Siktemålet med transportstøtta er å redusere dei konkurransemessige ulempene som lange transportavstandar, vanskelege transportforhold og spreidd busetnad i enkelte distrikt gir. Ordninga vil kompensere for ein del av meirkostnadene til transport som blir påførte bedrifter som ligg perifert i forhold til meir sentrale område. Det same gjeld for transport over 350 km innanfor verkeområdet. For transport mellom 350 km og 700 km blir det lagt opp til eit støttenivå avhengig av kvar føretaket er lokalisert. For transport utover 700 km blir støttenivået høgre.

Støtta må tene som kompensasjon for ekstra transportkostnader. Utmålinga av støtte vil ta utgangspunkt i ein delvis refusjon av ekstra transportkostnader for bedriftene i verkeområdet. Tiltakssona vil ikkje bli omfatta av verkeområdet for transportstøtte, ettersom ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil bli vidareført i denne sona. Godkjenning frå ESA ligg enno ikkje føre.

Korleis ordninga skal forvaltast vil departementet kome tilbake til i samband med fastsetjing av det konkrete regelverket.

Transportstøtta skal som hovudregel ikkje overstige den avgiftsauken føretaka får som følgje av omlegginga av arbeidsgivaravgifta. Ordninga vil bli fastlagd i komande forskrifter og kjem i tillegg til den eksisterande transportstøtteordninga enkelte fylkeskommunar har i dag.

Siktemålet med transportstøtta er å redusere dei konkurransemessige ulempene som lange transportavstandar, vanskelege transportforhold og spreidd busetnad i enkelte distrikt gir. Ordninga vil kompensere for ein del av meirkostnadene til transport som blir påførte bedrifter som ligg perifert i forhold til meir sentrale område. Det same gjeld for transport over 350 km innanfor verkeområdet. For transport mellom 350 km og 700 km blir det lagt opp til eit støttenivå avhengig av kvar føretaket er lokalisert. For transport utover 700 km blir støttenivået høgre.

Støtta må tene som kompensasjon for ekstra transportkostnader. Utmålinga av støtte vil ta utgangspunkt i ein delvis refusjon av ekstra transportkostnader for bedriftene i verkeområdet. Tiltakssona vil ikkje bli omfatta av verkeområdet for transportstøtte, ettersom ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil bli vidareført i denne sona. Godkjenning frå ESA ligg enno ikkje føre.

Korleis ordninga skal forvaltast vil departementet kome tilbake til i samband med fastsetjing av det konkrete regelverket.

Transportstøtta skal som hovudregel ikkje overstige den avgiftsauken føretaka får som følgje av omlegginga av arbeidsgivaravgifta. Ordninga vil bli fastlagd i komande forskrifter og kjem i tillegg til den eksisterande transportstøtteordninga enkelte fylkeskommunar har i dag.

I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene.

Dagens ordning vil bli videreført i Finnmark og Nord-Troms. Næringene fiskeri og landbruk omfattes dessuten ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler. Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene i sonene 2-4. For annen virksomhet i sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. (Eneste unntak er transportsektoren hvor EØS-regelverket gikk ikke adgang til et slikt fribeløp). I tillegg foreslår Regjeringen å legge om el-avgiften, innføre en ordning med direkte transporttøtte og å sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.

For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA notifisert en overgangsperiode over tre år for sonene 3 og 4. Overgangsordningen vil ha betydning for private og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet.

Bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Regjeringens forslag til omlegging er nærmere omtralt i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.8.

En nærmere omtale av bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften finnes også på Finansdepartementets hjemmeside. Regjeringens forslag til en ordning for direkte transportstøtte og til næringsrettede utviklingstiltak er nærmere omtalt i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet under programkategori 13.50.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene.

Dagens ordning vil bli videreført i Finnmark og Nord-Troms. Næringene fiskeri og landbruk omfattes dessuten ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler. Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene i sonene 2-4. For annen virksomhet i sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. (Eneste unntak er transportsektoren hvor EØS-regelverket gikk ikke adgang til et slikt fribeløp). I tillegg foreslår Regjeringen å legge om el-avgiften, innføre en ordning med direkte transporttøtte og å sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.

