• Det foreslås en bevilgning på 157,2 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark. I forbindelse med opptrappingsplanen for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Finnmark.
• Det foreslås en bevilgning på 33,7 millioner kroner til Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla. Samisk høgskole skal administrere Nordisk samisk institutt. Budsjettrammen er derfor økt med 1,2 millioner kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen med 0,5 millioner kroner til utgivelse av lærebøker på samisk.
• I dag kan lånetakere i Lånekassen som bor og arbeider i Finnmark eller en av de syv virkemiddelkommunene i Nord-Troms, få avskrevet inntil 10 prosent av studielånet, avgrenset opp til 16500 kroner per år. For å øke tilgangen på personer med høyere utdanning i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark foreslår Regjeringen å styrke denne ordningen med 14 millioner kroner. Dette innebærer at maksimalt avskrivningsbeløp økes til 25000 kroner i 2005. Grensen på inntil 10 prosent avskrivning av studielånet per år videreføres.
• Det foreslås en bevilgning på 54,34 millioner kroner til utbygging av trafikksentralen for Nord-Norge i Vardø. Dette er i tråd med investeringsplanen. Trafikksentralen vil være operativ i 2007.
• Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet videreføres i 2005. Havforskningsinstituttet leder arbeidsgruppen som koordinerer arbeidet med utredninger knyttet til fiskeri og skipstrafikk. Kystdirektoratet og Fiskeridirektoratet bidrar også i arbeidet.
• Utbyggingen av fiskerihavn i Vadsø sluttføres i 2005.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Kjøllefjord i Lebesby kommune (3,15 millioner kroner), Bergsfjord i Loppa kommune (115 000 kroner), Måsøy i Måsøy kommune (389 000 kroner)og Gjesvær i Nordkapp kommune (700 000 kroner). Tilskuddene planlegges utbetalt i 2006.
• Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark har ansvaret for forvaltningen av kongekrabbe. Fra 2004 er det satt av en turistkvote, noe som vil bli videreført i 2005.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
• Tilskudd til selfangst videreføres i budsjettet for 2005.
• Det settes av midler til utvikling av en ferdsskriver for vågehvalfangsten.
• Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17, omfattende Vest-Finnmark, er av Regjeringen foreslått lagt til Porsangmoen.
• Øst-Finnmark Heimevernsdistrikt 18, omfattende Øst-Finnmark, etableres med distriktsstab på Høybuktmoen, Kirkenes.
• Det er satt av 9 millioner kroner til en ekstra bonusordning som skal virke til frivillig avvikling/reduksjon i reintallet.
• Vern av Varangerhalvøya er planlagt gjennomført i 2005.
• Det foreslås 4,9 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke fjellrevbestanden i Norge. Dette er samme høye nivå som i 2004. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan, bl.a. innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll og foring av fjellrev og overvåking. På Varangerhalvøya er det igangsatt et prosjekt for å redusere rødrevbestanden.
• Verneplan for rike lauvskoger i Finnmark gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner
• Samlet innsats til verdensarvsområdene på UNESCO liste øker med 1 million kroner. De norske verdensområdene er Bergstaden Røros, Bryggen i Bergen, Hjemmeluft i Alta, Urnes stavkirke og Vegaøyene.
• Det er foreslått i alt 76 millioner kroner i statlige bevilgninger til ”øvrige riksveger” i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen er det forutsatt å videreføre arbeidene med utbygging av riksveg 188 Nordkyn til helårsveg. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. Midler til planlegging blir også prioritert.
• Det er bevilget 10 millioner kroner til gjennomføring av den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen Barents Rescue i 2005. Øvelsen gjennomføres i Porsanger og Nordkapp kommune.
• Det er foreslått 111,12 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Regjeringen tar sikte på å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino. Senteret skal formidle og utveksle faglig informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske strøk.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,0 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på -0,2 prosent. Kommunene i Finnmark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Finnmark taper på at selskapsskatten tilbakeføres til kommunene og inntektsutjevningen legges om fra og med 2005.
• kommunene i Finnmark taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen.

Berlevåg er den kommunen i Finnmark som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på –3,7 pst, som er 8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Berlevåg taper er at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.
• Kommunen taper også på at selskapsskatten tilbakeføres fra og med 2005.

Hasvik er den kommunen i Finnmark som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 15,5 pst., som er 11,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Hasvik får en høy vekst er at kommunen igjen får tildelt regionaltilskuddet. Kommunen mistet regionaltilskuddet i 2004 fordi skatteinntektene i 2002 var høyere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Finnmark hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 129 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Finnmark hadde i 2003 et netto driftsresultat på –0,4 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Vadsø, Kautokeino og Karasjok ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 38 622 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,3 pst i 2005, som er 2,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Finnmark fylkeskommune vinner noe på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen.
• Finnmark fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 2,2 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 12 661 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.