• Det foreslås en bevilgning på 2,6 milliarder kroner til NTNU. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 17 nye stipendiatstillinger. Det er foreslått å bevilge 85 millioner kroner til utstyr til den nye universitetsklinikken i Trondheim. Budsjettrammen er samtidig økt med 7,3 millioner kroner ved at forskningsavdelingen ved VOX er overført til NTNU.
• Det foreslås en bevilgning på 507,2 millioner kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag.
• Det foreslås en bevilgning på 56,4 millioner kroner til Dronning Mauds Minne Høgskole.
• Artsdatabanken som er opprettet ved Norges teknisk-naturvitskaplige universitet, er en del av Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 4 (2000-2001) Biologisk mangfold. Finansieringen kommer fra flere departement. Bevilgningen fra Utdannings- og forskingsdepartementet vil utgjøre 6 millioner kroner i 2005.
• Utbyggingen av fiskerihavn på Kuøya sluttføres i 2005.
• Grunnbevilgningen til SINTEF videreføres i 2005.
• Det er satt i gang et forsøksprosjekt med å samordne havbruksforvaltningen, hvor vedtakskompetanse etter forurensningsloven, matloven og havne- og farvannsloven i kurante oppdrettssøknader er delegert til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag (Trøndelagsmodellen). Prosjektet er forlenget ut 2005, og vil være med som grunnlag for vurdering av eventuell samordnet saksbehandling fra 2006.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
• Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Hensikten er å øke tilgangen på risikovillig kapital til innovative prosjekter over hele landet. Fondene lokaliseres administrativt i de tre universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.
• Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping av programmet for økt sikkerhet mot leirskred. Det foreslås bevilget midler til å sluttføre sikringsarbeidet i Børsa og Buvika i Skaun kommune. Tunnelmassene fra omlegging av E39 skal nyttes direkte til sikring i disse to områdene. Sikringsarbeidene vil bli forsert for å få til dette, og få en samfunnsmessig god utnyttelse av ressursene på tvers av sektorene.
• Det er foreslått at 50 millioner kroner innenfor Opptrappingsplan for psykisk helse settes av til tiltak i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Storbyene har den største hyppigheten av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og i tillegg har mange av disse dårlige levekår og får ikke den oppfølging som er ønskelig.
• Vern av Sylane og Hyllingsdalen er planlagt gjennomført i 2005 i tråd med Nasjonalparkplanen.
• Det foreslås 4,9 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke fjellrevbestanden i Norge. Dette er samme høye nivå som i 2004. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan, bla innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll og foring av fjellrev og overvåking. En del av prosjektet er avlstasjon på Oppdal.
• Samlet innsats til verdensarvsområdene på UNESCO liste øker med 1 million kroner. De norske verdensområdene er Bergstaden Røros, Bryggen i Bergen, Hjemmeluft i Alta, Urnes stavkirke og Vegaøyene.
• Det foreslås økte midler til stavkirkeprogrammet, blant annet til videreføring av restaureringsarbeider på Røros kyrkje. Det foreslås også 2 millioner kroner ekstra til forsering av brannsikring av stavkirkene i Norge.
• Det foreslås økt bevilgning til brannsikring av Bergstaden Røros.
• Falstadsenteret: Rehabiliteringsprosjektet med en kostnadsramme på 71,6 millioner 2003-kroner, og bygningen forventes ferdigstilt i november 2005.
• Til sammen 60 millioner kroner er satt av til prosjektet E6 Skjerdingstad - Jaktøyen. Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 8 km lang strekning vest for Melhus sentrum. I tillegg inngår ny riksveg 708 mellom Melhus øst og vest, inkludert bru over Gaula, bygging av gang- og sykkelveger og lokalvegnett i Melhus sentrum. Prosjektet er blitt utvidet med midtrekkverk på deler av strekningen. Det er ventet kostnadsreduksjoner for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil i forbindelse med budsjettet for 2006 komme tilbake til størrelsen på denne reduksjonen. Riksveg 708-delen av prosjektet ble åpnet for trafikk i 2003. E6 fra Skjerdingstad til Melhus sentrum ble åpnet for trafikk i september 2004, mens strekningen fra Melhus sentrum til Jaktøyen ventes åpnet for trafikk i oktober 2005.