For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA notifisert en overgangsperiode over tre år for sonene 3 og 4. Overgangsordningen vil ha betydning for private og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet.

Bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Regjeringens forslag til omlegging er nærmere omtralt i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.8.

En nærmere omtale av bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften finnes også på Finansdepartementets hjemmeside. Regjeringens forslag til en ordning for direkte transportstøtte og til næringsrettede utviklingstiltak er nærmere omtalt i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet under programkategori 13.50.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

I budsjettet er det foreslått en rekke ulike tiltak i forbindelse med endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det legges opp til å beholde fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark og for fiskeri- og landbruksnæringen og tilknyttet næringsmiddelindustri. Vi har krevd tre års overgangsordning for sone 3 og 4. Regjeringen viderefører nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor reglene for bagatellmessig støtte og innfører en ny transportstøtteordning. I tillegg foreslår Regjeringen en ny satsing: Næringsrettede utviklingstiltak i de delene av landet som berøres av omlegging av arbeidsgiveravgiften.. Ramme for 2004 er 355 millioner kroner. Regjeringen legger opp til aktiv dialog med næringsliv og lokale og regionale myndigheter for å skreddersy innsatsen i hvert enkelt område. Midlene kan brukes til ulike prioriterte næringsrettede tiltak, som for eksempel samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt.

3. desember: Stortingets vedtak

Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, økes bevilgningen til næringsrettede utviklingstiltak med 145 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag for 2004. Bakgrunnen er at omleggingen av el-avgiften etter Stortingets vurdering ikke skal medregnes i kompensasjonspakken for differensiert arbeidsgiveravgift.

Stortinget har også bedt Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de kompenserende tiltakene. Stortinget legger opp til at slike generelle bransjetiltak utformes i samråd med berørt næringsliv og fylkeskommunene.

Det er enighet i Stortinget om at de resterende midlene til regionale næringsrettede utviklingstiltak bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Forpliktende handlingsplaner skal utvikles i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

I budsjettet er det foreslått en rekke ulike tiltak i forbindelse med endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det legges opp til å beholde fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark og for fiskeri- og landbruksnæringen og tilknyttet næringsmiddelindustri. Vi har krevd tre års overgangsordning for sone 3 og 4. Regjeringen viderefører nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor reglene for bagatellmessig støtte og innfører en ny transportstøtteordning. I tillegg foreslår Regjeringen en ny satsing: Næringsrettede utviklingstiltak i de delene av landet som berøres av omlegging av arbeidsgiveravgiften.. Ramme for 2004 er 355 millioner kroner. Regjeringen legger opp til aktiv dialog med næringsliv og lokale og regionale myndigheter for å skreddersy innsatsen i hvert enkelt område. Midlene kan brukes til ulike prioriterte næringsrettede tiltak, som for eksempel samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt.

3. desember: Stortingets vedtak

Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, økes bevilgningen til næringsrettede utviklingstiltak med 145 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag for 2004. Bakgrunnen er at omleggingen av el-avgiften etter Stortingets vurdering ikke skal medregnes i kompensasjonspakken for differensiert arbeidsgiveravgift.

Stortinget har også bedt Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de kompenserende tiltakene. Stortinget legger opp til at slike generelle bransjetiltak utformes i samråd med berørt næringsliv og fylkeskommunene.

Det er enighet i Stortinget om at de resterende midlene til regionale næringsrettede utviklingstiltak bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Forpliktende handlingsplaner skal utvikles i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Som et ledd i kompensasjonsordningene for differensiert arbeidsgiveravgift foreslår Regjeringen at det settes av en ramme på 355 millioner kroner for 2004 til næringsrettede utviklingstiltak. Målet med midlene er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som får økt arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Innsatsen skal medvirke til å fremme målet om å ta ut det verdiskapingspotensialet som finnes og slik sikre bosettingen i alle deler av landet. Midlene skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effekter for næringslivet og regionene.

