• Det foreslås en bevilgning på 1,9 milliarder kroner til Universitetet i Bergen. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 14 nye stipendiatstillinger. Budsjettrammen er foreslått økt med 28 millioner kroner i utstyrsmidler til Studentsenteret.
• Det foreslås en bevilgning på 250,4 millioner kroner til Norges handelshøgskole. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling. Budsjettrammen er foreslått økt med 3,9 millioner kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år.
• Det foreslås en bevilgning på 460,6 millioner kroner til Høgskolen i Bergen. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling ved denne høyskolen. Budsjettrammen er foreslått økt med 1,7 millioner kroner i forbindelse med utvidelse av jordmorutdanningen. Statens Dykkerskole foreslås lagt inn under høyskolen fra og med 1. januar 2005. Budsjettrammen er i denne forbindelse økt med 16,8 millioner kroner.
• Det foreslås en bevilgning på 192,3 millioner kroner til Høgskolen Stord/Haugesund.
• Det foreslås en bevilgning på 70,9 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Bergen. Budsjettrammen er økt med 0,7 millioner kroner til etterutdanning av kunstnere og utvikling av mastergrader ved kunsthøgskolen.
• I tråd med St.meld. nr. 18 (2001-2002) om høyere kunstutdanning har Utdannings- og forskningsdepartementet, sammen med Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, opprettet et stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. For 2005 er det foreslått å bevilge midler til en ny stipendiatstilling, og plasseringen avklares mellom de berørte institusjonene.
• Det foreslås en bevilgning på 38,6 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Lærerhøgskolen.
• Det foreslås en bevilgning på 28,4 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Vitenskapelig høyskole.
• Det foreslås en bevilgning på 17,9 millioner kroner til Betanien diakonale høgskole.
• Det foreslås en bevilgning på 9,5 millioner kroner til Bergen Arkitektskole.
• Det foreslås en bevilgning på 17,5 millioner kroner til Diakonissehjemmets Høgskole.
• Det er satt i gang utbygging av havbruksstasjonen på Matre. Når stasjonen står ferdig i 2006 vil norsk fiskeriforvaltning ha et moderne forskingsanlegg av høy internasjonal standard.
• Det foreslås en realøkning i bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) på 1 million kroner, for å styrke forskingsinnsatsen knyttet til fremmendstoff i sjømat.
• NIFES vil følge opp Rundebordskonferansen i Stavanger i juni 2004 mellom lakseproduserende land, og får ansvaret for å koordinere utveksling av uavhengig dokumentasjon og forskningsresultat om trygg og sunn sjømat mellom administrasjon og forskingsmiljø i forskjellige land.
• Det foreslås bevilgning til utbygging av fiskerihamn i Salthella i Austevoll kommune med 4,2 millioner kroner. Tilskuddet er planlagt utbetalt i 2006.
• Det er sett i gang arbeid med å avhende Ryvarden fyr.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseum langs hele kysten. Det blir også i 2005 gitt tilskudd til drift av nettverket.
• Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Hensikten er å øke tilgangen på risikovillig kapital til innovative prosjekter over hele landet. Fondene lokaliseres administrativt i de tre universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.
• Bergenhus Heimevernsdistrikt 09, omfattende Hordaland fylke og søndre del av Sogn og Fjordane fylke, herunder Sognefjorden sjøterritorium, etableres med distriktsstab på Bergenhus i Bergen.
• Ombygging og utvidelse av tørrdokk på Haakonsvern er planlagt startet opp. Prosjektet har en ramme på 262 millioner kroner.
• Det er foreslått at 50 millioner kroner innenfor Opptrappingsplan for psykisk helse settes av til tiltak i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Storbyene har den største hyppigheten av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og i tillegg har mange av disse dårlige levekår og får ikke den oppfølging som er ønskelig.
• Vern av Folgefonna er planlagt gjennomført i 2005 i tråd med Nasjonalparkplanen.
• Det foreslås bevilget midler til lokal kulturminneforvaltning, herunder et prosjekt i Bergen.
• Samlet innsats til verdensarvsområdene på UNESCO liste øker med 1 million kroner. De norske verdensområdene er Bergstaden Røros, Bryggen i Bergen, Hjemmeluft i Alta, Urnes stavkirke og Vegaøyene. Det er satt av midler til brannsikring av Bryggen i Bergen. Det pågående restaureringsarbeidet på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industristadmuseum i Tyssedal vil bli fullført i 2005.
• Det er satt av 45 millioner kroner (medregnet 15 millioner kroner i bompenger) til å videreføre utbedringen av E39 over Stord.
• Videre er det satt av 55 millioner kroner til fullfinansiering av ombyggingen av E39 mellom Os og Bergen på strekningen Moberg – Svegatjørn, og det legges opp til anleggstart på strekningen Sørås – Hop i Bergen.
• På E39 er det for neste år lagt opp å starte ombyggingen av Halhjem og Sandvikvåg ferjekaier i forbindelse med innsetting av gassferjer i sambandet.
• Til prosjektet E39 Romarheimsdalen (Gammelsæter – Nipetjørn) er det avsatt 30 millioner koner til utbedring av dagens veg. På en delstrekning vil vegen bli lagt i ny trase for å unngå problemer med snø og snøskred, og vegen vil her gå i en om lag 1 kilometer lang tunnel. Prosjektet omfatter i alt en strekning på 7 kilometer, og betyr blant annet at det skal bygges to nye bruer som erstatning for eksisterende bruer. Under forutsetning av endelig planavklaring legges det opp til anleggsstart i august 2005. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007.
