• Det foreslås en bevilgning på 310,9 millioner kroner til Høgskolen i Hedmark. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Hedmark.
• Opplandske Heimevernsdistrikt 05, som omfatter Hedmark og Oppland fylker, etableres med distriktsstab på Terningmoen, Elverum, med et underlagt kommandantskap på Kongsvinger festning.
• Etableringen av Regionfelt Østlandet prioriteres, og det er i 2005 avsatt 380 millioner kroner til prosjektet.
• Det foreslås en bevilgning til nytt vern av skog på 57,2 millioner kroner, en økning på 39,2 millioner kroner i forhold til 2004. I kombinasjon med tilsagnsfullmakt på 47,7 millioner kroner gir dette en ramme for nytt skogvern på 105 millioner kroner som skal benyttes til vern og kjøp av nye områder. Frivillig vern og aktiv bruk av arealer eid av Statskog vil bli prioritert. Prosesser knyttet til pilotprosjekt for "Frivillig skogvern" pågår i Hedmark med sikte på vernevedtak i 2005.
• Det er avsatt 81 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnett) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Midlene vil blant annet bli nyttet til å fullfinansiere byggingen av prosjektet riksveg 25 Nybergsund bru, som ventes åpnet for trafikk i oktober 2005. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, bygging av gang- og sykkelveger og midler til planlegging.
• 50 millioner kroner er satt av til tiltak som skal øke kapasiteten for gods- og persontransport med jernbanen. Midlene skal blant annet benyttes til arbeid og ferdigstillelse av Roven kryssingsspor på Kongsvingerbanen. Dette arbeidet blir ferdig i 2005 og vil føre til økt kapasitet og mer fleksibel trafikkavvikling på Kongsvingerbanen.
• Spesialenheten for politisaker skal etableres fra 01.01.2005 med hovedkontor i Hamar-området. Etableringen av Spesialenheten erstatter dagens ordning med de særskilte etterforskningsorganene (SEFO).
• Avvikling av Politihøgskolens virksomhet i Nord-Odal og opprustingen av utdanningssenteret i Kongsvinger har skjedd i tråd med forutsetningene. Samtlige ansatte har fått tilbud om nytt arbeid innenfor Politihøgskolens organisasjon.
• I fylket er det etablert prosjekt mellom kriminalomsorgen og politiet med sikte på å effektivisere fangetransporten i de to etatene ved å se behovene i sammenheng, og ved å utvikle et sterkere samarbeid mellom etatene.
• Det er foreslått 64,45 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,6 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 0,4 prosent. Kommunene i Hedmark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer den lavere veksten i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• Alle kommunene i Hedmark med unntak av Hamar taper på tilbakeføringen av selskapsskatten og omlegging til symmetrisk inntektsutjevning.
• Kommunene i Hedmark taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet, og på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen.
• Kommunene i Hedmark vinner samlet sett noe på endringene i inntektssystemet som

gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av perioden 2002-2006 skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen og skatteandelen er økt.

Åmot og Trysil er de kommunene i Hedmark som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på henholdsvis 2,0 pst. og på 2,2 pst., som er vel 2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene Åmot og Trysil taper på tilbakeføringen av selskapsskatten og omleggingen av inntektsutjevningen. Kommunene taper også på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen.

Hamar er den kommunen i Hedmark som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 5,8 pst.

• Hovedårsaken til at Hamar får en høy vekst er at kommunen tjener på tilbakeføringen av selskapsskatten og på omleggingen av inntektsutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Hedmark hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Hedmark hadde i 2003 et netto driftsresultat på –0,4 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Åsnes sitt tilfelle kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 22 036 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 pst i 2005, som er 0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Hedmark fylkeskommune vinner noe på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper noe på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen.
• Hedmark fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Hedmark fylkeskommune taper noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Hedmark fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 1,5 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 702 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.