Innretting av den særskilte innsatsen i vil bli utformet i samarbeid med de regionale partnerskapene. Næringslivet skal ha en sentral plass i dette samarbeidet. Det blir lagt til grunn at midlene kan brukes innenfor ulike sektorer og områder, for eksempel samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til at fylkeskommunene tar på seg en koordinerende rolle i dette arbeidet, og at regionene selv kommer opp med planer og prosjekter som de vil prioritere. Det er en forutsetning at næringslivets behov blir sentrale i forslagene. Det skal utvikles regionale handlingsplaner med klare prioriteringen for bruken av midlene. Regjeringen vil gå i dialog med regionene på bakgrunn av disse handlingsplanene. På bakgrunn av denne dialogen vil midlene bli fordelt på ulike tiltak.

3. desember: Stortingets vedtak

Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, økes bevilgningen til næringsrettede utviklingstiltak med 145 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag for 2004. Bakgrunnen er at omleggingen av el-avgiften etter Stortingets vurdering ikke skal medregnes i kompensasjonspakken for differensiert arbeidsgiveravgift.

Stortinget har også bedt Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de kompenserende tiltakene. Stortinget legger opp til at slike generelle bransjetiltak utformes i samråd med berørt næringsliv og fylkeskommunene.

Det er enighet i Stortinget om at de resterende midlene til regionale næringsrettede utviklingstiltak bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Forpliktende handlingsplaner skal utvikles i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Som et ledd i kompensasjonsordningene for differensiert arbeidsgiveravgift foreslår Regjeringen at det settes av en ramme på 355 millioner kroner for 2004 til næringsrettede utviklingstiltak. Målet med midlene er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som får økt arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Innsatsen skal medvirke til å fremme målet om å ta ut det verdiskapingspotensialet som finnes og slik sikre bosettingen i alle deler av landet. Midlene skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effekter for næringslivet og regionene.

Innretting av den særskilte innsatsen i vil bli utformet i samarbeid med de regionale partnerskapene. Næringslivet skal ha en sentral plass i dette samarbeidet. Det blir lagt til grunn at midlene kan brukes innenfor ulike sektorer og områder, for eksempel samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til at fylkeskommunene tar på seg en koordinerende rolle i dette arbeidet, og at regionene selv kommer opp med planer og prosjekter som de vil prioritere. Det er en forutsetning at næringslivets behov blir sentrale i forslagene. Det skal utvikles regionale handlingsplaner med klare prioriteringen for bruken av midlene. Regjeringen vil gå i dialog med regionene på bakgrunn av disse handlingsplanene. På bakgrunn av denne dialogen vil midlene bli fordelt på ulike tiltak.

3. desember: Stortingets vedtak

Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, økes bevilgningen til næringsrettede utviklingstiltak med 145 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag for 2004. Bakgrunnen er at omleggingen av el-avgiften etter Stortingets vurdering ikke skal medregnes i kompensasjonspakken for differensiert arbeidsgiveravgift.

Stortinget har også bedt Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de kompenserende tiltakene. Stortinget legger opp til at slike generelle bransjetiltak utformes i samråd med berørt næringsliv og fylkeskommunene.

Det er enighet i Stortinget om at de resterende midlene til regionale næringsrettede utviklingstiltak bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Forpliktende handlingsplaner skal utvikles i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Arbeidsgiveravgiften er i dag regionalt differensiert i fem geografiske soner. Satsen varierer fra 0 prosent for ansatte bosatt i Nord-Troms og Finnmark (sone 5) til 14,1 prosent i sentrale strøk (sone 1). Fra 1. januar 2004 vil dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift bli lagt om. Bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Regjeringens forslag til omlegging er nærmere omtralt i St. prp. nr. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.8.

En nærmere omtale av bakgrunnen for endringen i den differensierte arbeidsgiveravgiften finnes også på Finansdepartementets hjemmeside.

Arbeidsgiveravgiften er i dag regionalt differensiert i fem geografiske soner. Satsen varierer fra 0 prosent for ansatte bosatt i Nord-Troms og Finnmark (sone 5) til 14,1 prosent i sentrale strøk (sone 1). Fra 1. januar 2004 vil dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift bli lagt om. Bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Regjeringens forslag til omlegging er nærmere omtralt i St. prp. nr. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.8.

En nærmere omtale av bakgrunnen for endringen i den differensierte arbeidsgiveravgiften finnes også på Finansdepartementets hjemmeside.

