• Det foreslås en bevilgning på 631,6 millioner kroner til Høgskolen i Stavanger. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til fire nye stipendiatstillinger. Budsjettrammen er økt med 40 millioner kroner til utstyr og 3 millioner kroner til husleie i 2005.
• Det foreslås en bevilgning på:
  • 23,3 millioner kroner til Rogaland Høgskole.
  • 13,4 millioner kroner til Misjonshøgskolen.
  • 2 millioner kroner til Høgskolen på Jæren.
• Fiskeriforskning, Norconserv, Matforsk og Stiftelsen Gastronomisk Institutt har i samarbeid overtatt eierskapet til Gastronomisk Institutt. Samarbeidet vil bli videreutviklet i 2005.
• Grunnbevilgningen til Norconserv vil bli videreført i 2005.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
• Det settes av midler til drift av fyrmuseumsnettverket. Tungenes fyrmuseum er et av museene som deltar i nettverket.
• Det er satt i gang arbeid med å avhende Obrestad fyr, og det vurderes å leie ut Eigerøy fyr.
• Rogaland Heimevernsdistrikt 08 etableres med distriktsstab i Vatneleiren, Sandnes.
• Det er foreslått at 50 millioner kroner innenfor Opptrappingsplan for psykisk helse settes av til tiltak i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Storbyene har den største hyppigheten av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og i tillegg har mange av disse dårlige levekår og får ikke den oppfølging som er ønskelig.
• Bevilgning til lokal kulturminneforvaltning, prosjekt i Stavanger. Midler bevilges også til det 5-årige grøntområdeprosjektet i Stavanger.
• For Tjensvollkrysset på E39 i Stavanger arbeides det med å komme fram til en rimeligere og enklere løsning gjennom endring av gjeldende reguleringsplan. For 2005 legges det opp til å bevilge midler til å fullfinansiere påbegynte arbeider og videre planlegging. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til prosjektet i forbindelse med budsjettet for 2006.
• I tillegg er det satt av midler til finansiering av pågående utbedringer av vann- og frostsikring i Rennfasttunnelene på E39. Bygging av 2,6 kilometer midtrekkverk strekning Hove – Osli i Sandnes kommune skal også prioriteres.
• Innenfor den rammen som er ført opp til arbeid på stamvegstrekningen Drammen – Haugesund er det avsatt midler til å omleggingen av E 134 på strekningen Liasletta – Ersland. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2005.
• Det er foreslått en statlig investeringsramme på 96 millioner kroner til ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Av dette gjelder 81 millioner kroner forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet). I tillegg er det regnet med at Rogaland får stilt til disposisjon om lag 150 millioner kroner i bompenger, forskudd og tilskudd. Av dette er 31 millioner kroner forskudd til riksveg 503 Gloppedalen, som inngår i forsøket.
• De ordinære riksvegmidlene vil gå til mindre investeringstiltak på stamvegnettet, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkelveger.
• Av bompengemidlene til "Nord-Jærenpakken" vil 70 millioner kroner bli brukt til å starte arbeid på prosjektet riksveg 44 Stangeland – Skjæveland, som i sin helhet skal finansieres med bompenger. Prosjektet omfatter bygging av 6,5 kilometer ny veg utenom Sandnes sentrum og Ganddal, samt bygging av kryss og omlegging av lokalvegsystem. Med unntak av tilkoplingene i hver ende bygges vegen med fire felt. Prosjektet legger til rette for å bygge ny godsterminal på Ganddal.
• 10 millioner kroner er prioritert til videre planlegging og grunnerverv for prosjektet riksveg 44 Omkjøringsveg Klepp.
• Det er forutsatt å bruke 8 millioner kroner i bompenger til utbygging av riksveg 45 i Gjesdal kommune. Det legges opp til å utføre utbedringen av Oltedalsbakkene på riksveg 45 i to etapper, mot tidligere èn samlet etappe. Samferdselsdepartementet er enige i at første etappe av utbedringen gjennom Oltedalsbakkene gjennomføres som det første tiltaket av utbedringen på riksveg 45.
• 8 millioner kroner i bompenger er avsatt i planlegging til delprosjekter innenfor Ryfylkepakken i 2005.
• Innenfor forsøksmidlene har Vestlandsrådet i hovedsak prioritert mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, mindre utbedringer, planlegging og bygging av gang- og sykkelveger.
• Statlige midler til tiltak på det øvrige riksvegnettet innenfor "Nord-Jærenpakken" og på riksveg 45 i Gjesdal prioriteres innenfor forsøksmidlene. Gjennom en økning av rammen til forsøket legger Samferdselsdepartementet blant annet til rette for prioritering av framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken på Hanavegen i Sandnes.
• Rassikringen av riksveg 503 i Gloppedalen videreføres gjennom forskotterte midler fra Rogaland fylkeskommune. Arbeidene ventes fullført i 2005.
• I forbindelse med bompengeinnkreving for delfinansiering av "Nord-Jærenpakken", slutter Samferdselsdepartementet seg til fylkestingets vedtak om å heve bompengetakstene fra 1. januar 2005 til 13 kroner for lette kjøretøy og 26 kroner for tunge kjøretøy, og at innkrevingen skal skje hele døgnet, alle ukedager. Økningen kommer som en følge av en vesentlig økning i den samlede kostnadsrammen for prosjektet og av at nettoinntektene er blitt lavere enn forutsatt. Det er foreløpig beregnet at dette vil gi årlige nettoinntekter på om lag 210 millioner kroner.
• Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår regjeringen til sammen 115 millioner kroner i 2005. Samferdselsdepartementet legger opp til at Osloområdet, Bergen, Trondheim, Stavangerområdet og Kristiansandsområdet kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten.
• 75 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift) er foreslått til planlegging, kjøp av grunn og igangsetting av arbeidet med utbyggingen av Ganddal godsterminal, på Jærbanen. Utbyggingen av godsterminalen vil være med på å forbedre tilgjengelig sporkapasitet for persontog mellom Ganddal og Stavanger. Utbyggingen av Ganddal godsterminal må dessuten ses i sammenheng med den planlagte utbyggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger.
• Samferdselsdepartementet går inn for utbygging av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Departementet legger til grunn at Jernbaneverket benytter om lag 65 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift) til å klargjøre prosjektet for oppstart, med sikte på mulig byggestart i 2006 og sluttføring i 2009.
• Det er foreslått 18,23 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 6,2 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,9 prosent. Kommunene i Rogaland anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 2,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Rogaland tjener på en tilbakeføring av selskapsskatten og omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Rogaland i forhold til utslagene av en tilbakeføring av selskapsskatt og en omlegging av inntektsutjevningen. Det er særlig kommuner i Stavanger-regionen som tjener på omleggingene.

Hjelmeland er den kommunen i Rogaland som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på –0,8 pst., som er 5,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Hjelmeland kommune taper betydelig på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005
• Kommunen taper på endringene i inntektssystemet som gjennomføres i perioden 2002-2006

Randaberg er den kommunen i Rogaland som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 9,4 pst., som er 5,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet

• Hovedårsaken til at Randaberg kommune får en høy vekst er at kommunen tjener betydelig på tilbakeføring av selskapsskatten og omleggingen av inntektsutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Rogaland hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 97 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Rogaland hadde i 2003 et netto driftsresultat på 0,3 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 7 869 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Rogaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 pst i 2005, som er 1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Rogaland fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen.
• Rogaland fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Rogaland fylkeskommune taper lite på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Rogaland fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 0,9 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 650 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.