• Det foreslås en bevilgning på 205,4 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 11,6 millioner kroner. Av dette er 6 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Sogn og Fjordane
• 15 millioner er foreslått til utbedring av E 39 på strekningen Hjelle i Eid, i Sogn og Fjordane–Straumshamn i Volda, i Møre og Romsdal. Anleggsarbeidene tok til i 2002, og flere delstrekninger er allerede åpnet for trafikk. Hele utbedringen er planlagt fullført i 2004. I tillegg er det lagt opp til anleggstart på prosjektet på riksveg 5 Kjøsnes–Skei, som er en del av stamvegnettet. Til dette utbedringsprosjektet er det satt av 15 millioner for 2004, og som i dag utgjør et markert standardbrudd på strekningen
• 25 millioner kroner er avsatt til prosjektet E 39 Teigen–Bogen. Midlene i 2004 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av 3,4 kilometer lang tunnel og 650 meter ny veg i dagen. Den nye vegen vil fjerne de rasutsatte partiene på E 39 langs Sognefjorden, og den vil dessuten korte inn vegen med 2,2 kilometer. Anleggsarbeidene tok til i 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2004
• 100 millioner kroner er for 2004 avsatt til sluttføring av anleggsarbeid på strekningen Voldum–Seltun, på E16
• I tillegg er det avsatt 128,7 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen videreføres utbyggingen av riksveg 5 mellom Førde og Florø, med blant annet anleggsstart på strekningen Storebru–Knapstad. Til riksveg 5 foreslås i alt 64,5 millioner kroner i 2004. Hele strekningen mellom Førde og Florø er planlagt ferdig utbygget i 2005. Det legges opp til å sluttføre prosjektet riksveg 620 Kjødepollen i 2004
• I 2004 er fylkesvis verneplan for myr planlagt etablert
• Bevilgningen til Sogn og fjordane teater øker fra 10,2 millioner kroner til 10,8 millioner kroner
• I løpet av 2004 er verneplan for Naustdal/Gjengedal planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
• Økt bevilgning til besøkssenter ved Borgund stavkirke med 1,0 millioner kroner. Det er også planlagt å utføre arbeid på støpulen ved Borgund
• Det foreslås å avvikle tilskuddet til Røde Kors Nordisk United World College fra høsten 2004. Dette gir en innsparing på omlag 9,2 millioner kroner i 2004
• Det gis 1,308 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegget i Honningsvåg i Selje kommune.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,9 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,63 prosent. Kommunene i Sogn og Fjordane anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Sogn og Fjordane taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Sogn og Fjordane taper om lag 4,8 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Sogn og Fjordane tjener noe på forandringene av kostnadsnøkkelen i 2004 (innføringen av en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og en ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk).

Solund er den kommunen i Sogn og Fjordane som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en tilbakegang på 2,3 prosent.

• Årsaken til at Solund kommune får en negativ vekst er at kommunen taper på alle endringer i inntektssystemet (forandringer i kostnadsnøkkel og de fire endringer). I tillegg taper Solund kommune på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskudd.

Selje er den kommunen i Sogn og Fjordane som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 6,4 prosent.

• Hovedårsaken til at Selje får en høy vekst er at kommunen får tildelt regionaltilskudd og tjener om lag 2,7 millioner kroner på dette.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2002 et netto driftsresultat på –2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 61 026 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1 prosent i 2004. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Sogn og Fjordane fylkeskommune tjener på sykehusreformen.
• Sogn og Fjordane fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Sogn og Fjordane fylkeskommune taper om lag 5 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus i 2004 (systemvirkningen er om lag 26 millioner kroner).
• Sogn og Fjordane fylkeskommune taper om lag 4 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.

Finansielle indikatorer
Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 11 273 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner