• Det foreslås en bevilgning på 119,2 millioner kroner til Høgskolen i Molde. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling.
• Det foreslås en bevilgning på 193,3 millioner kroner til Høgskolen i Volda.
• Det foreslås en bevilgning på 126,3 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund.
• Det blir gitt tilskudd til utbygging av fiskerihamn i Steinshamn i Sandøy kommune med 3,286 millioner kroner. Tilskuddet er planlagt utbetalt i 2006.
• Det vil bli sett i gang en prosjektorganisering av ressurskontrollen i Fiskeri­direktoratet, der regionkontorene i Troms og Møre og Romsdal får økt ansvar.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseum langs hele kysten. Det blir også i 2005 gitt tilskudd til drift av nettverket.
• Det er satt av midler til drift av fyrmuseumsnettverket. Fyrbyggermuseet i Dalsfjorden er et av museene som deltar i nettverket.
• Det er satt av midler til utvikling av en ferdsskriver for vågehvalfangsten.
• Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11, som omfatter Møre og Romsdal fylke og nordre del av Sogn og Fjordane fylke, eksklusive Sognefjorden sjøterritorium, etableres med distriktsstab på Setnesmoen ved Åndalsnes.
• I 2005 er den fylkesvise verneplanen for sjøfugl i Møre og Romsdal planlagt vedtatt samt verneplan for Smøla.
• Til arbeidet med å ta vare på de ville laksebestandene vil det bli disponert 95 millioner kroner. I 2005 er planen å komme i gang med nedkjemping av Gyrodactylus salaris i vassdrag i Romsdalsfjorden. I 2004 blir det brukt om lag 20 millioner kroner til arbeidet med å nedkjempe parasitten. I 2005 er det i tillegg lagt inn en økning på 5 millioner kroner under kap. 1400 post 21. En stor del av disse midlene vil gå til å styrke arbeidet mot Gyrodactylus salaris. Det vil i 2005 bli startet planlegging av aksjoner i Møre og Romsdal knyttet til vassdrag Romsdalsfjorden og til Driva på Sunndalsøra.
• Det foreslås økte midler til stavkirkeprogrammet. Det igangsettes restaureringsarbeid ved Grip og Kvernes stavkirker. Det foreslås også 2 millioner kroner ekstra til forsering av brannsikring av stavkirkene i Norge.
• For neste år er det foreslått en statlig investeringsramme på 100 millioner kroner for stamvegstrekningen E136 Dombås – Ålesund. Innenfor denne rammen videreføres arbeidene på strekningen Horgheimseidet – Sogge bru i Romsdalen. Prosjektet vil blant annet fjerne tre trange jernbaneunderganger med mange trafikkulykker. I tillegg legges det opp til å starte arbeidet med ombygging av ulykkespunktet Tøssesvingen, vest for Sjøholt, på Sunnmøre.
• Arbeidet med å utbedre E 39 (Kyststamvegen) ved Betna, på Nordmøre, vil fortsette med sikte at den utbedrede vegstrekningen kan åpnes for trafikk i oktober neste år.
• Det er avsatt 261 millioner kroner i statlige bevilgninger og 130 millioner kroner i bompenger og forskottsmidler til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket.
• Innenfor de ordinære riksvegmidlene legges det opp til å bruke til sammen 153 millioner kroner til å videreføre arbeidet på prosjektet riksveg 653 Eiksundsambandet. I dette beløpet inngår også 10 millioner i kommunalt tilskudd. I tillegg er det forutsatt å bruke 120 millioner kroner i bompenger til å videreføre arbeidene på vegprosjektet Imarsundsambandet, på riksveg 680.
• Det er foreslått at det neste år skal brukes 70 millioner kroner til å starte arbeidet med utbedringstiltak i tunnelene mellom Ålesund og Ellingsøy og mellom Ellingsøy og Valderøy. Tiltakene er foreløpig beregnet å koste omkring 200 millioner kroner, men dette overslaget er svært usikkert.
• I tillegg prioriteres flere mindre investeringstiltak på ”øvrige riksveger” i Møre og Romsdal, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. En del av midlene skal dessuten brukes til planlegging.
• Siviltjenesteadministrasjonen på Hustad legges ned innen utgangen av 2004, slik at all siviltjenesteforvaltning administreres fra Siviltjenesteadministrasjonen Dillingøy. Hustad leir eies av Justisdepartementet, er i god stand og har utvidelsesmuligheter. Siden Molde fengsel for tiden er stengt pga. bygningsmessige forhold og vurderes solgt, vurderer departementet Hustad leir som bedre egnet til permanent fengselsdrift. Deler av den ledige bygningsmassen ved Hustad leir vil bli benyttet til å etablere tolv lukkede fengselsplasser i løpet av andre halvår 2004, til erstatning for plassene i Molde fengsel. Videre skal det etableres en ny sentral enhet for behandling av Automatisk trafikkontroll (ATK) ved Hustad, for å øke innsatsen på dette området. De ansatte vil bli sikret tilbud om arbeid i de nye virksomhetene.
• Justisdepartementet har i samarbeid med Fiskeridepartementet sørget for at Telenor har etablert VHF-dekning i Geirangerfjorden fra 25.08.2004.
• Det er foreslått 76,54 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,1 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 1,8 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Møre og Romsdal tjener samlet sett på omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Møre og Romsdal i forhold til utslagene av omlegging av inntektsutjevningen. Det er særlig kommunene Ulstein og Sunndal som vinner på omleggingen.
• kommunene i Møre og Romsdal tjener noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet

Sande er den kommunen i Møre og Romsdal som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 1,7 pst., som er 2,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Sande kommune taper på tilbakeføringen av selskapsskatt og omleggingen av inntektsutjevningen.
• Kommunen taper dessuten på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Sandøy er den kommunen i Møre og Romsdal som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 13,5 pst., som er 9,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet

• Hovedårsaken til at Sandøy får en høy vekst er at kommunen tjener betydelig på tilbakeføringen av selskapsskatt.
• Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2003 et netto driftsresultat på 1,1 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Hareid, Herøy og Midsund kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 29 816 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4 pst i 2005, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Møre og Romsdal fylkeskommune tjener noe på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper mer på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen
• Møre og Romsdal fylkeskommune kommer om lag uendret ut av endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Møre og Romsdal fylkeskommunes frie inntekter påvirkes ikke av at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 3,3 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 884 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.