• Det foreslås en bevilgning på 556 millioner kroner til Høgskolen i Stavanger. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 20,8 millioner kroner. Av dette er 14,6 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 6 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Stavanger
• Det foreslås en bevilgning på 20,2 millioner kroner til Rogaland Høgskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 1,2 millioner kroner. Av dette er 0,6 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003
• Det foreslås en bevilgning på 13,4 millioner kroner til Misjonshøgskolen. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 1 millioner kroner. Av dette er 0,2 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Misjonshøgskolen
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på 2209 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet er det foreslått midler til flere prosjekter på E39 gjennom fylket
• 15 millioner kroner er foreslått bevilget til å sette i gang ombyggingen av Tjensvollkrysset på E39 i Stavanger, mens 10 millioner kroner skal brukes til å starte den planlagte byggingen av forbikjøringsfelt på E39 i Drangsdalen, noe som vil bedre framkommeligheten sammenlignet med dagens situasjon
• I tillegg er det avsatt i alt 94,2 millioner kroner i statlige bevilgninger og 69 millioner kroner i bompengemidler, forskudd og tilskudd. Midlene skal nyttes til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket)
• Innenfor denne rammen prioriteres oppfølging av Nord-Jærenpakken med midler til mindre investeringstiltak som trafikksikkerhetstiltak, bygging av gang- og sykkelveger, kollektivtrafikktiltak og tiltak for å innfri kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven. I tillegg prioriteres midler til videre planlegging og grunnerverv for prosjektet riksveg 44 Stangeland–Skjæveland. Dessuten prioriteres rassikring, gjennom fullføring av prosjektet riksveg 13 Iversflaten. I tillegg kan prosjektet riksveg 503 Gloppedalen bli fullført i 2004, forutsatt at det blir tilslutning til fylkeskommunal forskuttering
• For neste år er det avsatt 15 millioner kroner til videre planlegging av vegprosjektet T-forbindelsen (vegforbindelse mellom kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær), mens 12 millioner kroner er ført opp til planlegging av delprosjekter innenfor Ryfylkepakken
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Sørlandsbanen
• Til den nyopprettede belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår regjeringen til sammen 100 millioner kroner i 2004. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten
• Den maritime helikoptervingen styrkes ved at 334 skvadronen opprettes på Sola. Denne skal dekke behovet til de nye fregattene
• Regjeringen vil styrke beredskapen ved redningshelikopterbasen på Sola og legger inn 14,5 millioner kroner i budsjettet for å finansiere døgnkontinuerlig tilstedevakt. Det betyr at reaksjonstiden kan reduseres fra anslagsvis en time til et kvarter
• Det foreslås avsatt 36,4 millioner kroner i 2004 for å gjennomføre flytting av Sjøfartsdirektoratet i Haugesund
• Lokal kulturminneforvaltning Stavanger (prosjekt)
• Det er foreslått en byggebevilgning på 80 millioner kroner til nytt sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger
• Videreføring av tusenårssteder: 1 million kroner til Avaldsnes - Norvegen Historiesenter
• Det gis 1,7 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegg i Sirevåg.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,4 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,15 prosent. Kommunene i Rogaland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er på linje med landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Rogaland tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Rogaland taper om lag 3 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Rogaland tjener på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004. Kommunene i Rogaland tjener også på innføringen av en ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk i 2004.

Bokn er den kommunen i Rogaland som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 1,4 prosent.

• Hovedårsaken til at Bokn kommune får en lav vekst er at kommunen taper på virkningene av de fire endringene av inntektssystemet som ble påbegynt i 2002.

Time er den kommunen i Rogaland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 5,9 prosent.

• Hovedårsaken til at Time får en høy vekst er at kommunen tjener på virkningene av de fire endringene av inntektssystemet som ble påbegynt i 2002. Time kommune tjener også om lag 2,5 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen. Dessuten tjener Time på innføringen av en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og på innføringen av en ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Rogaland hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Rogaland hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 31 902 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4 prosent i 2004. Dette er på linje på landsgjennomsnittet.

• Rogaland fylkeskommune taper på sykehusreformen.
• Rogaland fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Rogaland fylkeskommune tjener om lag 10 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus i 2004 (systemvirkningen er om lag 50 millioner kroner).
• Rogaland fylkeskommune tjener på om lag 12 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Rogaland fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 800 tusen kroner.

Finansielle indikatorer
Rogaland fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 130 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.