I henhold ESAs statsstøtteregelverk er det tillatt å gi et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 100 000 euro over tre år uten ESAs godkjennelse. Regjeringen ønsker at en så langt som mulig skal opprettholde den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgiveravgiften differensieres som i dag innenfor dette fribeløpet. I 2004 vil fribeløpet være 270 000 kroner pr. foretak. Fribeløpsordningen er innarbeidet i forslaget til vedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden. Fribeløpsordningen vil dermed virke automatisk, dette er ikke støtte virksomhetene trenger å søke om.

Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift etter dagens sats inntil differansen mellom betalt avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. Innenfor fribeløpet på 270 000 kroner vil foretakene i sone 2 betale dagens avgiftssats for lønnsutbetalinger på inntil om lag 7,7 millioner kroner. I sonene 3 og 4 vil foretakene betale dagens avgiftssats for lønnsutbetalinger på inntil hhv. om lag 3,5 millioner kroner og om lag 3 millioner kroner, jf. regneeksemplene i tabellen nedenfor.

ESA har gjort det klart at støtten gjennom fribeløpsordningen må beregnes i forhold til en sats på 14,1 prosent. Dette gjelder også i overgangsperioden. Det lønnsgrunnlaget som det kan svares avgift for etter dagens satser (innenfor ordningen med fribeløp), vil derfor ikke påvirkes av overgangssatsen.

Tabellen nedenfor gir et eksempel på hvordan avgiften vil bli beregnet i sonene 2-4 i 2004. I eksemplet på den nye avgiftsberegningen er det beregningsteknisk lagt til grunn at det avgiftspliktige lønnsgrunnlaget i foretaket utgjør 10 millioner kroner, at de ansatte er bosatt i samme arbeidsgiveravgiftssone, og at ingen av arbeidstakerne er eldre enn 62 år. I eksemplet er det ikke tatt hensyn til at disse foretakene også kan ha nytte av den direkte transportstøtteordningen, de næringsrettede utviklingstiltakene, eller lettelsene i el-avgiften.

Radene 2 og 3 i eksemplet nedenfor viser hhv. dagens arbeidsgiveravgiftssats og avgiftssatsen i overgangsperioden. Rad 4 viser beregnet arbeidsgiveravgift med dagens avgiftssats. Omfanget av lønnsutgiftene som blir kompensert innenfor fribeløpet, og omfanget av lønnsutgiftene som blir gjenstand for en høyere arbeidsgiveravgiftssats, framgår av radene 5 og 6. Lønnsgrunnlaget som kompenseres innefor fribeløpet er slik at avgiftsfordelen (lønnsgrunnlaget multiplisert med differansene mellom 14,1 prosent og dagens sats) blir lik 270 000 kroner. På den delen av lønnsgrunnlaget som kompenseres innenfor fribeløpet, skal det beregnes arbeidsgiveravgift etter dagens avgiftssats. Radene 7 og 8 viser beregnet arbeidsgiveravgift i 2004 på hhv. det lønnsgrunnlaget som kompenseres, og det lønnsgrunnlaget som det skal beregnes høyere avgift på. Rad 9 viser samlet arbeidsgiveravgift i 2004. Sammenliknet med dagens ordning vil et foretak med 10 millioner kroner i avgiftspliktig lønnsgrunnlag få en avgiftsøkning på hhv. om lag 80 000 kroner i sone 2, om lag 123 400 kroner i sone 3 og om lag 154 000 kroner i sone 4.

Tabell: Eksempel på anslått avgiftsøkning som følge av omleggingen av arbeidsgiveravgift for et foretak med et samlet avgiftspliktig lønnsgrunnlag på 10 mill. kroner etter sone. 2004. Kroner

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

I henhold ESAs statsstøtteregelverk er det tillatt å gi et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 100 000 euro over tre år uten ESAs godkjennelse. Regjeringen ønsker at en så langt som mulig skal opprettholde den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgiveravgiften differensieres som i dag innenfor dette fribeløpet. I 2004 vil fribeløpet være 270 000 kroner pr. foretak. Fribeløpsordningen er innarbeidet i forslaget til vedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden. Fribeløpsordningen vil dermed virke automatisk, dette er ikke støtte virksomhetene trenger å søke om.

Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift etter dagens sats inntil differansen mellom betalt avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. Innenfor fribeløpet på 270 000 kroner vil foretakene i sone 2 betale dagens avgiftssats for lønnsutbetalinger på inntil om lag 7,7 millioner kroner. I sonene 3 og 4 vil foretakene betale dagens avgiftssats for lønnsutbetalinger på inntil hhv. om lag 3,5 millioner kroner og om lag 3 millioner kroner, jf. regneeksemplene i tabellen nedenfor.

ESA har gjort det klart at støtten gjennom fribeløpsordningen må beregnes i forhold til en sats på 14,1 prosent. Dette gjelder også i overgangsperioden. Det lønnsgrunnlaget som det kan svares avgift for etter dagens satser (innenfor ordningen med fribeløp), vil derfor ikke påvirkes av overgangssatsen.

Tabellen nedenfor gir et eksempel på hvordan avgiften vil bli beregnet i sonene 2-4 i 2004. I eksemplet på den nye avgiftsberegningen er det beregningsteknisk lagt til grunn at det avgiftspliktige lønnsgrunnlaget i foretaket utgjør 10 millioner kroner, at de ansatte er bosatt i samme arbeidsgiveravgiftssone, og at ingen av arbeidstakerne er eldre enn 62 år. I eksemplet er det ikke tatt hensyn til at disse foretakene også kan ha nytte av den direkte transportstøtteordningen, de næringsrettede utviklingstiltakene, eller lettelsene i el-avgiften.

Radene 2 og 3 i eksemplet nedenfor viser hhv. dagens arbeidsgiveravgiftssats og avgiftssatsen i overgangsperioden. Rad 4 viser beregnet arbeidsgiveravgift med dagens avgiftssats. Omfanget av lønnsutgiftene som blir kompensert innenfor fribeløpet, og omfanget av lønnsutgiftene som blir gjenstand for en høyere arbeidsgiveravgiftssats, framgår av radene 5 og 6. Lønnsgrunnlaget som kompenseres innefor fribeløpet er slik at avgiftsfordelen (lønnsgrunnlaget multiplisert med differansene mellom 14,1 prosent og dagens sats) blir lik 270 000 kroner. På den delen av lønnsgrunnlaget som kompenseres innenfor fribeløpet, skal det beregnes arbeidsgiveravgift etter dagens avgiftssats. Radene 7 og 8 viser beregnet arbeidsgiveravgift i 2004 på hhv. det lønnsgrunnlaget som kompenseres, og det lønnsgrunnlaget som det skal beregnes høyere avgift på. Rad 9 viser samlet arbeidsgiveravgift i 2004. Sammenliknet med dagens ordning vil et foretak med 10 millioner kroner i avgiftspliktig lønnsgrunnlag få en avgiftsøkning på hhv. om lag 80 000 kroner i sone 2, om lag 123 400 kroner i sone 3 og om lag 154 000 kroner i sone 4.

Tabell: Eksempel på anslått avgiftsøkning som følge av omleggingen av arbeidsgiveravgift for et foretak med et samlet avgiftspliktig lønnsgrunnlag på 10 mill. kroner etter sone. 2004. Kroner

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Bakgrunnen for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at gjeldende ordning er i strid med EØS-avtalens vilkår for statstøtte.

I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En revidert norsk ordning ble senere i 1999 godkjent av ESA etter en fleksibel tolkning av ESAs transportstøtteregler og av samhandelskriteriet i artikkel 61. Vedtaket hadde forbehold om at den norske ordningen skulle gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

I desember 2000 behandlet Kommisjonen en lignende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. Kommisjonen la til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn tidligere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjent sin ordning.

I juni 2002 varslet ESA Norge formelt om at de ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området. ESA signaliserte at vurderingen ville bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken.

I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket. Forhandlingene med ESA fortsatte, både på politisk og embetsmessig nivå, og ulike løsninger ble vurdert for å beholde dagens ordning.

Regjeringens strategi var i utgangspunktet å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av forhandlingene ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå ble tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil ordningen innebære ulovlig statsstøtte.