• 57 millioner kroner er satt av til prosjektet E134 Rullestadjuvet. Av dette forutsettes 32 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter dels bygging av ny veg og dels utbedring av eksisterende veg på en 7,5 kilometer lang strekning vestover fra kommunegrensen mellom Odda og Etne. Utbedringen vil fjerne en flaskehals for tungtrafikken på stamvegruten mellom Drammen og Haugesund. Anleggsarbeidet startet i mars i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2006.
• 25 millioner kroner er foreslått i statlige bevilgninger for å sluttføre arbeidene med opprusting av Helle- og Dalevågtunnelene på E16 i Hordaland.
• Det er avsatt i alt 256 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår også 55 millioner kroner til forsøksmidler. Av forsøksmidlene utgjør 55 millioner kroner de statlige samferdselsmidlene til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet), mens 50 millioner kroner utgjør de statlige midlene til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen. I tillegg er det regnet med at Hordaland får stilt til disposisjon 204 millioner kroner i bompengemidler. Av dette inngår 88 millioner kroner til forsøket i Bergen.
• Det legges opp til anleggsstart på riksveg 544 Halsnøysambandet, og for neste år er det til dette prosjektet satt av 84 millioner kroner. Av dette utgjør statlige midler 30 millioner kroner.
• Midlene som er avsatt til rassikring vil i all hovedsak gå til å videreføre arbeidene på prosjektet riksveg 550 Syreflot – Aga i Ullensvang kommune.
• Innenfor fylkesforsøket prioriterer Vestlandsrådet mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og planlegging.
• Innenfor byforsøket prioriterer Bergen kommune midler til anleggsstart på prosjektene Kanalvegen på det kommunale vegnett og kryss Fjøsangervegen/Minde alle og Solheimsgaten. Dessuten prioriteres planlegging og mindre investeringstiltak, med hovedvekt på miljø- og servicetiltak. Bergen kommunes behandling av byggeprogrammet for 2004 i løpet av høsten kan få konsekvenser for prioriteringene i 2005. Det er derfor fortsatt knyttet usikkerhet til prioriteringene innenfor byforsøket i 2005.
• Til sammen er det forutsatt stilt til disposisjon 100 millioner kroner i statlige midler og 150 millioner kroner i bompenger til tiltak i Bergen i 2005. Mindre investeringstiltak, planlegging og grunnerverv på stamvegnettet inngår ikke forsøket.
• For 2005 er det avsatt 80 millioner kroner til Ringveg vest/Bybanen 2005, fordelt med 30 millioner kroner i statlige midler og 50 millioner kroner i bompenger. I budsjettforslaget blir det vist til at de økonomiske rammene for videreføring av Bergensprogrammet først vil bli avklart i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet for perioden 2006 – 2015. Samferdselsdepartementet er positiv til lokale initiativ til et revidert finansieringsopplegg som sikrer bygging av både Bybanen og Ringveg vest, og departementet vil komme tilbake til saken våren 2005. Departementet forutsetter da at endelig grunnlagsmateriale og nødvendige vedtak knyttet til drift av Bybanen er på plass.
• Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår Regjeringen til sammen 115 millioner kroner i 2005. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo-, Bergen-, Trondheim-, Stavanger- og Kristiansandsområdet kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten.
• Regjeringen går inn for at Jernbaneverket benytter om lag 10 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift) til planlegging og prosjektering av utbygging til to spor på strekningen Fløen – Bergen, som første trinn i utbygging av dobbeltspor Arna – Bergen.
• I Bergen fengsel og Hordaland friomsorgskontor etableres det et prosjekt for å utarbeide individuelle tiltak rettet mot unge lovbrytere i fengsel og friomsorg i samarbeid med barnevern, helse, skole og Aetat etter behov.
• Det er foreslått 50,83 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kultuposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 6,5 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 3,2 prosent. Kommunene i Hordaland anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 2,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Hordaland tjener samlet sett på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Hordaland i forhold til utslagene av tilbakeføringen av selskapsskatt og omleggingen av inntektsutjevningen. Det er særlig Bergen, Kvinnherad og Austevoll som tjener på omleggingene.

Modalen er den kommunen i Hordaland som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på –3,3 pst, som er 7,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Modalen kommune taper betydelig på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.
• Kommunen taper også på endringene i inntektssystemet som gjennomføres i perioden 2002-2006

Bergen er den kommunen i Hordaland som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 9,3 pst., som er 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Bergen kommune får en høy vekst er at kommunen tjener betydelig på omlegging av inntektsutjevningen og tilbakeføring av selskapsskatt.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Hordaland hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Hordaland hadde i 2003 et netto driftsresultat på –3,0 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Granvin og Os kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 11 803 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,3 pst i 2005, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hordaland fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men vinner noe på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m.
• Hordaland fylkeskommune tjener samlet sett noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)

Finansielle indikatorer

Hordaland fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på –0,4 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 779 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.