• Det foreslås en bevilgning på 238 millioner kroner til Høgskolen i Vestfold. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 12,2 millioner kroner. Av dette er 6,5 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Vestfold
• Bevilgningen til Momentum, Nordisk festival for samfunnskunst økes fra 0,5 millioner til 2,9 millioner kroner
• Til inngangsetting av stamvegvegprosjektet E18 Kopstad–Gulli er det avsatt 165 millioner kroner, som fullt ut dekkes ved bompengemidler. Prosjektet omfatter bygging av 12 kilometer firefelts veg og er en videreføring av prosjektet Gutu–Kopstad, som stod ferdig i 2002. Utbyggingen vil føre til at E18 får sammenhengende firefelts standard mellom Eik i Buskerud og Tønsberg i Vestfold
• I tillegg er det avsatt i alt 75,3 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Vestfold vil dessuten få stilt til disposisjon 267 millioner kroner i bompenger til videreføring av Tønsbergpakken. I tillegg er det i 2004 forutsatt 180 millioner kroner til anleggstart på riksveg 311 Riksveg Øst-Vest Kjelle–Kilen
• Det er vedtatt at det skal foretas en ny gjennomgang av vernet av viktige naturområder i fylkene langs Oslofjorden – verneplan for Oslofjorden. Flere av områdene vil også ha vesentlige friluftsinteresser. Verneplanen Vestfold planlegges vedtatt i 2004
• Bevilgningen til Kaupangprosjektet økes med 1,0 millioner kroner
• Justisdepartementet har inngått avtale med Forsvarsbygg/Skifte eiendom om leie av deler av Fredriksvern verft i Stavern som justissektorens kurs og øvingssenter. Vestfold sivilforsvarskrets og hovedadministrasjonen i Utrykningspolitiet etableres i tilknytning til kurs- og øvingssenteret
• Det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samlokaliseres i Tønsberg mot slutten av 2004. Det settes av 19,5 millioner kroner til å dekke utgifter i forbindelse med nyetableringen
• Det gis 2,540 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegg i Sandefjord
• Det settes av 30 millioner kroner til farledsutbedring i Svelvikstrømmen.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Vestfold

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,1 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,8 prosent. Kommunene i Vestfold anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Vestfold tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Vestfold tjener om lag 14 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Vestfold taper på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp i 2004.

Tjøme er den kommunen i Vestfold som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 3 prosent.

• Hovedårsaken til at Tjøme kommune får en noe lavere vekst enn fylkes- og landsgjennomsnittet, er at kommunen taper på de nye sosialhjelpskriteriene.

Svelvik kommune er den kommunene i Vestfold som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004 med på 6,4 prosent.

• Hovedårsaken til at Svelvik får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 3 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen. I tillegg tjener kommunen på virkningene av de fire endringene som ble påbegynt i 2002.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Vestfold hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 93 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vestfold hadde i 2002 et netto driftsresultat på –2,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 40 243 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Vestfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,7 prosent i 2004. Dette er 1,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Vestfold fylkeskommune taper vesentlig på sykehusreformen, men vinner noe på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Vestfold fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Vestfold fylkeskommune tjener om lag 2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Vestfold fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 3 millioner kr, noe som skyldes at de særskilte tilskuddene i 2003 knyttet til sykehusreformen er trukket ut av skjønnet for 2004 .

Finansielle indikatorer
Vestfold fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 123 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner