnet med 180 millioner kroner i bompenger, innenfor Østfoldpakka. Midlene skal nyttes til videre arbeid på strekningen Sekkelsten–Krosby (Askim) og til fullføring av prosjektet Ørje–Eidsberg grense.
• I tillegg er det avsatt i alt 86,5 millioner kroner i statlige bevilgninger og 71 millioner kroner i bompengemidler (fra Østfoldpakka) til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og tiltak for å innfri kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven. Dessuten prioriteres planlegging og grunnerverv i forbindelse med Østfoldpakka.
• Nytt fengsel i Halden detaljprosjekteres og kostnadskalkylene kvalitetssikres. Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelige planer. Regjeringen har vedtatt at Statsbygg skal være byggherre. Prosjektet følger normalprosedyren for statlige prosjekter.
• Det foreslås en byggebevilgning på 130 millioner kroner til videreføring av byggeprosjekt ved Høgskolen i Østfold.
• Videreføring av tusenårssteder: 2,0 millioner kroner til Fredriksten Festning.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Østfold

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Østfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,6 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,3 prosent. Kommunene i Østfold anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Østfold tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Østfold tjener om lag 7 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Østfold taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Aremark er den kommunen i Østfold som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 0,4 prosent.

• Hovedårsaken til at Aremark kommune får en lav vekst er at kommunen ikke blir tildelt regionaltilskudd i 2004 (i 2003 har kommunen fått 3,6 millioner kroner i regionaltilskudd). Aremark kommune mister regionaltilskuddet som følge av at kommunen i 2002 hadde skatteinntekt over 110 prosent av landsgjennomsnittet. Fylkesmennene er bedt om å vurdere om kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet skal kompenseres gjennom økt skjønnstilskudd. Aremark kommune har i 2004 fått en økning i ordinært skjønn på om lag 1,5 millioner kroner

Hvaler er den kommunen i Østfold som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 7,1 prosent.

• Hovedårsaken til at Hvaler får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 3 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Østfold hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Østfold hadde i 2002 et netto driftsresultat på –1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Østfold hadde i gjennomsnitt 45 749 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Østfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Østfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4 prosent i 2004. Dette er på linje på landsgjennomsnittet.

• Østfold fylkeskommune taper på sykehusreformen, men vinner om lag tilsvarende på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Østfold fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Østfold fylkeskommune tjener på om lag 8 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen
• Østfold fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 10 millioner kroner (Østfold fylkeskommune fikk i 2003 10 millioner kroner i økt skjønnstilskudd som kompensasjon for at fylkeskommunene hadde brukt kraftinntekter til å finansiere sykehussektoren).

Finansielle indikatorer
Østfold fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på –0,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 870 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.