Den moderate veksten i norsk økonomi de siste årene har ført til svak etterspørsel etter arbeidskraft. Gjennom 2001 og inn i 2002 ble sysselsettingen redusert særlig innen deler av privat tjenesteyting. Siden har imidlertid svekkelsen på arbeidsmarkedet vært bredt basert. Samtidig med den svakere sysselsettingsutviklingen har arbeidsledigheten økt. Fra et historisk lavt nivå i 1998 på 3,2 prosent av arbeidsstyrken har arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), økt til 4,5 prosent (sesongjustert) av arbeidsstyrken i perioden juni-august i år. I internasjonal målestokk er arbeidsledigheten i Norge lav.

Erfaringsmessig tar det tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. På årsbasis anslås personsysselsettingen å falle med 0,9 prosent fra 2002 til 2003, for deretter å holde seg uendret på årsbasis fra 2003 til 2004. Det er lagt til grunn at arbeidsledigheten vil stabilisere gjennom vinteren for deretter å avta noe gjennom 2004. Som gjennomsnitt over året anslås AKU-ledigheten likevel å øke fra 4,5 prosent i 2003 til 4,7 prosent i 2004.

Se nærmere omtale av arbeidsledighet, sysselsetting og Arbeidsmarkedstiltak.

Den moderate veksten i norsk økonomi de siste årene har ført til svak etterspørsel etter arbeidskraft. Gjennom 2001 og inn i 2002 ble sysselsettingen redusert særlig innen deler av privat tjenesteyting. Siden har imidlertid svekkelsen på arbeidsmarkedet vært bredt basert. Samtidig med den svakere sysselsettingsutviklingen har arbeidsledigheten økt. Fra et historisk lavt nivå i 1998 på 3,2 prosent av arbeidsstyrken har arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), økt til 4,5 prosent (sesongjustert) av arbeidsstyrken i perioden juni-august i år. I internasjonal målestokk er arbeidsledigheten i Norge lav.

Erfaringsmessig tar det tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. På årsbasis anslås personsysselsettingen å falle med 0,9 prosent fra 2002 til 2003, for deretter å holde seg uendret på årsbasis fra 2003 til 2004. Det er lagt til grunn at arbeidsledigheten vil stabilisere gjennom vinteren for deretter å avta noe gjennom 2004. Som gjennomsnitt over året anslås AKU-ledigheten likevel å øke fra 4,5 prosent i 2003 til 4,7 prosent i 2004.

Se nærmere omtale av arbeidsledighet, sysselsetting og Arbeidsmarkedstiltak.

Årets lønnsoppgjør resulterte i lave tillegg. Betydelige overheng fra i fjor og en viss lønnsglidning gjennom året innebærer likevel at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2003 anslås til 4,5 prosent Neste år anslås årslønnsveksten til 4 prosent, som er 0,25 prosentpoeng lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at prisveksten både i år og neste år antas å bli lavere enn tidligere anslått.

Se nærmere omtale i St.meld. nr. 1 avsnitt 2.7.

Årets lønnsoppgjør resulterte i lave tillegg. Betydelige overheng fra i fjor og en viss lønnsglidning gjennom året innebærer likevel at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2003 anslås til 4,5 prosent Neste år anslås årslønnsveksten til 4 prosent, som er 0,25 prosentpoeng lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at prisveksten både i år og neste år antas å bli lavere enn tidligere anslått.

Se nærmere omtale i St.meld. nr. 1 avsnitt 2.7.

Den høye ledigheten krever stø kurs i den økonomiske politikken. Ved styrking av konkurranseevnen og lav rente kan det skapes grunnlag for nye varige arbeidsplasser.

Regjeringen vil videreføre en strategi for å stimulere arbeidsledige til aktiv jobbsøking. Dette skal skje gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk. Dette innebære å fortsette det målrettede arbeidet overfor de ledige og utviklingen av Aetat til en god rådgiver og veileder for de arbeidssøkende, videreføres. På den måten legges grunnlaget for å utnytte de mulighetene som tross alt finnes i et vanskelig arbeidsmarked.

Regjeringens forslag til bevilgning til Aetat gir grunnlag for å styrke Aetat med om lag 50 årsverk i 2004. Denne styrkingen skal blant annet bidra til å følge opp Regjeringens satsing mot fattigdom. Dette kommer i tillegg til de totalt 420 årsverkene som er tilført etaten i inneværende år og som også i 2004 vil bidra til å øke kapasiteten i Aetat etter hvert som kompetanse bygges opp blant de mange nyansatte.

I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte arbeidsrettede tiltak, istedenfor mer langvarige kvalifiseringstiltak for de ledige. Slike kortvarige arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak virker langt bedre i forhold til å få de ledige raskt tilbake i arbeid. Tiltaksnivået tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil få tilbud om et ordinært arbeidsmarkedstiltak, mens 45 000 yrkeshemmede får tilrettelagte tiltak.

Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, programområde 19.

Den høye ledigheten krever stø kurs i den økonomiske politikken. Ved styrking av konkurranseevnen og lav rente kan det skapes grunnlag for nye varige arbeidsplasser.

