• Det foreslås en bevilgning på 2,4 milliarder kroner til NTNU. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 157,3 millioner kroner. Av dette er 72,1 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 34 nye stipendiatstillinger ved NTNU. Økt kommersialisering av oppfinnelser fra universitet og høgskoler er et prioritert mål for Regjeringen. Regjeringen foreslår å bevilge 1,4 millioner kroner til NTNU for oppbygging av teknologioverføringskontor. Universitetet skal samarbeide med høgskolene i regionen om oppfinnelser fra disse institusjonene. Det er foreslått å bevilge 15 millioner kroner til utstyr til den nye universitetsklinikken i Trondheim. Videre er det foreslått en utstyrsbevilgning til de såkalte Restprosjektene på 11,2 millioner kroner.
• Det er foreslått en bevilgning på 618 millioner kroner over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Formålet med tilskuddet er å finansiere universitets- og høgskoledelen av den nye universitetsklinikken.
• Det foreslås en bevilgning på 484,5 millioner kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 20,3 millioner kroner. Av dette er 14,7 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
• Det foreslås en bevilgning på 53,6 millioner kroner til Dronning Mauds Minne Høgskole. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 2,5 millioner kroner. Av dette er 1,1 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003.
• Artsdatabanken som er opprettet ved Norges teknisk-naturvitskaplige universitet, er en del av Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 4 (2000-2001) Biologisk mangfold. Finansieringen kommer fra flere departement. Bevilgningen fra Utdannings- og forskingsdepartementet vil utgjøre 6 millioner kroner i 2004.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på 2209 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det blant annet avsatt midler til utbygging av E6-prosjektene Skjerdingstad–Jaktøyen og Nordre avlastingsveg i Trondheim.
• I Regjeringens budsjettforslag legges det opp til anleggsstart sommeren 2004 på E6 Nordre avlastningsveg i Trondheim, forutsatt at den eksterne kvalitetssikringen som nå gjennomføres ikke avviker vesentlig fra det som tidligere er lagt fram for Stortinget. For 2004 er det avsatt i alt 90 millioner kroner til prosjektet, fordelt med 20 millioner kroner i statlige bevilgninger og 70 millioner kroner i bompengemidler.
• 135 millioner kroner er foreslått bevilget til E6-prosjektet Skjerdingstad–Jaktøyen i Melhus, sør for Trondheim, som skal videreføres i 2004. Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 8 kilometer lang strekning vest for Melhus sentrum og utbygging av ny veg på deler av riksveg 708 mellom Melhus øst og vest, medregnet bru over Gaula. Bygging av gang- og sykkelveger og lokalvegnett i Melhus sentrum inngår også i prosjektet.
• I tillegg er det for "øvrige riksveger" (riksveger utenom stamvengnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket foreslått en statlig investeringsramme på 97,2 millioner kroner for 2004. Det er dessuten regnet med at Sør-Trøndelag får stilt til disposisjon i alt 8 millioner kroner i bompenger fra Trondheimspakken og fra E6 Trondheim–Stjørdal. Disse midlene skal i hovedsak nyttes til planlegging. Utover dette er det forutsatt at bompengeselskapet stiller til disposisjon 20 millioner kroner som refusjon til Trondheim kommune for forskuttering av byggingen av fylkesvegprosjekter innenfor Trondheimspakken.
• Innenfor den statlige rammen for "øvrige riksveger" prioriteres mindre investeringstitak som bygging av gang- og sykkelveger, tiltak for å innfri kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven, kollektivtrafikktiltak og mindre utbygginger.
• Til den nyopprettede belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår regjeringen til sammen 100 millioner kroner i 2004. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker Regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Dovrebanen.
• Det foreslås i 2004 til sammen 550 millioner kroner til utbygging av togradio av typen GSM-R, blant annet på Nordlandsbanen, på strekningen Rognan-Trondheim, og på Rørosbanen, inkludert strekningen Støren–Trondheim på Dovrebanen. Utbyggingen av GSM-R på disse strekningene skal stå ferdig innen utgangen av 2004.
• Regjeringen iverksetter et nasjonalt program for å kartlegge og overvåke verdifulle naturtyper og truede arter. Informasjonen samles i artsdatabanken som er opprettet i Trondheim. Regjeringen øker bevilgningen med 2,0 millioner kroner, fra 2,0 til 4,0 millioner kroner.