I statsbudsjettet for 2004 fremmer Regjeringen forslag om en rekke alternative tiltak og foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Regjeringens forslag til omlegging er nærmere omtralt i St. prp. nr. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.8.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

En nærmere omtale av bakgrunnen for endringen i den differensierte arbeidsgiveravgiften finnes også på Finansdepartementets hjemmeside.

Bakgrunnen for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at gjeldende ordning er i strid med EØS-avtalens vilkår for statstøtte.

I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En revidert norsk ordning ble senere i 1999 godkjent av ESA etter en fleksibel tolkning av ESAs transportstøtteregler og av samhandelskriteriet i artikkel 61. Vedtaket hadde forbehold om at den norske ordningen skulle gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

I desember 2000 behandlet Kommisjonen en lignende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. Kommisjonen la til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn tidligere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjent sin ordning.

I juni 2002 varslet ESA Norge formelt om at de ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området. ESA signaliserte at vurderingen ville bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken.

I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket. Forhandlingene med ESA fortsatte, både på politisk og embetsmessig nivå, og ulike løsninger ble vurdert for å beholde dagens ordning.

Regjeringens strategi var i utgangspunktet å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av forhandlingene ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå ble tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil ordningen innebære ulovlig statsstøtte.

I statsbudsjettet for 2004 fremmer Regjeringen forslag om en rekke alternative tiltak og foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Bakgrunnen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Regjeringens forslag til omlegging er nærmere omtralt i St. prp. nr. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.8.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

En nærmere omtale av bakgrunnen for endringen i den differensierte arbeidsgiveravgiften finnes også på Finansdepartementets hjemmeside.

Kommunene og fylkeskommunenen (den juridiske enheten) får full kompensasjon for de påløpte merutgiftene som følger av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gis full kompensasjon for merutgifter som følger både av økte lønnsutgifter og økt tilskuddsbehov til privat sektor (kommunene: private barnehager, private pleie- og omsorgsinstitusjoner og kirkelig fellesråd, fylkeskommunene: tilskudd til bilruter, fylkesvegferger, båtruter, sporveier og forstadsbaner). I tillegg kompenseres kommunale og fylkeskommunale virksomheter gjennom fribeløpsordningen.

Kompensasjonen er på i alt 963 mill. kroner for 2004, og vil i hovedsak bli gitt gjennom en økning av skjønnstilskuddet i rammetilskuddet, men også gjennom fribeløpsordningen. Når kompensasjonen legges inn i skjønnstilskuddet, vil hver enkelt kommune få en økning i inntektene tilsvarende de anslåtte merutgiftene. Kommunal- og regionaldepartementet har ovenfor fylkesmennene presisert at kommuner som taper på omleggingen av ordningen, skal få full kompensasjon. Kompensasjonen skal økes etter som satsene på arbeidsgiveravgiften trappes opp og utgiftene øker.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Kommunene og fylkeskommunenen (den juridiske enheten) får full kompensasjon for de påløpte merutgiftene som følger av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gis full kompensasjon for merutgifter som følger både av økte lønnsutgifter og økt tilskuddsbehov til privat sektor (kommunene: private barnehager, private pleie- og omsorgsinstitusjoner og kirkelig fellesråd, fylkeskommunene: tilskudd til bilruter, fylkesvegferger, båtruter, sporveier og forstadsbaner). I tillegg kompenseres kommunale og fylkeskommunale virksomheter gjennom fribeløpsordningen.

Kompensasjonen er på i alt 963 mill. kroner for 2004, og vil i hovedsak bli gitt gjennom en økning av skjønnstilskuddet i rammetilskuddet, men også gjennom fribeløpsordningen. Når kompensasjonen legges inn i skjønnstilskuddet, vil hver enkelt kommune få en økning i inntektene tilsvarende de anslåtte merutgiftene. Kommunal- og regionaldepartementet har ovenfor fylkesmennene presisert at kommuner som taper på omleggingen av ordningen, skal få full kompensasjon. Kompensasjonen skal økes etter som satsene på arbeidsgiveravgiften trappes opp og utgiftene øker.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Statlige virksomheter kompenseres for omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift. Virkningen av omleggingen er imidlertid begrenset for statlige virksomheter ettersom disse som hovedregel benytter høyeste avgiftssats også i dag. Virkningene for statlige virksomheter er innarbeidet i budsjettforslaget for 2004, jf. omtale i de enkelte fagproposisjonene.

