• Det foreslås en bevilgning på 300,6 millioner kroner til Høgskolen i Nord-Trøndelag. Budsjettrammen er økt med 2 millioner kroner til husleie ved Falstadsenteret. Videre er budsjettrammen økt med 0,3 millioner kroner til styrking og utvikling av lulesamisk og sørsamisk.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
• Trøndelag Heimevernsdistrikt 12, som omfatter Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, etableres med distriktsstab lokalisert til Værnes, Stjørdal.
• Landsdelskommando Sør i Trondheim legges ned for å tilpasse ledelses- og kommandostrukturen til Forsvarets nye struktur og endrede rammebetingelser.
• Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping av programmet for økt sikkerhet mot leirskred. Det foreslås bevilget midler til sikringstiltak i skredfarlige områder langs Namsen. Arbeid vil bli satt i gang i 2005 for områdene Mettebakken i Namsos, Skeismarka i Overhalla og Holobekken i Grong.
• Det foreslås økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg. Restaureringsarbeidet på Steinvikholm videreføres.
• I 2005 er den fylkesvise verneplanen for Vikanbukta planlagt vedtatt.
• Det er foreslått til sammen 130 millioner kroner til prosjektet E6 Jevika – Selli. Prosjektet omfatter bygging av 10 km ny riksveg og 11 km lokalt vegnett. Prosjektet vil avlaste Steinkjer sentrum for gjennomgangstrafikk og gjøre det mulig med miljømessig opprusting i sentrum. I tillegg bygges sammenhengende gang- og sykkelvegnett i sentrum. Anleggsarbeidene startet i januar 2002. Prosjektet er forutsatt gjennomført i to etapper. Parsellen Sneppen – Selli ble åpnet for trafikk i juli 2004, mens det har vært forutsatt at parsellen Jevika – Sneppen blir åpnet for trafikk i 2007. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å se på mulighetene for en raskest mulig utbygging av delstrekningen Jevika – Figga til firefelts veg, i samsvar med den nye stamvegnormalen. Strekningen utgjør om lag 4 km av den om lag 5 km lange parsellen Jevika – Sneppen. - En eventuell planlegging og utbygging til firefelts veg vil medføre utsettelse av deler av prosjektet. Samferdselsdepartementet har imidlertid vurdert prosjektet som så viktig for framtiden at en mulig utsettelse på grunn av endringer i utbyggingsplanene ikke bør være avgjørende for saken. Mulighetene for en løsning med fire felt må også drøftes nærmere med lokale myndigheter.
• Det er avsatt 61 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” i (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I tillegg er det regnet med at Nord-Trøndelag får stilt til disposisjon 20 millioner kroner i bompenger til Namdalsprosjektet. Innenfor denne rammen er det forutsatt at 45 millioner kroner skal nyttes til å avslutte de arbeidene som nå pågår i Namdalsprosjektet. 20 millioner kroner av dette beløpet dekkes ved hjelp av bompenger. I påvente av planavklaring og finansieringsløsning vil det bli vurdert å etablere en midlertidig tilknytning av den nye brua over Namsen til riksveg 17 via kommunalt vegnett. I forslaget blir det blant annet vist til at kommunene i området tidligere i år har gjort vedtak som gjelder Namdalsprosjektet, og som betyr en større belastning på den fylkesfordelte rammen for Nord-Trøndelag i perioden 2006-2009 enn det fylkeskommunen går inn for. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget når dette er nærmere diskutert med fylkeskommunen og kommunene. Nye anleggsarbeider vil ikke bli satt i gang før finansieringen er endelig avklart.
• Innenfor den statlige rammen til ”øvrige riksveger”, vil det bli nyttet midler til å videreføre arbeidene på strekningen Asp – Dyrstad, på riksveg 17. Denne strekningen ventes åpnet for trafikk i oktober 2005.
• I budsjettforslaget er det ellers prioritert flere investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger.
• Det er foreslått 79,62 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Nord-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Nord-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,4 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 0,2 prosent. Kommunene i Nord-Trøndelag anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Nord-Trøndelag taper på tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.
• kommunene i Nord-Trøndelag taper også på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Røyrvik er den kommunen i Nord-Trøndelag som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på –2,1 pst, som er 6,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Den lave veksten for Røyrvik kommune skyldes at kommunen taper på endringene i inntektssystemet i perioden 2002-2006.
• Kommunen taper også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen.

Høylandet er den kommunen i Nord-Trøndelag som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 5,1 pst., som er 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• En viktig årsak til at Høylandet kommune får høy vekst er at kommunen tjener på at nye kriteriedata legges til grunn ved beregning av utgiftsutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 97 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i 2003 et netto driftsresultat på 0,4 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 30 808 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Nord-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 pst i 2005, som er 2,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Nord-Trøndelag fylkeskommune vinner på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper mer på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen
• Nord-Trøndelag fylkeskommune taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Nord-Trøndelag fylkeskommune taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 1,3 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var –5 454 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.