• Det foreslås en bevilgning på 221,1 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling ved denne høyskolen.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavn på Søre Nekkøy i Flora kommune (650 000 kroner). Tilskuddet er planlagt utbetalt i 2006.
• Kystkultursamarbeidet mellom departementet og Sogn og Fjordane fylkeskommune vil bli videreutviklet i 2005.
• Vern av Naustdal/Gjengedal og Åfotbreen er planlagt gjennomført i 2005 i tråd med Nasjonalparkplanen.
• Til arbeidet med å ta vare på de ville laksebestandene i Norge vil det bli disponert 95 millioner kroner. I 2005 er planen å komme i gang med nedkjemping av Gyrodactylus salaris i Lærdalselva. I 2004 er den totale bevilgning på om lag 20 millioner kroner til arbeidet med å nedkjempe parasitten. I 2005 er det i tillegg lagt inn en økning på 5 millioner kroner til villaksen under kap. 1400 post 21. En stor del av disse midlene vil gå til å styrke arbeidet mot Gyrodactylus salaris.
• Samlet innsats til verdensarvsområdene på UNESCO liste øker med 1 million kroner. De norske verdensområdene er Bergstaden Røros, Bryggen i Bergen, Hjemmeluft i Alta, Urnes stavkirke og Vegaøyene.
• Det foreslås å øke midlene til stavkirkeprogrammet. Det foreslås 2 millioner kroner ekstra til forsering av brannsikring av stavkirkene. Restaureringsarbeid igangsettes på Borggund stavkirke. Det settes av midler til besøkssenter ved Borggund stavkirke, samt restaureringsarbeid på Hove kirke.
• norge.no blir fra 1.1 2005 egen virksomhet underlagt Moderniseringsdepartementet. Budsjettet foreslås satt til 11,2 millioner kroner i 2005.
• Det er avsatt midler til videreføring av prosjektet riksveg 5 Kjøsnes – Skei, stamvegrute Bergen – Ålesund med tilknytning. Prosjektet er ventet åpnet for trafikk sommeren 2006.
• Det er foreslått i alt 105 millioner kroner i statlige bevilgninger til ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. 9 millioner kroner av disse av disse midlene er knyttet til forsøket med oppgavedifferensiering i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet).
• De ordinære riksvegmidlene vil i hovedsak bli nyttet til å videreføre utbyggingen av riksveg 5 mellom Førde og Florø, der strekningene Storebru – Knapstad og Kvalvik – Grov ventes åpnet for trafikk i 2005. Hele strekningen mellom Førde og Florø vil dermed være ferdig utbygd. I alt er det satt 56 millioner kroner til riksveg 5 i 2005.
• Samferdselsdepartementet går inn for å starte rassikringen av Stedjeberget på riksveg 55 mellom Sogndal og Leikanger. Samferdselsdepartementet legger dessuten opp til å starte rassikringen av riksveg 617 på strekningen Gotteberget – Kapellneset nord for Måløy. I tillegg er det satt av midler til mindre investeringstiltak og planlegging på stamvegnettet.
• Innenfor forsøksmidlene prioriterer Vestlandsrådet mindre investeringstiltak og midler til planlegging.
• Utbygging av togradio av typen GSM-R vil neste år skje på blant annet Flåmsbanen.
• Det skal opprettes en sivil redningshelikopterbase i Florø. Justisdepartementet arbeider med forberedelsene av anbudsgrunnlaget med sikte på at oppstart av tjenesten kan skje så tidlig som mulig i 2006.
• Som en følge av strukturendringene i førsteinstansdomstolene er lokaler til Fjordane tingrett i Førde planlagt ferdigstilt i 2005.
• Regjeringen har besluttet at tilsynet med stiftelsene skal inngå som separat avdeling i det nåværende Lotteritilsynet i Førde. Det nye Lotteri- og stiftelsestilsynet opprettes fra 01.01.2005.
• Det er foreslått 110,35 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet. Rammen inkluderer 50 millioner kroner som er forbeholdt til omstilling i Årdal og Høyanger.
• Det settes av et beløp over kapittel 552 post 72 slik at Innovasjon Norge kan vurdere planene om en aktuell bedriftsetablering i Årdal.

Noen kultuposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,8 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 0,6 prosent. Kommunene i Sogn og Fjordane anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Sogn og Fjordane taper samlet sett på tilbakeføringen av selskapsskatt. Det er stor variasjon mellom kommunene i Sogn og Fjordane i forhold til utslagene av tilbakeføringen av selskapsskatt. Det er særlig kommunene Jølster, Leikanger, Naustdal og Årdal som taper betydelig, mens Aurland vinner betydelig på en tilbakeføring.

Årdal er den kommunen i Sogn og Fjordane som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på -4,4 pst., som er 8,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Årdal kommune taper betydelig på tilbakeføringen av selskapsskatt og omleggingen av inntektsutjevningen.
• Kommunen taper også noe på endringene i inntektssystemet som gjennomføres i perioden 2002-2006

Vik er den kommunen i Sogn og Fjordane som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 7,6 pst., som er 3,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Vik kommune får en høy vekst er at kommunen tjener på tilbakeføringen av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen.
• Kommunen tjener også noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 101 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2003 et netto driftsresultat på 1,3 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Flora, Aurland og Førde kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 40278 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 pst i 2005, som er 1,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Sogn og Fjordane fylkeskommune tjener på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper noe øvrige overgangordninger (eksklusiv sykehusreformen).
• Sogn og Fjordane fylkeskommune taper på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)

Finansielle indikatorer

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på –1,0 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 11 706 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.