Regjeringen vil videreføre en strategi for å stimulere arbeidsledige til aktiv jobbsøking. Dette skal skje gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk. Dette innebære å fortsette det målrettede arbeidet overfor de ledige og utviklingen av Aetat til en god rådgiver og veileder for de arbeidssøkende, videreføres. På den måten legges grunnlaget for å utnytte de mulighetene som tross alt finnes i et vanskelig arbeidsmarked.

Regjeringens forslag til bevilgning til Aetat gir grunnlag for å styrke Aetat med om lag 50 årsverk i 2004. Denne styrkingen skal blant annet bidra til å følge opp Regjeringens satsing mot fattigdom. Dette kommer i tillegg til de totalt 420 årsverkene som er tilført etaten i inneværende år og som også i 2004 vil bidra til å øke kapasiteten i Aetat etter hvert som kompetanse bygges opp blant de mange nyansatte.

I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte arbeidsrettede tiltak, istedenfor mer langvarige kvalifiseringstiltak for de ledige. Slike kortvarige arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak virker langt bedre i forhold til å få de ledige raskt tilbake i arbeid. Tiltaksnivået tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil få tilbud om et ordinært arbeidsmarkedstiltak, mens 45 000 yrkeshemmede får tilrettelagte tiltak.

Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, programområde 19.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 50,7 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2004, en reell økning på 9 millarder kroner i forhold til 2003. Dette innebærer at det brukes om lag 16½ millarder kroner mer i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Målt i 2004-priser er merbruken av oljeinntekter den samme som i 2003.

Det faktiske uttaket av Petroleumsfondet er bestemt av det oljekorrigerte underskuddet, som er anslått til 67,8 millarder kroner i 2004.

Se nærmere omtale av Strukturelt budsjettunderskudd, budsjettbalanse, budsjettpolitikken i 2004 og handlingsregel.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 50,7 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2004, en reell økning på 9 millarder kroner i forhold til 2003. Dette innebærer at det brukes om lag 16½ millarder kroner mer i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Målt i 2004-priser er merbruken av oljeinntekter den samme som i 2003.

Det faktiske uttaket av Petroleumsfondet er bestemt av det oljekorrigerte underskuddet, som er anslått til 67,8 millarder kroner i 2004.

Se nærmere omtale av Strukturelt budsjettunderskudd, budsjettbalanse, budsjettpolitikken i 2004 og handlingsregel.

Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2003 775 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2003/2004 anslås fondet å øke til 857 milliarder kroner. Utviklingen i finansmarkedene bidrar til å gjøre anslaget usikkert.

Se nærmere Nasjonalbudsjettet 2004 kapittel 3.5.

Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2003 775 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2003/2004 anslås fondet å øke til 857 milliarder kroner. Utviklingen i finansmarkedene bidrar til å gjøre anslaget usikkert.

Se nærmere Nasjonalbudsjettet 2004 kapittel 3.5.

Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper, markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Siden 1998 har lønnsveksten i Norge vært vesentlig høyere enn hos handelspartnerne. Fram til 2000 bidro svekkelsen av kronekursen til å utlikne effekten av sterkere lønnsvekst målt i felles valuta. Styrkingen av kronen gjennom 2001 og 2002 bidro til en kraftig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. I perioden fra 1998 til 2002 økte timelønnskostnadene i norsk industri målt i felles valuta med 17 prosent mer enn hos handelspartnerne.

Det legges til grunn at kronekursen vil svekke seg i årene framover, i tråd med terminvalutakursene slik disse framsto i begynnelsen av september. Dette innebærer en svekkelse av den effektive kronekursen på vel 3 prosent i inneværende år og 3,5 prosent neste år.

Se nærmere omtale av konkurranseevne og kronekurs.

Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper, markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Siden 1998 har lønnsveksten i Norge vært vesentlig høyere enn hos handelspartnerne. Fram til 2000 bidro svekkelsen av kronekursen til å utlikne effekten av sterkere lønnsvekst målt i felles valuta. Styrkingen av kronen gjennom 2001 og 2002 bidro til en kraftig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. I perioden fra 1998 til 2002 økte timelønnskostnadene i norsk industri målt i felles valuta med 17 prosent mer enn hos handelspartnerne.

Det legges til grunn at kronekursen vil svekke seg i årene framover, i tråd med terminvalutakursene slik disse framsto i begynnelsen av september. Dette innebærer en svekkelse av den effektive kronekursen på vel 3 prosent i inneværende år og 3,5 prosent neste år.

Se nærmere omtale av konkurranseevne og kronekurs.

Siden desember i fjor har styringsrenten blitt satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng. Dette er den kraftigste rentenedgangen siden begynnelsen av 1990-tallet og gir en betydelig ekspansiv impuls mot fastlandsøkonomien. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor sterke de samlede virkningene blir og hvor raskt de kommer.