Det foreslås også kompensasjon til virksomheter utenom staten der tilskudd over statsbudsjettet fullfinansierer staten. Slike virksomheter kan få problemer med å opprettholde aktivitetsnivået dersom det ikke kompenseres for økte utgifter til arbeidsgiveravgift i 2004 og i opptrappingsperioden fram til 2007. Størst virkning får omleggingen for de statlige helseforetakene.

Netto økning i bevilgningene til statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet med til sammen 475 millioner kroner i 2004. Av dette utgjør 84 millioner kroner økte utgifter for statlige virksomheter og 515 millioner kroner økte tilskudd, hvorav 456 millioner kroner gjelder helseforetakene. Innsparinger for statlige virksomheter som får redusert sine utgifter, er beregnet til 124 millioner kroner.

Regjeringen foreslår samtidig en administrativ forenkling ved å gå over fra sentral beregning av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige virksomhet, jf. omtale i kap. 10 i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. I omleggingen fra sentral avgiftsberegning til lokal avgiftsberegning, legges det opp til å benytte høyeste sats for beregning av avgiften, med unntak for statlige virksomheter i Finmark og kommuner i Nord Troms der nullsats skal benyttes. Dette innebærer at flere virksomheter får reduserte utgifter, jf. omtale ovenfor av de budsjettmessige konsekvensene i 2004-budsjettet. Omleggingen innebærer dessuten at arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år reduseres fra 14,1 prosent til 10,1 prosent for ansatte i statlige virksomhet som har vært gjenstand for sentral beregning. Omleggingen medfører også at det skal betales særskilt arbeidsgiveravgift på 12,5 prosent på lønnsinntekter over 16 G.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.

Statlige virksomheter kompenseres for omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift. Virkningen av omleggingen er imidlertid begrenset for statlige virksomheter ettersom disse som hovedregel benytter høyeste avgiftssats også i dag. Virkningene for statlige virksomheter er innarbeidet i budsjettforslaget for 2004, jf. omtale i de enkelte fagproposisjonene.

Det foreslås også kompensasjon til virksomheter utenom staten der tilskudd over statsbudsjettet fullfinansierer staten. Slike virksomheter kan få problemer med å opprettholde aktivitetsnivået dersom det ikke kompenseres for økte utgifter til arbeidsgiveravgift i 2004 og i opptrappingsperioden fram til 2007. Størst virkning får omleggingen for de statlige helseforetakene.

Netto økning i bevilgningene til statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet med til sammen 475 millioner kroner i 2004. Av dette utgjør 84 millioner kroner økte utgifter for statlige virksomheter og 515 millioner kroner økte tilskudd, hvorav 456 millioner kroner gjelder helseforetakene. Innsparinger for statlige virksomheter som får redusert sine utgifter, er beregnet til 124 millioner kroner.

Regjeringen foreslår samtidig en administrativ forenkling ved å gå over fra sentral beregning av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige virksomhet, jf. omtale i kap. 10 i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. I omleggingen fra sentral avgiftsberegning til lokal avgiftsberegning, legges det opp til å benytte høyeste sats for beregning av avgiften, med unntak for statlige virksomheter i Finmark og kommuner i Nord Troms der nullsats skal benyttes. Dette innebærer at flere virksomheter får reduserte utgifter, jf. omtale ovenfor av de budsjettmessige konsekvensene i 2004-budsjettet. Omleggingen innebærer dessuten at arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år reduseres fra 14,1 prosent til 10,1 prosent for ansatte i statlige virksomhet som har vært gjenstand for sentral beregning. Omleggingen medfører også at det skal betales særskilt arbeidsgiveravgift på 12,5 prosent på lønnsinntekter over 16 G.

Se også mer om differensiert arbeidsgiveravgift her.

Dersom du lurer på om din bedrift får avgiftsøkning i sone 2 - 4 kan du teste vår kalkulator her.