• Det er også satt av til sammen er 130 millioner kroner til prosjektet E6 Nordre avlastningsveg i Trondheim. Prosjektet omfatter bygging av ny veg fra Marienborg i tunnel til Ilsvika/Bynesvegen og videre langs havna fra Ila til Lademoen. Nordre avlastningsveg er lagt i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er vegen tilpasset godsterminalen for jernbanen. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2009. Av de foreslåtte midler i 2005 forutsettes 90 millioner kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
• Det er avsatt i alt 99 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår også 38 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Trondheim. I tillegg er det regnet med at Sør-Trøndelag får stilt til disposisjon om lag 15 millioner kroner i bompenger, med sikte på at midlene skal brukes til planlegging og grunnerverv i forbindelse med videre utbygging av E6 Trondheim - Stjørdal. Ut over dette er det forutsatt at bompengeselskapet stiller til disposisjon 29 millioner kroner som refusjon til Trondheim kommune for forskottering av byggingen av fylkesveger innenfor Trondheimspakka.
• Innenfor de ordinære riksvegmidlene legges det opp til å fullføre omleggingen av riksveg 30 i den sørlige delen av Haltdalen sentrum. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, bygging av gang- og sykkelveger og planlegging.
• Innenfor forsøksmidlene, det vil si et beløp på 38 millioner kroner, prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på miljø- og servicetiltak. I tillegg prioriteres midler til kollektivtrafikktiltak og bygging av gang- og sykkelveger.
• Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår regjeringen til sammen 115 millioner kroner i 2005. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo-, Bergen-, Trondheim-, Stavanger- og Kristiansandsområdet kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten.
• Det er satt av 15 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift) til byggearbeid ved Jernbaneverkets nye trafikkstyringssentral i Trondheim. I tillegg vil det over vedlikeholdsbudsjettet til Jernbaneverket bli brukt 30 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift) til dette arbeidet i 2005. Den nye sentralen vil være ferdig i 2006, i takt med utbyggingen av fjernstyring på Nordlandsbanen.
• Det er planlagt større ombyggingstiltak på Heimdal stasjon i Sør-Trøndelag. Ombyggingen finansieres innenfor en bevilgning på 80 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift), som er satt av til tiltak for å gjøre flere stasjoner og trafikknutepunkt bedre tilgjengelige for publikum. Som en del av disse tiltakene vil det blant annet bli lagt vekt på bedre informasjon og service for publikum, i tillegg til arbeid som er med på å gjøre publikumsområdene enda tryggere og mer tilgjengelig for alle.
• Mellom Trondheim fengsel og Stavne gård arbeidstreningssenter er det etablert et prosjekt (Ungfirer´n) for tilrettelagt soning og oppfølging etter løslatelse for unge lovbrytere. Prosjektet har fokus på forvaltningssamarbeidsrutiner mellom f.eks. barnevern, Aetat, ungdomspsykiatrisk team gjennom blant annet tverrfaglige seminarer. Det er etablert en forpliktende samarbeidsavtale med Trondheim kommune.
• I Trondheim fengsel, avdeling Leira, skal det igangsettes et pilotprosjekt som innebærer utvidet besøkstilbud for barn som har mor eller far i fengsel. En forutsetning for å motta besøk i besøksleiligheten er at innsatte deltar i et veiledningsopplegg for å øke foreldreferdigheten og styrke foreldrerollen slik at barnas behov ivaretas.
• Det er satt av 3,3 millioner kroner til arkeologiske utgravinger i forbindelse med bygging av nytt servicebygg, Vestfrontplassen, Nidarosdomen
• Det er satt av 14,5 millioner kroner til utstilling av Riksregaliene, Erkebispegården
• Det er foreslått 67,32 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Sør-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,4 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,1 prosent. Kommunene i Sør-Trøndelag anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• Kommunene i Sør-Trøndelag tjener samlet sett på omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Sør-Trøndelag i forhold til utslagene av tilbakeføring av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen. Dette er i særlig grad Trondheim kommune som tjener på omleggingene.
• Kommunene i Sør-Trøndelag tjener noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Klæbu er den kommunen i Sør-Trøndelag som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 0,1 pst., som er 4,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Klæbu kommune taper på tilbakeføringen av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005
• Kommunen taper også på endringene i inntektssystemet i perioden 2002-2006 og at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen
• kommunen tjener på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Tydal er den kommunen i Sør-Trøndelag som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 11,3 pst., som er 7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet

• Hovedårsaken til at Tydal kommune får en høy vekst er at kommunen får regionaltilskudd i 2005, noe den ikke fikk i 2004.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2003 et netto driftsresultat på 0,8 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Roan kommunes tilfelle ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 17 530 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 pst i 2005, som er 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Sør-Trøndelag fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen.
• Sør-Trøndelag fylkeskommune tjener samlet sett noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Sør-Trøndelag fylkeskommune taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 3,8 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 13 198 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.