• I 2005 er den fylkesvise verneplanen for Hasseltangen-Ruakerkilen planlagt vedtatt.
• 46 millioner kroner er avsatt til prosjektet E18 Brokelandsheia – Vinterkjær. Prosjektet inngår i planene for framskyndet utbygging av E18 i Aust-Agder. Prosjektet omfatter bygging av 12,5 kilometer ny tofelts motorveg, medregnet kryss. Hele strekningen er bygd med midtrekkverk. Anleggsarbeidene er startet i januar 2002, og prosjektet åpnes for trafikk i november 2004. Statens vegvesen legger til grunn en kostnadsreduksjon for prosjektet på 50 millioner kroner i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag. Midlene i 2005 vil gå til avsluttende arbeider, tilbakebetaling av midlertidige lån og sluttoppgjør.
• Det er avsatt i alt 60 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår 4 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i den del av Kristiansandsregionen som ligger i Aust-Agder. I tillegg er det regnet med at Aust-Agder får stilt til disposisjon om lag 91 millioner kroner i bompenger til tiltak innenfor fylkesfordelt ramme, fordelt med 80 millioner kroner til tiltak innenfor Aust-Agder-pakken og 11 millioner kroner til tiltak på riksveg 9 i Setesdalen.
• Innenfor de ordinære riksvegmidlene prioriteres videreføring av arbeid på prosjektet riksveg 42 Blakstad bru. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Aust-Agder-pakken følges opp gjennom videre planlegging og grunnerverv i forbindelse med E18-prosjektet Grimstad – Kristiansand, som er et OPS-prosjekt (Offentlig-privat samarbeid), med anleggstart i 2006. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en egen proposisjon om prosjektet i løpet av høsten 2004. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak langs eksisterende E18, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger.
• Utbyggingen av riksveg 9 i Setesdalen følges opp, blant annet gjennom anleggsstart på prosjektet Ose Nord – Tveit i Bygland kommune.
• Statens vegvesen har tatt initiativ til gjennomgang av Setesdalspakka for å få en nærmere avklaring av utbyggingsstandard og kostnader. Gjennomgangen forutsettes sluttført til behandlingen av handlingsprogrammet for programmet 2006-2015.
• Innenfor forsøksmidlene prioriterer ATP-utvalget (Utvalget for areal- og transportprosjektet i Kristiansand-regionen) mindre investeringstiltak, gjennom kollektivtrafikktiltak og bygging av gang- og sykkelveger.
• Det er foreslått 13,76 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Aust-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,0 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på –0,2 prosent. Kommunene i Aust-Agder anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Aust-Agder taper på tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.
• kommunene i Aust-Agder taper på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Bykle er den kommunen i Aust-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på –4,7 pst, som er 9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Bykle taper betydelig på en tilbakeføring av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005
• Kommunen taper noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

Åmli er den kommunen i Aust-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 5,1 pst., som er 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Åmli får en høy vekst er at kommunen tjener på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Aust-Agder hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2003 et netto driftsresultat på 2,5 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 27 479 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Aust-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 pst i 2005, som er 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Aust-Agder fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men vinner på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
• Aust-Agder fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Aust-Agder fylkeskommune kommer om lag uforandret ut etter at nyere kriteriedata har blitt lagt til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på –2,0 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 674 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.