• Det foreslås en bevilgning på 592,9 millioner kroner til Høgskolen i Agder. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 29,3 millioner kroner. Av dette er 14,8 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 3 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Agder. Budsjettrammen er foreslått økt med 0,5 millioner kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år.
• Det foreslås en bevilgning på 9,3 millioner kroner til Mediehøgskolen Gimlekollen. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 0,5 millioner kroner. Av dette er 0,2 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003.
• I alt 115 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet Bjørndalssletta–Gartnerløkka på E18, i Kristiansand. Beløpet er fordelt med 55 millioner kroner i statlige midler og 60 millioner kroner i bompenger. Det legges opp til at Oddernestunnelen kan åpnes for trafikk i begge kjørretningene i mai 2004.
• 7 millioner kroner er avsatt til lokal prosjektorganisasjon og grunnerverv for prosjektet E39 Handeland–Feda. Beløpet dekkes av bompengemidler.
• I tillegg er det avsatt i alt 69,6 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Det blir dessuten regnet med at Vest-Agder får stilt til disposisjon 67 millioner i bompenger og tilskudd, fordelt med 51 millioner kroner til tiltak innenfor Listerpakken og 16 millioner kroner som i all hovedsak vil gå til kollektivtrafikktiltak i Kristiansand. Innenfor denne ramme videreføres Listerpakkeprosjektet riksveg 43 Aunevik–Bukksteinen. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og kollektivtrafikktiltak.
• Det vil til neste år bli videreført større rassikringstiltak på riksveg 43 Aunevik–Bukkesteinen.
• Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB opprettholder nattoget på Sørlandsbanen.
• Til den nyopprettede belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår Regjeringen til sammen 100 millioner kroner i 2004. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker Regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten
• I 2004 er fylkesvis verneplan for Slevdalsvatn planlagt etablert.
• I løpet av 2004 er verneplan for Ytre kystsone Kristiansand-Mandal planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen.
• Opprydningstiltak i Kristiansand havn vil bli videreført som et av pilotprosjektene for å skaffe kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved opprydningsarbeidet i forbindelse med forurensede sedimenter.
• I løpet av 2004 er verneplan for Ytre kystsone Flekkefjord Verneplan planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen.
• Lokal kulturminneforvaltning Kristiansand (prosjekt).
• Videreføring av tusenårssteder: 6,0 millioner kroner til Lindesnes Fyr.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Vest-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,9 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,6 prosent. Kommunene i Vest-Agder anslås å få 0,5 prosentpoeng lavere vekst i de frie inntektene i forhold til landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Vest-Agder tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Vest-Agder taper om lag 18 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Vest-Agder taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Hægebostad er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 1,2 prosent.

• Hovedårsaken til at Hægebostad kommune får den laveste veksten er at kommunen taper på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002, samt at kommunen får noe mindre skjønnsmidler i 2004 enn i 2003.

Søgne kommune er den kommunene i Vest-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004 med på 4,6 prosent.

• Hovedårsaken til at Søgne får en noe høyere vekst enn fylkes- og landsgjennomsnittet er at kommunen tjener på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002. Videre så tjener kommunen på nye kriteriedata mens den taper på innføringen av den nye sosialhjelpsnøkkelen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Vest-Agder hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2002 et netto driftsresultat på 6,8 prosent av driftsinntektene. Det gode resultatet skyldes bl.a. at mange av kommunene solgte eierandeler i Agder Energi og førte deler av salgsinntektene i driftsregnskapet. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i gjennomsnitt 47 235 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Vest-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent i 2004. Dette er 0,5 prosentpoeng svakere enn landsgjennomsnittet.

• Vest-Agder fylkeskommune taper på sykehusreformen og på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Vest-Agder fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Vest-Agder fylkeskommune taper på om lag 2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Vest-Agder fylkeskommune får et litt lavere (2 mill) nivå på skjønnet for 2004 sammenlignet med 2003.

Finansielle indikatorer
Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på –0,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 485 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.