• Opprydningstiltak i Trondheim havn videreføres, som et av pilotprosjektene for å skaffe kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved opprydningsarbeidet i forbindelse med forurensede fjorder og havner.
• Bevilgningen til Olavsfestdagene i Trondheim økes fra 3,5 millioner kroner til 4,7 millioner kroner.
• Bevilgningen til Ringve museum økes fra 5,3 millioner kroner til 7 millioner kroner.
• Regionoperavirksomhet i Trondheim: Driftstilskuddet til Den Norske Opera er foreslått økt netto med 17,9 millioner kroner. Dette sikrer at Operaen får kan komme i gang med nødvendig omstilling og utvikling av virksomheten frem mot innflytting i nytt operahus. Trønder-Operaen og Musikkteatret i Trondheim har inngått avtale om samordning av aktivitetene. Formålet Regionopera i Trondheim er som følge av dette foreslått styrket med 0,5 millioner kroner.
• Norsk kulturminnefonds sekretariat er lokalisert i Røros. Økt avkastning fra fondet er økt med 6,5 millioner kroner fra 6,5 til 13 millioner kroner.
• Bevilgning til Bergstaden Røros økes med 5,5 millioner kroner fra 7,4 til 12,9 millioner kroner, samt restaureringsarbeider på Røros kirke.
• I 2004 er fylkesvis verneplan for Kvitsanden planlagt etablert.
• Nytt Nasjonalparksenter Røros/Elgå etableres.
• Økt oppsyn i Forollhogna nasjonalpark.
• Justisdepartementet skal sette opp et modulfengsel i tilknytning til Trondheim fengsel med 15 plasser. Et modulfengsel leveres prefabrikkert med celleinventar og kan demonteres og flyttes til andre steder hvis behovet tilsier det.
• Nytt politihus i Trondheim skal tas i bruk i 2004.
• Norsk rettsmuseum i Trondheim får økt sin bevilgning fra 1,6 millioner kroner til 2,0 millioner kroner
• Regjeringen foreslår at det i 2004 bevilges investeringstilskudd på 208 millioner kroner til Nye Ahus. Helsedepartementets samlede investeringstilskudd til utbyggingene Ahus, fase 2 av St. Olavs Hospital og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet er beregnet til om lag 4,5 milliarder kroner over hele utbyggingsperioden.
• Det er foreslått en byggebevilgning på 618 millioner kroner til utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim.
• Videreføring av tusenårssteder: 2,6 millioner kroner til Trønderlag Folkemuseum.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Sør-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,5 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,2 prosent. Kommunene i Sør-Trøndelag anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Sør-Trøndelag tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Sør-Trøndelag taper om lag 14 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Sør-Trøndelag tjener på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Osen er den kommunen i Sør-Trøndelag som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en nedgang på 2 prosent.

• I utgangspunktet taper Osen kommune på de fire endringene som gjøres (avvikling av det ekstraordinære skjønnet, nye bosettingskriterier i kostnadsnøkkelen, opptrapping av skatteandelen og økningen av inntektsutjevningen). I tillegg vil kommunen også komme negativt ut, både med tanke på bruke av nyere befolkningsdata og innføring av nye kostnadsnøkkel for rus og psykiatri.

Malvik kommune er den kommunene i Sør-Trøndelag som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004 med på 5,6 prosent.

• Hovedårsaken til at Malvik får en høy vekst er at kommunen tjener på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen. I tillegg tjener kommunen på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002. Kommunen taper noe på ny kostnadsnøkkel for rus og psykiatri.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 42 769 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4 prosent i 2004. Dette er en vekst som er 1,4 prosentpoeng lavere enn veksten i landsgjennomsnittet.

• Sør-Trøndelag fylkeskommune taper vesentlig på sykehusreformen og taper noe på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Sør-Trøndelag fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Sør-Trøndelag fylkeskommune taper om lag 7 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.

Finansielle indikatorer
Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på –1,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 123 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7019 kroner.