En lavere rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

• Lavere rente kan bidra til en svakere valutakurs fordi det blir mindre lønnsomt å sitte med norske kroner. Svakere valutakurs vil gjøre utenlandske varer og tjenester dyrere i forhold til norske og dermed øke etterspørselen etter norske varer og tjenester.
• Lavere rente vil kunne gi økt etterspørsel fra husholdningene. Husholdninger med gjeld får reduserte utgifter, og lavere rente gjør det mindre attraktivt å spare. Lavere renter reduserer i tillegg rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig.
• I næringslivet kan lavere rente gi positive effekter gjennom reduserte renteutgifter og lavere kostnader ved nyinvesteringer. Lavere rentekostnader i bedriftene kan også påvirke prissettingen.
• Kommuneøkonomien bedres ettersom kommunene har større rentebærende gjeld enn fordringer. I noen grad blir dette motvirket gjennom at kommunesektoren har langsiktig bindig på deler av gjelden, og at lavere rente kan gjøre det nødvendig med større avsetninger for å dekke pensjonsforpliktelsene. Det må likevel antas at redusert rente vil bedre kommunenes finansielle stilling på kort sikt.
• Høyere importpriser vil trekke opp prisveksten, og dermed bidra til å dempe innenlandsk etterspørsel.

Virkningene på etterspørselen vil bl.a. avhenge av hva aktørene i økonomien venter om renteutviklingen framover.

Siden desember i fjor har styringsrenten blitt satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng. Dette er den kraftigste rentenedgangen siden begynnelsen av 1990-tallet og gir en betydelig ekspansiv impuls mot fastlandsøkonomien. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor sterke de samlede virkningene blir og hvor raskt de kommer.

En lavere rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

• Lavere rente kan bidra til en svakere valutakurs fordi det blir mindre lønnsomt å sitte med norske kroner. Svakere valutakurs vil gjøre utenlandske varer og tjenester dyrere i forhold til norske og dermed øke etterspørselen etter norske varer og tjenester.
• Lavere rente vil kunne gi økt etterspørsel fra husholdningene. Husholdninger med gjeld får reduserte utgifter, og lavere rente gjør det mindre attraktivt å spare. Lavere renter reduserer i tillegg rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig.
• I næringslivet kan lavere rente gi positive effekter gjennom reduserte renteutgifter og lavere kostnader ved nyinvesteringer. Lavere rentekostnader i bedriftene kan også påvirke prissettingen.
• Kommuneøkonomien bedres ettersom kommunene har større rentebærende gjeld enn fordringer. I noen grad blir dette motvirket gjennom at kommunesektoren har langsiktig bindig på deler av gjelden, og at lavere rente kan gjøre det nødvendig med større avsetninger for å dekke pensjonsforpliktelsene. Det må likevel antas at redusert rente vil bedre kommunenes finansielle stilling på kort sikt.
• Høyere importpriser vil trekke opp prisveksten, og dermed bidra til å dempe innenlandsk etterspørsel.

Virkningene på etterspørselen vil bl.a. avhenge av hva aktørene i økonomien venter om renteutviklingen framover.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men representerer for en vesentlig del en omplassering av olje- og gassressursene. Petroleumsinntektene har sitt motstykke i en reduksjon i statens petroleumsformue. Skal vi ha glede av olje-og gassinntektene på varig basis, må bruken av inntektene derfor frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er et hovedmål for Statens petroleumsfond.

For å skjerme den innenlandske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Petroleumsfondet i sin helhet plassert i utlandet. Fondet er plassert i en bredt sammensatt portefølje av finansielle verdipapirer. Ved å investere Petroleumsfondet direkte i utlandet, bidrar staten til den kapitalutgangen som motsvarer overskuddet på driftsbalansen. Dette skjermer økonomien for virkninger på valutakurs og renter.

Ved å spare en vesentlig del av de løpende petroleumsinntektene i utlandet, bygges det samtidig opp finansielle reserver som kommer framtidige generasjoner til gode. Dette bidrar også til å sikre en differensiert næringsstruktur som kan opprettholdes når oljeinntektene avtar, det vil si at en unngår såkalt ”Hollandsk syke”.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men representerer for en vesentlig del en omplassering av olje- og gassressursene. Petroleumsinntektene har sitt motstykke i en reduksjon i statens petroleumsformue. Skal vi ha glede av olje-og gassinntektene på varig basis, må bruken av inntektene derfor frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er et hovedmål for Statens petroleumsfond.

For å skjerme den innenlandske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Petroleumsfondet i sin helhet plassert i utlandet. Fondet er plassert i en bredt sammensatt portefølje av finansielle verdipapirer. Ved å investere Petroleumsfondet direkte i utlandet, bidrar staten til den kapitalutgangen som motsvarer overskuddet på driftsbalansen. Dette skjermer økonomien for virkninger på valutakurs og renter.

Ved å spare en vesentlig del av de løpende petroleumsinntektene i utlandet, bygges det samtidig opp finansielle reserver som kommer framtidige generasjoner til gode. Dette bidrar også til å sikre en differensiert næringsstruktur som kan opprettholdes når oljeinntektene avtar, det vil si at en unngår såkalt ”Hollandsk syke”.