• Det foreslås en bevilgning på ca. 1,1 milliarder kroner til Universitetet i Tromsø. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 52,5 millioner kroner. Av dette er 24,2 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 17 nye stipendiatstillinger ved Universitetet i Tromsø. Regjeringen foreslår å bevilge kroner 650 000 til Universitetet i Tromsø for oppbygging av teknologioverføringskontor. Universitetet skal samarbeide med høgskolene i regionen om oppfinnelser fra disse institusjonene. Det er foreslått 17,5 millioner kroner til nytt studium i odontologi ved Universitetet i Tromsø. Det vil bli opprettet 10 studieplasser fra høsten 2004, og kapasiteten vil gradvis bygges opp. Videre er det foreslått en utstyrsbevilgning til Teorifagsbygget på 35,9 millioner kroner
• Det foreslås en bevilgning på 98,9 millioner kroner til Høgskolen i Harstad. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 4,7 millioner kroner. Av dette er 2,5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Harstad. Videre er det lagt inn 1 millioner kroner til leie av "Galleriet"
• Det foreslås en bevilgning på 219,6 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 13,3 millioner kroner. Av dette er 5,8 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Tromsø
• 115 millioner kroner er avsatt til prosjektet E6 Bånes–Birtavarre. Prosjektet utgjør andre etappe av rassikringen av E6 langs Kåfjorden i Troms, der dagens veg er svært rasutsatt, med årvisse skred. Prosjektet omfatter bygging av vel 5 kilometer ny veg, medregnet 3,2 kilometer tunnel og ny bru over Kåfjordelva. Tiltakene vil føre til at strekningen blir rassikker og åpen for trafikk hele året. Anleggsarbeidene startet i november 2002. Samferdselsdepartementet legger opp til å framskynde utbyggingen, slik at den nye vegen kan åpnes for trafikk i 2005, mot tidligere forutsatt i 2006
• I tillegg er det avsatt i alt 88,6 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen fullføres utskiftingen av ferjekaier i sambandet Refsnes – Flesnes på riksveg 83 i Kvæfjord kommune. I tillegg videreføres prosjektet riksveg 864 Internveg Berg på Senja, som ventes åpnet for trafikk i 2004
• Dagens ordning med innkreving av drivstoffavgift i Tromsø avsluttes i 2003. Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen har samarbeidet om et opplegg for videreføring av innkrevingsordningen for å finansiere en Tromsøpakke 2. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om Tromsøpakke 2 for Stortinget i løpet av høsten 2003. Siktemålet er at denne skal legges fram slik at Stortinget kan fatte vedtak i saken før Tromsøpakke 1 avsluttes, går det fram av budsjettforslaget
• Det er for 2004 avsatt 84 millioner kroner for å avslutte fellesprosjektet på Setermoen som omfatter spisemesse, varmesentral og infrastruktur
• Videreføring av opprydningstiltak i Tromsø havn, som et av pilotprosjektene for å skaffe kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved opprydningsarbeidet i forbindelse med forurensede sedimenter
• Nytt nasjonalparksenter i Reisa skal opprettes
• Tromsø fengsel utvides med 25 plasser fra sommeren 2004. Bevilgningen økes med 16.1 millioner kroner i for å dekke merutgifter til årsverk og drift
• Det er foreslått en bevilgning på 60,2 millioner kroner til videreføring av bygging av Teorifagsbygget ved Universitetet i Tromsø
• Videreføring av tusenårssteder: 31,4 millioner kroner til Hålogaland teater
• Tromsø-miljøet styrkes ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forskning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart. Bevilgningen til avlsprogrammet av torsk i regi av Fiskeriforskning styrkes med 12 millioner kroner til 22 millioner kroner, for å dekke husleie- og driftskostnader knyttet til en avlsstasjon for torsk
• Forskningsprogrammet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) var planlagt for perioden 1997-2002, men ble videreført i 2003 i påvente av avklaring av hvordan dette arbeidet skal ivaretas i framtiden. Fiskeridepartementet tar sikte på å gi tilskudd til MABIT for en ny periode 2004-2008, og i budsjettforslaget settes det av 5 millioner kroner til programmet
• Fiskeridepartementet bidro i 2003 med midler til etablering av en nasjonal marin biobank i Tromsø (Marbank), og det er satt av inntil 4 millioner kroner til å dekke etableringskostnader også i 2004
• Det settes av 1,6 millioner kroner til fiskerihavneanlegget i Skjervøy, og det gis tilskudd på i alt 7,910 millioner kroner til fiskerihavneanlegg i Badderen, Djupvik, Nord-Lenangen, og Rødsand
• Beredskapen styrkes ved at Forsvaret påtar seg å ha et fartøy med slepebåtkapasitet i området Vest-Finnmark/Nord-Troms. Videre inngår Kystverket og Forsvaret en samarbeidsavtale som betyr at det vil være et fartøy med slepebåtkapasitet i beredskap utenfor Vesterålen og Sør-Troms.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,4 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,1 prosent. Kommunene i Troms anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Troms taper marginalt på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Troms taper om lag 10 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Troms taper ca. 3 millioner kroner på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004 (systemvirkningen er om lag 16 millioner kroner).

Gratangen er den kommunen i Troms som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en nedgang på 3,3 prosent.

• Hovedårsaken til at Gratangen kommune får den laveste veksten er at kommunen taper på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002. I tillegg taper kommunen både på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen og den nye kostnadsnøkkel for rus og psykiatri.

Harstad kommune er den kommunene i Troms som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004 med på 4,7 prosent.

• Hovedårsaken til at Harstad får en høy vekst er virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002. I tillegg tjener kommunen på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen. Kommunen taper på ny kostnadsnøkkel for rus og psykiatri.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Troms hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 108 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2002 et netto driftsresultat på -0,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 58 009 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,8 prosent i 2004. Dette er en vekst som er 0,4 prosentpoeng høyere enn veksten for landsgjennomsnittet.

• Troms fylkeskommune tjener på sykehusreformen, men taper om lag halvparten på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Troms fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Troms fylkeskommune tjener om lag 3 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Troms fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 3 millioner kroner.

Finansielle indikatorer
Troms fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 740 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 019 kroner.